Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bufdir legger til grunn at formuleringene i forskriftene omfatter en bred forståelse av vold og seksuelle overgrep, og at dette konkretiseres videre i aktuelle retningslinjer o.l. I slike dokumenter mener Bufdir det er viktig å presisere at vold og seksuelle overgrep omfatter et bredt spekter av fenomener som kan fremstå og ramme svært ulikt, samt at barn både kan rammes av og selv utøve slike ulike typer vold og overgrep. Det er videre viktig å presisere at barn som lever med/bevitner vold og overgrep også er direkte berørt og må behandles deretter. Kunnskap og ferdigheter til å se, samtale og handle i så tilsynelatende ulike situasjoner som digital mobbing, incest, kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap er viktig for lærere i møte med barn og unge som kan være berørt på ulike vis. Dette fordrer et helhetlig blikk og evne til å anvende ulike perspektiver for å forstå, samtale om og handle mot vold og overgrep.

Direktoratet mener også det vil være viktig å vektlegge lærernes evne til å formidle gode og legitime uttrykk for uenighet, sinne, glede og seksuelle følelser. Dette vil etter vårt syn være sentralt for å kontekstualisere voldshandlinger som ikke er akseptert. Gode samtaler og informasjon om hva som er normal og akseptabel samhandling mellom mennesker er viktig for at elever skal føle trygghet nok til å kunne snakke om vanskelige tema som vold og seksuelle overgrep. For utdypelse av perspektivet om å behandle god og trygg seksualitet gjennom undervisningen, se for øvrig Helsedirektoratets høringssvar, som Bufdir støtter.

Vi vet at ulike barn kan reagere på og kommunisere om vold eller overgrep på svært ulike vis, noe som stiller store krav til læreres ferdigheter i å identifisere «tegn på vold eller seksuelle overgrep». Forskning har vist at barn og ungdom som mobber andre har større sannsynlighet for selv å være utsatt for vold eller overgrep enn andre unge. Unnvikende atferd kan være tegn på utsatthet for vold eller overgrep like mye som utagerende atferd, selv om det kan være vanskeligere å legge merke til slike tegn som i mindre grad går ut over læringsmiljøet. Tiltagende kontroll av et barns bevegelses- og annen frihet fra familiemedlemmer kan være et tidlig tegn på risiko for å bli utsatt for tvangsekteskap senere i oppveksten. Igjen blir det viktig å fortolke og presisere læreres kunnskaps- og ferdighetskrav ut i fra en forståelse av hva vold og/eller seksuelle overgrep betyr for barn og unge, det store spekter av ulike uttrykk det kan gi seg utslag i, og hvordan lærere kan bidra i forebygging og beskyttelse.

Som forslaget til formulering av ferdighetskravet over viser, vil det være viktig å presisere at «nødvendige tiltak» for læreres vedkommende ofte innebærer å melde bekymring til barnevern og/eller politi ved mistanke om at et barn kan være utsatt for (inkludert som vitne) eller utøve vold og/eller seksuelle overgrep. Barn og ungdom berørt av vold har gjerne sammensatte behov for hjelp og oppfølging, og tiltak må derfor koordineres godt på tvers av ulike tjenester og sektorer. Skolen har både et eget ansvar for ivaretakelse av barns behov innenfor sitt mandat og en viktig rolle å spille i samordning av ulike tiltak rundt barnet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har et bredt mandat innen forebygging og bekjempelse av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Direktoratet har en egen seksjon for voldsforebygging, som koordinerer arbeidet med En god barndom varer livet ut – regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Koordineringen av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også nylig overført til direktoratet. Bufdir, ved Voldsseksjonen, stiller svært gjerne faglige ressurser tilgjengelig for videre dialog og samarbeid omkring innhold i og operasjonalisering av endringene i utdanningene og andre typer voldsforebyggende arbeid i skolen.

Leder for Voldsseksjonen er Tove Bruusgaard, som kan kontaktes på epost tove.bruusgaard@bufdir.no eller telefon 46 61 81 01.