Høringssvar fra NTL Domstolene Dato: 30.11.2017 Svartype: Med merknad NTL Domstolene er en fagorganisasjon som organiserer i hovedsak saksbehandlere i alle Norges domstoler. Vi begrenser uttalelsen til å omfatte behandlingen av foreldretvister og barnevernsaker, heretter kalt barnesaker. Vår uttalelse vil være basert på vårt mandat som er å ivareta saksbehandlerne i domstolene i Norge. NTL Domstolene ser positiv på at tingrettene skal være de som behandler både foreldretvister og saker etter barnevernloven som første instans. Dette vil kunne sikre en samling av kunnskap og vil føre til en kunnskapsheving på disse områdene i domstolene etter vår mening. Særlig da på områdene som dreier mer i retning av sosiale hensyn og det barnevernfaglige. Her vil dommere og saksbehandlere kunne opparbeide seg et større kunnskapsgrunnlag utover det juridiske enn det som foreligger i dag. Etter vår erfaring er det stor forskjell fra domstol til domstol, dommer til dommer hvor stor kunnskap de har innenfor disse feltene på nåværende tidspunkt. Vi er ikke i tvil om at sakene blir behandlet på en god og riktig måte i domstolene i dag, men opplevelsen for de involverte parter vil kunne bedres, og også kvaliteten på behandlingen av sakene vil kunne heves ytterligere med en slik endring etter vår mening. Som yrkesgruppe er saksbehandlerne i de alminnelige domstolens oppgave å støtte dommerne i sitt arbeid. Med en slik endring som foreslått vil også saksbehandlernes oppgaver kunne spisses og de kan opparbeide seg en god kunnskap som kan støtte dommernes arbeid i disse sakene i enda større utstrekning enn det som er i dag. Vi ser at dette arbeidet vil kunne være positivt for oss som gruppe og øke rekrutering og interesse for våre stillingsgruppe. NTL Domstolene ser også at det kan være hensiktsmessig å forenkle behandlingen av disse sakene. I dag er to forskjellige saksløp og tre instanser som kan behandle sakene. Hvis en samler sakene i tingrettene kan en se for seg at løpene i de to sakstypene kan samordnes som det beskrives i utredningen og det vil kun være to instanser å forholde seg til. Tingrettene og evt. lagmannsrettene ved anke. Det vil kunne bli enklere å lage rutiner og mer fokus på ivaretakelsen av barnet i domstolene enn det er i dag. Vi er imidlertid ikke sikre på om det er nødvendig å samle sakene i særdomstoler slik det er foreslått. Vi tror det vil være mulig å foreta en slik endring og fortsatt beholde behandlingen i hver enkelt domstol. Kunnskapshevingen kan skje i hver enkelt domstol slik den er oppbygget i dag. Med tanke på den nye kommisjonen som skal se på hele domstolstrukturen vil det kanskje være uheldig å opprette særdomstoler før deres konklusjon foreligger. Som gruppe vil det som nevnt kunne øke interessen for våre stillinger å ha en spissing inn mot kun barnesakene, men kanskje ikke det å kun jobbe med disse sakene i en særdomstol. Mange saksbehandlere liker variasjonen. Vi vet at også dette er tilfellet hos mange dommere i de alminnelige domstolene. Det beste for rekrutering og ivaretakelse av den beste kompetansen vil kanskje derfor være å ikke opprette særdomstoler, men å legge oppgavene inn i hver enkelt domstol og heller vente på domstolskommisjonens konklusjon. Utover dette har vi ingen store motforestillinger mot en særdomstolsordning. Vi stiller så spørsmål rundt dette med anke under den nye ordningen. Med en slik endring der tingrettene er 1. instans må da alle disse sakene kunne ankes til lagmannsretten slik vi har forstått det. Slik det er i dag er det kun noen få saker som blir tatt opp til behandling der. En slik endring vil måtte medføre en lovendring og en stor tilførsel av ressurser til lagmannsrettene. En viktig forutsetting for at en slik domstolsordning i forhold til barnesakene skal kunne gjennomføres er en tilføring av omstillingsmidler til tingrettene og lagmannsrettene. Domstolene er i dag i en meget presset situasjon som følge av regjeringens ABE-reform, og kan ikke takle en slik omstilling uten tilførsel av nye midler. Dagens situasjon i domstolene er så presset at saksbehandlingstidene har begynt å løpe langt utover det som er forsvarlig i mange saker. Uten en tilførsel av nye midler kan vi vanskelig se at tingrettene skal kunne takle en slik heving i saksmengde uten at det ytterligere går utover saksbehandlingstiden og da følgelig borgernes rettssikkerhet. Skal en kunnskapsheving skje må domstolene også tilføres ekstra midler for å gjennomføre dette. NTL Domstolene er positive til en slik endring med en forutsetting om at omstillingsmidler da må tilføres domstolene. NTL Domstolene har ikke grunnlag for å vurdere behandlingen som i dag blir gjort av fylkesnemndene og kvaliteten på disse, men etter vår mening vil det bli lettere for domstolene å ivareta både barna og foreldrene i disse sakene om saksløpene samordnes og kunnskapen heves. Vi tror også at stillingsgruppen vi representerer vil få et positivt løft av en slik endring. NTL Domstolene stiller seg bak høringsutvalgets konklusjon da forutsatt at domstolene blir tilført de nødvendige ressurser for å kunne takle en slik overgang på en god og riktig måte. For NTL Domstolene Ranveig Øverby, leder Wenche Nilsen, styremedlem Lena Grønstad, styremedlem Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
