Dato: 28.01.2025 Svartype: Med merknad Svar til høringsnotat om unntak fra innleieregler: Jeg ønsker med dette å gi mitt høringssvar til høringsnotatet om det foreslåtte unntaket fra regelverket om innleie. Det er skuffende og ikke minst overraskende at unntaket ikke inkluderer selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak eller AS der eier er eneste ansatt (enpersonsforetak). Undertegnede har deltatt i 3 møter med statssekretær Hopsø hvor han og/eller hans team har forsikret at effekten på selvstendig næringsdrivende har vært fullstendig utilsiktet, og at de skal finne en løsning som gjør at selvstendige kan få tilgang til innleie på lik linje med konsulentselskaper. Videre er det mitt klare inntrykk at høringsnotatets konklusjon er nærmest styrt av et forhåndsbestemt utfall, og at flere av vurderingene som gjøres i notatet, og som er av sentral betydning, kun diskuteres overfladisk. Særlig med tanke på det som høringsnotatets 2.2; det oppleves det som en selvmotsigelse at notatet likevel eksplisitt sier i 3.3.3.1 skriver at “ Tjenestekjøp fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, vil fortsatt måtte organiseres som oppdrag eller direkte ansettelse. ”. Jeg stiller også spørsmål til hvordan departementet har vurdert de innspill som har kommet fra bransjen, og kanskje særlig i de innspillsmøter som ble avholdt i oktober 2024, som en del av de ovenfor nevnte møter med statssekretær Hopsø. Det mangler jo heller ikke akkurat på innspill fra bransjen på andre måter, så problemstillingen er mer enn godt nok belyst i så måte. I dag er innleie det vanlige i norsk IT-/IKT-bransje, og skillet mellom innleie og oppdrag er både kunstig og upraktisk. Å forhåndsspesifisere IT-utvikling med et detaljert omfang/scope, en fastsatt leveransedato og til en fastsatt pris er nærmest en antikvarisk måte å jobbe på. Selv om de fleste virksomheter ønsker å ha en høy andel fast ansatte, er det nødvendig å kunne benytte seg av konsulenter i perioder. Det gir virksomhetene en Fle Et AS med én ansatt og et konsulentselskap med 100 ansatte har veldig mange likhetstrekk: de betaler skatt på lønn, skatt på overskudd (til og med forskuddsskatt), utbytte fra virksomheten beskattes likt, det er krav til et minimum av pensjonsordninger, de/den ansatte er med i sykelønnsordninger, selskapet må betale arbeidsgiveravgift. En selvstendig konsulent med et AS vil dog erfaringsmessig ha bedre pensjons- og forsikringsordninger enn om vedkommende hadde vært ansatt i et større konsulentselskap. Lønnen er også bedre. Konsulentselskaper som eksempelvis Sopra Steria og Knowit har utenlandske eiere, og eierne har naturligvis en forventning om profitt. Utenlandske eiere betyr at utbyttene forsvinner ut av landet. Dessuten betyr profittkravet at det er konsulentene som ryker først i dårligere tider dersom marginkravet står i fare for å ikke nås. Her kan det litt flåsete sagt virke som at departementet antar at alle som driver eget er kjeltringer som har til hensikt å omgå loven. Alternativt utviser departementet grov inkompetanse på det området som det har ansvar for å regulere. Høringsnotatets 2.1 sier blant annet følgende: “ Departementet har hjemmel til å gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 1-4 første ledd .… Formålet var blant annet å sikre at virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstaker, ikke baserer sine tjenester på ubegrenset bruk av innleid arbeidskraft, for eksempel med sikte på å unngå tradisjonelt arbeidsgiveransvar, jf. Prop. 74 L (2011–2012) side 52. ” Videre, i høringsnotatets 3.2.1 skriver departementet at “ ...det åpnes for en ny mellomkategori mellom det å være arbeidstaker og oppdragstaker, som i seg selv reiser prinsipielle spørsmål, samt risiko for omgåelser og utilsiktede konsekvenser. ” Dersom en selvstendig konsulent har et AS der kun vedkommende er ansatt, er forholdene som nevnt ovenfor så godt som like med de i et konsulentselskap med flere ansatte. Eksisterende regler om skatt, pensjon, arbeidsgiveravgift, m.m. regulerer nettopp disse forholdene. Ansvarsforsikring gjør at selskapet dekker sitt arbeidsgiveransvar og objektive erstatningsansvar. Det vil alltid, i sikkert aller bransjer, være noen som ønsker å unndra seg regler for egen vinning. Men dersom det eksempelvis er bekymring rundt arbeidsgiveransvaret så er det nettopp det som må reguleres godt nok - ikke stenge ute mange tusen selvstendige fra å drive en ærlig og nyttig virksomhet som kan legge grunnlaget for nye muligheter, som gjør at de som driver har et godt liv med mestringsfølelse og work/life harmony. Hvorfor skal det være utenfor å drive konsulentvirksomhet alene? Hvorfor er det bedre å være to stykker, tre stykker, fire stykker? For mange er det ekstra lønnsomhet og overskudd i å drive som selvstendig - overskudd i form av økonomi eller i form av ledig tid. Noen kanskje bruker det til å starte en ny virksomhet, som kanskje spinner videre til å bli noe større, noe som kan gi jobb til fler. Andre kan bruke tiden sin på prosjekter hos i for eksempel Prospera-nettverket. Hva er så mye bedre med et såkalt trepartsforhold? Eller spurt annerledes: for hvem? For LO og Arbeiderpartiet, fordi at det mulig kan gi fler LO-organserte, som i sin tur medfører mer penger for LO å funde Arbeiderpartiet med? Husk bare at de som er ansatt i IKT-bransjen trolig heller organiserer seg i forbund som Abelia, Tekna, Econa osv. Oppsummert så vil det foreslåtte unntaket gjøre at bedrifter med kun én ansatt diskrimineres og stenges ute fra markedet som virksomheter med fler ansatte har tilgang til. Jeg mener derfor at unntaket må inkludere også disse virksomhetene, på en måte som gjør at de får tilgang til å levere innleie på lik linje med alle andre. Kanskje unntaket i foreslått form til og med strider mot Grunnlovens §110? Bjørn Fredrik Christensen Integri Consulting AS Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"