Robert Andrew Hughes

Jeg bor i Oslo, en taxitur på ca. ti minutter fra sentrum. På kveldstid/natt i helgen, må jeg vente opptil en time på å få en taxi, og må da stå ved en taxiholdeplass. 

På vei til holdeplassen, og mens man venter, er det ofte trusler om vold, tilbud på kjøp av narkotika og prostituerte. 

Jeg er en voksen mann, men er allikevel redd. Jeg føler det utrygt og belastende. Det er mange episoder i sentrum på nattestid, og det faktum at jeg ikke kommer meg hjem fordi det privilegiet det er å få kjøre drosje, kun er forbeholdt noen få som skal tjene mye på kort tid.

I perioden Uber var etablert i Oslo, må det ha vært en sammenheng mellom det faktum at de hjalp til med å kjøre folk hjem, og mindre vold og utrygghet, det var i alle fall slik jeg opplevde det.

Andre jeg kjenner har samme erfaringer, men kan i tillegg til legge til voldtektsforsøk i perioden de har ventet på drosje.

Å bruke tjenester som den levert av Uber og andre, betyr det at flere kommer seg raskt hjem, trygt hjem og at en kommer seg hjem til en pris langt under de 3-400 kronene en drosjetur på ti minutter koster idag.

Jeg mener kravet til løyve er et gammeldags krav som henger igjen fra tiden samfunnet i stor grad var detaljstyrt, grunnet knappe ressurser, som for eksempel fra den tiden Norge var styrt med planøkonomi, som i utgangspunktet er en udemokratisk måte å styre økonomien på.

Løyve, et annet ord for tillatelse/godkjenning, betyr med andre ord at staten ved fylkeskommunene skal detaljstyre hvem som skal ha tillatelse til å kjøre noen hjem.

I dag er det løyve for å kunne selge øl og sprit på restauranter og utesteder, det er løyve for å selge mat også videre. Mange tradisjonelle yrker det var løyveplikt for har blitt erstattet med meldeplikt, i og med at risikoen ved å ikke detaljstyre er liten, men myndighetene ønsker å ha kontroll på hvem som gjør hva.

Løyve er etter min mening ikke nødvendig i dagens samfunn, myndighetene trenger ikke gi tillatelser eller godkjenninger for at noen skal kunne livnære seg av å være sjåfør for andre.

I dag er løyveordningen en lukrativ ordning, der løyvehavere tjener store summer på å sitte på flere løyver, leie ut løyver og ansette sjåfører på løyvene sine. Ordningen er udemokratisk.

Løyveordningen foreslås opphevet i sin helhet, alternativt kan den erstattes med en meldeplikt.

Kjøreseddel gis av politiet, og er en seddel som sier noe om at en person er egnet eller ikke til å drive persontransport. Dette er etter min en god ordning, som burde beholdes. Dette tilsvarer hva Uber i sin tid krevde av sine sjåfører, en vandelsattest.

Jeg mener at krav til kjentmannsprøve og lignende er unødvendig, da dagens, og morgendagens teknologi i større og større grad bruker applikasjoner med GPS og kjøreruter beregnet i sanntid med tanke på raskeste vei. Personlige erfaringer i dag med mange taxisjåfører er at disse bruker kartbøker eller sin kjentmannskunnskap, og ender opp med å sitte i lange køer eller å kjøre omveier. Kartløsningen Uber brukte i Norge, gjorde at kunden kom seg frem til avtalt sted raskest mulig, og jeg anser at denne teknologien også vil ta over på sikt.

Kjøreseddel burde kreves, men kravene burde likevel ikke være så strenge at det tar unødvendig lang tid og at det koster unødvendig mye å få denne seddelen.

Samfunnet utvikler seg, og vi deler stadig mer. Det er i større grad nyttig å dele bilen med flere, slik som samkjøring, en tjeneste jeg forsøkte via Uber i San Francisco, her delte jeg bil med flere og det fungerte bra.

En annen vinkling er å dele på kostnader til kjøp av ny, miljøvennlig bil. Dersom flere kan kjøre, vil flere også kunne bytte ut gamle biler med nye mer miljøvennlige biler, og kunne finansiere et bilbytte med å kjøre andre hjem. 

I flere av mine turer til USA der jeg stort sett kjører i Uber, har jeg hatt interessante samtaler med sjåførene. Sjåførene er stort sett mennesker som ellers ville vært utenfor arbeidslivet. Flere hadde nylig mistet sin jobb og kunne fortelle at det var derfor de hadde begynt å kjøre. På den måten så kunne de holde seg i arbeid og tjene penger uten å gå på "welfare", altså NAV. 

I diskusjonen med regulering, glemmer ofte å stille spørsmålet, er det samfunnsøkonomisk?

Hvis flere kommer seg ut i arbeid og har mulighet til å tjene penger, enten som fulltid, deltid eller sporadisk kjøring, vil samfunnet som helhet tjene på dette.

Ved å regulere området, kan noen drosjesjåfører leve av dette som en heltidsjobb, men som de selv sier, så sitter de i bilen store deler av dagen og venter på kunder med bilen på tomgang. Det er hverken samfunnsøkonomisk eller miljøvennlig, dessuten er det kunden, altså meg og deg som sitter igjen med regningen for ventetid og dieselutgifter til tomgangskjøringen. 

Ved å deregulere, og tenke på hva kunden først og fremst trenger, vil samfunnet som helhet tjene på dette. Noen drosjeeiere og sjåfører må nok omstille seg og finne andre yrker. Det kan være bra, da det sitter mange sjåfører i drosjene i dag som er høyt utdannet og dermed aktuelle for andre yrker.

Fremtiden kommer til å bli styrt av markedet, det er den eneste måten økonomien vokser på, og den mest demokratiske måten å regulere på. Markedet selv regulerer behovet - ikke fylkeskommune eller politikere. Ved å deregulere dette markedet, vil nye bedrifter få mulighet til å etablere seg, tjenestene vil bli mer intelligente og kostnadseffektive, og kunden vil være i fokus.

EU beskriver fri flyt av varer og tjenester slik:

The free movement of goods is one of the four fundamental freedoms of the EU – together with services, capital and people – and a cornerstone of the single market. The rationale of an open market throughout the EU has always been to assist economic growth and competitiveness and therefore promote employment and prosperity. 

Norske myndigheter må fokusere på fri flyt av varer og tjenester, og prioritere økonomisk vekst.