Om det midlertidige unntaket
Det foreslåtte unntaket ser ikke ut til å løse den grunnleggende problemstillingen. Som departementet selv erkjenner, vil unntaket ikke avhjelpe i tilfeller der partene ønsker at konsulentbistanden skal gjennomføres som innleie (side 17 i høringsnotatet):
"Tjenestekjøp fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, vil fortsatt måtte organiseres som oppdrag eller direkte ansettelse."
Som Mossige skrev i Finansavisen [1] for nesten et år siden, er innleie normen i norsk IT-bransje. Oppdragsavtaler er en uønsket tilknytningsform for begge parter. At unntaket ikke ser ut til å løse den grunnleggende problemstillingen er også påpekt av Molberg (H) i et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren [12] og av Mossige i en mediesak på shifter.no [13].
"Tjenestekjøp fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, vil fortsatt måtte organiseres som oppdrag eller direkte ansettelse."
Som Mossige skrev i Finansavisen [1] for nesten et år siden, er innleie normen i norsk IT-bransje. Oppdragsavtaler er en uønsket tilknytningsform for begge parter. At unntaket ikke ser ut til å løse den grunnleggende problemstillingen er også påpekt av Molberg (H) i et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren [12] og av Mossige i en mediesak på shifter.no [13].
Store og små konsulentselskaper
Ved å fastholde at tjenestekjøp fra ENK/1AS må organiseres som oppdrag opprettholdes en konkurransevridning i større selskapers favør, ettersom disse kan benytte seg av innleieavtaler.
Enkelte store konsulentselskaper omgår regelverket ved å klassifisere seg som produksjonsbedrifter, selv når primærvirksomheten åpenbart er utleie av konsulenter [2]. Som Ørjasæter påpekte i digi.no, favoriserer kompliserte regelverk to grupper: de med råd til juridiske utredninger og de som gir blanke [3].
Disse to punktene fører til at små selskaper, og spesielt ENK/1AS, taper i markedet. Store internasjonale konsulentselskap er blir de store vinnerne, men ikke fordi de nødvendigvis leverer bedre tjenester (innleie/oppdrag/enterprise).
Enkelte store konsulentselskaper omgår regelverket ved å klassifisere seg som produksjonsbedrifter, selv når primærvirksomheten åpenbart er utleie av konsulenter [2]. Som Ørjasæter påpekte i digi.no, favoriserer kompliserte regelverk to grupper: de med råd til juridiske utredninger og de som gir blanke [3].
Disse to punktene fører til at små selskaper, og spesielt ENK/1AS, taper i markedet. Store internasjonale konsulentselskap er blir de store vinnerne, men ikke fordi de nødvendigvis leverer bedre tjenester (innleie/oppdrag/enterprise).
Informajonsinnhenting
Det er positivt at departementet ønsker mer kunnskap om bransjen. Men problemstillingen allerede er grundig belyst gjennom:
For konsulenter som mister jobben er ikke opprettelsen av en arbeidsgruppe og et forskningsprosjekt, ett år på etterskudd, tillitsvekkende. Om departementet har behov for ytterligere informasjon, bør denne innhentes raskt via direkte dialog med bransjeaktører og eksisterende kartlegginger, fremfor å igangsette tidkrevende utredningsprosesser.
For konsulenter som mister jobben er ikke opprettelsen av en arbeidsgruppe og et forskningsprosjekt, ett år på etterskudd, tillitsvekkende. Om departementet har behov for ytterligere informasjon, bør denne innhentes raskt via direkte dialog med bransjeaktører og eksisterende kartlegginger, fremfor å igangsette tidkrevende utredningsprosesser.
Om tidsperspektivet
Med dagens tempo er det en reell risiko for at de fleste selvstendige konsulenter vil avvikle sin virksomhet før en permanent løsning er på plass. Her er en grov tidslinje:
Det tok seks måneder etter reglene trådte i kraft før departementet tok tak i saken. Nå har det gått ytterligere syv måneder, og departementet har fremdeles ingen løsning på plass.
Det tok seks måneder etter reglene trådte i kraft før departementet tok tak i saken. Nå har det gått ytterligere syv måneder, og departementet har fremdeles ingen løsning på plass.