Oslo kommunes svar på forslag til forskrift til den nye eierseksjonsloven Dato: 04.12.2017 Svartype: Med merknad Departementets forslag til forskrift til ny eierseksjonslov inneholder fire bestemmelser. Under har Oslo kommune valgt å kommentere hver enkelt bestemmelse: 1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre at en søknad om seksjonering eller reseksjonering inneholder de opplysningene kommunen må ha for å kunne behandle søknaden, at kommunen får lagt riktige opplysninger inn i matrikkelen, og at tinglysingsmyndigheten får de opplysningene den trenger for å opprette grunnboksblad for hver seksjon eller registrere endringer på seksjonens grunnboksblad. Kommunens kommentar: Vi har ingen merknader til bestemmelsen og slutter oss til vurderingen om at formålet med forskriften må være å sikre at en søknad om seksjonering/reseksjonering inneholder de opplysningene som er nødvendig for at kommunen eller Kartverket skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver i forbindelse med en seksjonerings-/reseksjoneringssak. 2 Pålegg om bruk av standardisert søknad om seksjonering og reseksjonering Søknad om seksjonering og søknad om reseksjonering skal settes frem på skjema som departementet har fastsatt. Kommunen kan avvise å behandle en søknad som ikke er satt frem på fastsatt skjema, og tinglysingsmyndigheten kan nekte å tinglyse vedtaket. Kommunens kommentar: Oslo kommune mener de nye skjemaene som departementet har utarbeidet til den nye eierseksjonsloven er godt egnede og vi mener de vil være enklere å forstå for brukerne, men vi har allikevel noen kommentarer. Vi er av den oppfatning at skjemaenes punkt 5 vil kunne skape forvirring og usikkerhet både blant brukerne av skjemaene og kommunene som skal behandle søknadene. Bakgrunnen for denne vurderingen er at det etter vår oppfatning vil kunne oppstå usikkerhet over hva man kan eller bør fylle ut under dette punktet. Vi mener at dersom man skal ha med et slikt punkt i skjemaene må det arbeides mer med overskriften og den veiledningsteksten man har i forslaget. Slik overskriften er formulert kan det se ut som at hva som helst kan tinglyses samtidig med seksjoneringen/reseksjoneringen. Den eneste henvisningen til hvilke begrensninger på hva som kan tinglyses er til tinglysingsloven § 12. Dette vil etter vår oppfatning ikke være tilstrekkelig veiledning for brukerne av skjemaene og kommunene som skal behandle søknadene. Det at man ikke vet hva som kan eller bør fylles ut her vil resultere i at flere saker kan komme i retur fra Kartverket «ikke tinglyst». Siden det er kommunen som er rekvirenten for tinglysingen vil dette medføre at kommunen må vurdere om teksten som evt. blir oppført i pkt. 5 kan stå der for å bli tinglyst. Vi mener dette ikke er en del av den vurderingen/saksbehandlingen kommunen skal gjøre i en seksjonerings-/reseksjoneringssak og vi tror heller ikke kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dette. Å måtte gjøre denne vurderingen, samt å måtte behandle returer av ikke tinglyste seksjonerings-/reseksjoneringssaker vil også kunne medføre økt tidsbruk i kommunen, og dermed økte kostnader. Prosessen vil også oppleves lenger for kundene. Vi anser det derfor mer hensiktsmessig at slike forhold tinglyses utenom en seksjonerings-/reseksjoneringssak så lenge punktet i skjemaet er utarbeidet slik det er i dagens forslag. Vi mener at hjelpeteksten i pkt. 7 som sier noe om hvilke vedlegg søker skal legge ved søknaden/skjemaet bør komme etter feltene søker faktisk skal fylle ut. I hvert fall etter punkt 8 hvor søker erklærer at plantegningene stemmer overens med den faktiske planløsningen. I skjemaet «Søknad om reseksjonering» er det ikke noe punkt/felt for å fylle ut hvilken eiendom reseksjoneringen gjelder for. Dette må inn i skjemaet. Videre tenker vi at punkt 4 i samme skjema fint kunne fått noe mer plass. Det er i flere situasjoner slik at man ønsker å gjøre en god del endringer, og feltet bør derfor utvides noe. 3 Krav om dokumentantall Søknad om seksjonering eller reseksjonering med vedlegg skal sendes til kommunen i tre eksemplarer. Kommunens kommentar: Oslo kommune mener det ikke er nødvendig at søknad med vedlegg sendes inn i tre eksemplarer. Det er etter vår oppfatning kun nødvendig at søker sender inn søknad med vedlegg i ett eksemplar. Bakgrunnen for dette er todelt. Det ene er at vi vil skanne innkomne dokumenter som da blir liggende elektronisk i kommunens saksbehandlingssystem. Det andre er at det mer er regelen enn unntaket at søknadsskjema eller plantegninger revideres underveis i prosessen og det opptil flere ganger. Vi ønsker å spare miljøet og mottar gjerne plantegninger elektronisk. Søknadsskjema må nødvendigvis sendes inn i papirformat med originale underskrifter, enn så lenge. Når søknaden etter behandling skal sendes videre til tinglysing vil kommunen ta en kopi av det originale søknadsskjema med vedlegg slik at Kartverket ved Tinglysingen mottar en original og en bekreftet kopi av søknadsskjema med vedlegg for tinglysing. Dette for å sikre at eventuelle endringer er gjort på både originalen og kopien. Videre håper vi at arbeidet med elektronisk tinglysing fortsetter og blir prioritert, slik at det senere blir mulig å sende seksjoneringssaker til tinglysing elektronisk. 4 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. desember 1997 nr. 1407 om bruk av blankett ved begjæring om seksjonering av fast eiendom og forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing. Kommunens merknader: Oslo kommune har ingen merknader til denne bestemmelsen. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
