Dato: 29.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra NHO: Forslag om opprettelse av partssammensatt arbeidsgruppe og midlertidig unntak fra godkjenningsordning for bemanningsforetak som driver utleie av rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT 1 Innledning Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til høringsnotat av 18. desember 2024 om forslag om opprettelse av partssammensatt arbeidsgruppe og midlertidig unntak fra godkjenningsordning for bemanningsforetak som driver utleie av rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT. Høringssvaret er utarbeidet på vegne av NHO med landsforeninger. Nedenfor følger NHO-fellesskapets hovedsynspunkter til departementets høringsbrev. 2 Kort om bakgrunnen Fra 1. januar 2024 ble det innført godkjenningsordning for bemanningsforetak. Fra samme tidspunkt ble arbeidsmiljølovens (aml.) presisert og det ble innført en presumsjonsregel for arbeidstakerklassifisering, jf. aml. § 1-8 (1). Endringene har enkeltvis og samlet aktualisert spørsmål omkring adgangen til arbeidsutleie for enkeltpersonforetak og/eller aksjeselskap, som kun består av én person, hvor vedkommende kan være eneeier og utfører arbeid. Flere av disse har lang erfaring og har opparbeidet seg nøkkelkompetanse innenfor bransjen, herunder innenfor olje- og gassnæringen, fornybarnæringen og industrien. De tilfører svært verdifull kompetanse til kundenes prosjekter. Samtidig opparbeider de seg ny kompetanse som kan brukes for å løse nye prosjekter hos andre kunder. Virksomhetsmodellen bidrar derfor til både innovasjon og konkurransekraft i norske virksomheter. NHO mener derfor at det er svært uheldig at denne gruppen, som følge av lov-/forskriftsendringene, i realiteten er avskåret fra å levere sine tjenester gjennom innleiemodellen. 3 Problemstillingen er ikke begrenset til IKT-konsulenter Departementet skriver i høringsnotatet (punkt.2.2) at det særlig er IKT-konsulenter som er berørt av regelendringene. Samtidig ber departementet om tilbakemelding på om tilsvarende problemstillinger har oppstått innenfor andre bransjer. NHO erfarer at problemstillingen ikke er begrenset til IKT-bransjen. Problemstillingen er relevant for en rekke bransjer som strekker seg fra olje- og gassnæringen, fornybarnæringen, finansnæringen og den øvrige landbaserte industrien. Dette gjelder for eksempel ingeniører som igjen leverer spesialkompetanse innenfor en rekke ulike disipliner, herunder subsea, automasjon, instrument, elektro, telecom, sikkerhet, prosess og planlegging m.fl. NHO er enig med departementet i at det er behov for ytterlige kunnskap om rådgivnings- og konsulentbransjen. Det er derfor positivt at departementet ønsker å lyse ut et forskningsprosjekt, men det er viktig at prosjektet ikke er begrenset til IKT, men konsulent- og rådgivningsnæringen generelt. 4 Departementets forslag løser ikke utfordringen Departementet har i høringsnotatet punkt 3.3 foreslått et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak. NHO mener det er positivt at departementet foreslår konkrete tiltak, men vil peke på at forslaget ikke møter de utfordringer berørte aksjeselskap / enkeltpersonforetak har i møte med regelverket. NHO vil for det første peke på at forslaget om midlertidig unntak for godkjenningsordningen foreslås begrenset til rådgivnings- og konsulenttjenester innenfor IKT. Som redegjort for i høringssvaret punkt 3 ovenfor, erfarer NHO at problemstillingen(e) gjør seg gjeldende utover IKT-tilfellene. Selv om NHO forstår behovet for kunnskapsinnhenting, er det klare holdepunkter for at problemstillingen berører en rekke andre spesialister, herunder ingeniører m.fl. At disse ikke skal gis en midlertidig løsning forut for kunnskapsinnhentingen er uheldig. NHO oppfatter at problemstillingen er relevant for rådgivere og konsulenter som er omfattet av spesialistunntaket, jf. forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 3. Et midlertidig unntak bør derfor utformes slik at det innholdsmessig sammenfaller med spesialistunntaket. Departementet peker selv på at rådgivnings- og konsulentbransjen er mindre risikoutsatt, slik at hensynet bak godkjenningsordningen ikke gjør seg like gjeldende. NHO er enig i dette. Samtidig kan virkningen av å begrense forslaget til IKT få store konsekvenser for andre spesialister. Disse må forholde seg til usikkerhet, tap av oppdrag og inntekt, og vil i ytterste konsekvens være tvunget til å avvikle virksomheten. NHO vil derfor sterkt anmode departementet om at unntaket gis sammenfallende anvendelsesområde som spesialistunntaket, jf. forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 3. Dette i påvente av et kunnskapsgrunnlag / rapport fra arbeidsgruppen. NHO antar at kunnskapsgrunnlaget / arbeidsgruppen vil gi departementet et godt grunnlag for å kunne beslutte fremtidig regulering. Å begrense unntaket til IKT vil utgjøre en uheldig særbehandling av en spesialistgruppe. For det andre løser ikke forslaget den grunnleggende problemstillingen knyttet til gruppens klassifisering innenfor arbeidsmiljølovens rammer. NHO mener at departementet, i tillegg til et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen, må gi en midlertidig regulering som gir gruppen rettigheter og plikter etter arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak (aml. § 14-12). Dette frem til kunnskapsgrunnlaget og arbeidsgruppens rapport er overlevert departementet. NHO har ikke tilstrekkelig faktisk grunnlag for å vurdere alle sider knyttet til problemstillingene som reises, men vil kort peke på departementets beskrivelse i høringsnotatet punkt 2.2, hvor departementet skriver: " Etter det departementet har fått opplyst, løses IKT-utviklingsprosjekter ofte ved at oppdragsgiver engasjerer eksterne IKT-konsulenter for å skaffe nødvendig IKT-kompetanse. Konsulentene inngår ofte som en del av oppdragsgivers IKT-team, og jobber side om side med oppdragsgivers egne ansatte. Departementet har fått innspill om at det har vært en utvikling der bransjen i stor grad har gått bort fra å benytte entreprise- og oppdragskontrakter, blant annet fordi det er behov for at konsulentene arbeider integrert under oppdragsgivers ledelse og kontroll. Det vises også til at det er vanskelig å definere oppdraget klart på forhånd, ettersom prosjektene er komplekse, og at det derfor er behov for smidige gjennomføringsmodeller. For konsulentene er det ofte heller ikke ønskelig å påta seg resultatansvar for prosjektet. Departementet oppfatter at dette er bakgrunnen for at det har skjedd en dreining i måten IKT-prosjekter organiseres på, fra entreprise- og oppdragskontrakter til innleie av arbeidskraft. Oppdragsgivere opplyser at de opplever det som risikofylt å engasjere konsulenter utenfor innleiemodellen, blant annet på grunn av risiko for krav om fast ansettelse som følge av feilklassifisering som oppdragstaker, samt eventuelle sanksjoner fra Arbeidstilsynet " Departementet peker på kompleksiteten knyttet til gjennomføringen av prosjektene, herunder at denne gjør det vanskelig å definere oppdraget klart på forhånd. At en rådgiver/konsulent ofte ikke ønsker å påta seg et resultatansvar er forståelig, blant annet i lys av det økonomiske ansvaret som kan påhvile et slikt ansvar. Innleiemodellen synes derfor å ivareta begge parters behov for forutberegnelighet i disse tilfellene. Selv om oppdragstaker er organisert som et AS, som kun består av én person (aksjeeier) som utfører arbeid ute hos kunden, gir modellen vedkommende vern, bl.a. ved at innleie bare er lovlig på nærmere angitte vilkår, jf. bl.a. forskrift om innleie fra bemanningsforetak, § 3 (1) bokstav b. Vedkommende er i tillegg gitt vern gjennom arbeidsmiljølovens regler om likebehandling (§ 14-12a), krav om fast ansettelse ved arbeid utover tre år (§ 14-12 (3) og fast ansettelse/erstatning ved brudd innleiereglene (§ 14-14). På den ene siden gir modellen oppdragsgiver forutsigbarhet omkring klassifisering, bl.a. ved at oppdragsgiver kan forestå arbeidsledelsen og opprettholde resultatansvaret for prosjektet. En slik forutsigbarhet er særlig nødvendig i lys av endringene i aml. § 1-8 (arbeidstakerbegrepet og presumsjonsregelen). NHO vil peke på at departementet har forskriftshjemmel til helt eller delvis å gi arbeidsmiljølovens bestemmelser anvendelse for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, jf. aml. § 1-4 (1). NHO ber derfor om at departementet, på samme måte som for godkjenningsordningen, vedtar en midlertidig ordning for at innleie fra bemanningsforetak får anvendelse ved kjøp av tjenester for enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person. Dette i påvente av et kunnskapsgrunnlag og arbeidsgruppens rapport. Unntaket bør utformes slik at det innholdsmessig sammenfaller med spesialistunntaket i forskrift om bemanningsforetak § 3. 5 Partssammensatt arbeidsgruppe Departementet foreslår at det kan være hensiktsmessig å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe. NHO støtter forslaget, men ber samtidig om at det i påvente av kunnskapsgrunnlaget og arbeidsgruppens innstilling gis midlertidige unntak, som beskrevet i vårt høringssvar punkt 4 ovenfor, for at berørte aksjeselskap / enkeltpersonforetak gis rammevilkår for å sikre videre drift og oppdragsgivere tilgang til nødvendig spesialkompetanse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
