Innspill Droner og ny luftmobilitet
Innspillet til «Droner og ny luftmobilitet» er et administrativt innspill fra Bodø kommune.
Samfunnet skal gjennom et innovativt og grønt skifte innen luftmobilitet, både nasjonalt og globalt. Skiftet vil skje samtidig som mobilitetsforståelsen endres. Det antas at dette vil gi en utvikling av hele økosystemet innen forståelse av infrastruktur, flyindustri og forbrukere.
Dagens infrastruktur og fly er i hovedsak basert på fossile energibærere. Det grønne skiftet med mål om lav og nullutslipp krever nye energibærere, som eksempel batterielektrisk, e-fuel, hydrogenelektrisk og hydrogen.
Den eskalerende utviklingen innen droner for frakt av gods og etter hvert passasjerer vil også utfordre dagens infrastruktur og det antas at fremtiden vil være preget av at det ikke bygges flere flyplasser, men heller Vertiporter for vertikale start- og landingsfartøyer. Denne utviklingen vil også gi nye muligheter gjennom at tjenester, som i dag gjennomføres med bakkemobilitet, kan gjennomføres mer effektivt. Slik luftmobilitet kan også trekkes lengre ut i geografien enn dagen flyplasser og tilpasses for fremtidige behov.
Samfunnet skal gjennom et innovativt og grønt skifte innen luftmobilitet, både nasjonalt og globalt. Skiftet vil skje samtidig som mobilitetsforståelsen endres. Det antas at dette vil gi en utvikling av hele økosystemet innen forståelse av infrastruktur, flyindustri og forbrukere.
Dagens infrastruktur og fly er i hovedsak basert på fossile energibærere. Det grønne skiftet med mål om lav og nullutslipp krever nye energibærere, som eksempel batterielektrisk, e-fuel, hydrogenelektrisk og hydrogen.
Den eskalerende utviklingen innen droner for frakt av gods og etter hvert passasjerer vil også utfordre dagens infrastruktur og det antas at fremtiden vil være preget av at det ikke bygges flere flyplasser, men heller Vertiporter for vertikale start- og landingsfartøyer. Denne utviklingen vil også gi nye muligheter gjennom at tjenester, som i dag gjennomføres med bakkemobilitet, kan gjennomføres mer effektivt. Slik luftmobilitet kan også trekkes lengre ut i geografien enn dagen flyplasser og tilpasses for fremtidige behov.
Samfunnssikkerhet, kriminalitet og beredskap:
Regjeringen vurderer å etablere et nasjonalt droneovervåkingssenter.
Bodø kommune mener dette vil kunne være en god ide for å imøtekomme utviklingen innen ulike deler av samfunnsutviklingen. Det er viktig at et slikt senter har et bredt nok mandat til å sikre tilstrekkelig samfunnsnytte. Da er da avgjørende at både regulatoriske forhold og totalberedskap er viktige elementer i et slikt senter. Vi ber om at regjeringen skjeler til EUROCONTROL som har et tydelig sivil-militært oppdrag.
I den sammenheng vil vi peke på at Bodø kommune er vertskap for Luftfartstilsynet og dermed huser landets ledende miljø innen både regulatoriske- og utviklingsspørsmål i sektoren.
Det er også et selvstendig poeng at Avinor Remote Tower Control ligger plassert i Bodø. Dette har utviklet seg til å bli et ledene europeisk miljø innen fjernstyring av luftfarten. Remote Tower Control overvåker døgnkontinuerlig vær og aktiviteter ved nærmere 20 flyplasser i Norge. Teknologien som de ansatte benytter er utviklet av Kongsberg-gruppen. Med andre ord er det ansatte som har en helt unik kompetanse innen overvåkning og deteksjon ved RTC-senteret i Bodø.
I tillegg er overnevnte aktører er det relevant å nevne at Bodø kommune også er vertskap for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). FOH er ledende innen alliert situasjonsovervåkning og situasjonsforståelse i nordområdene. De ansatte besitter en helt unik kompetanse som også vil være relevant for et nasjonalt droneovervåkningssenter. Dette vil gjelde også hvi et slikt senter velger å ha et sivilt-militært fokus.
Bodø kommune viser også til at det i EU arbeides mye med denne tematikken. På en høynivå-konferanse i EUROCONTROL i november var et av temaene nettopp utfordringen med at det regulatoriske må henge nøye sammen med utviklingen ny UAS-teknologi og avansert KI/ cybersikkerhet. Men også grensesnittet mellom sivile og militære aktører var et sentralt tema på agendaen.
Bodø kommune mener dette vil kunne være en god ide for å imøtekomme utviklingen innen ulike deler av samfunnsutviklingen. Det er viktig at et slikt senter har et bredt nok mandat til å sikre tilstrekkelig samfunnsnytte. Da er da avgjørende at både regulatoriske forhold og totalberedskap er viktige elementer i et slikt senter. Vi ber om at regjeringen skjeler til EUROCONTROL som har et tydelig sivil-militært oppdrag.
I den sammenheng vil vi peke på at Bodø kommune er vertskap for Luftfartstilsynet og dermed huser landets ledende miljø innen både regulatoriske- og utviklingsspørsmål i sektoren.
Det er også et selvstendig poeng at Avinor Remote Tower Control ligger plassert i Bodø. Dette har utviklet seg til å bli et ledene europeisk miljø innen fjernstyring av luftfarten. Remote Tower Control overvåker døgnkontinuerlig vær og aktiviteter ved nærmere 20 flyplasser i Norge. Teknologien som de ansatte benytter er utviklet av Kongsberg-gruppen. Med andre ord er det ansatte som har en helt unik kompetanse innen overvåkning og deteksjon ved RTC-senteret i Bodø.
I tillegg er overnevnte aktører er det relevant å nevne at Bodø kommune også er vertskap for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). FOH er ledende innen alliert situasjonsovervåkning og situasjonsforståelse i nordområdene. De ansatte besitter en helt unik kompetanse som også vil være relevant for et nasjonalt droneovervåkningssenter. Dette vil gjelde også hvi et slikt senter velger å ha et sivilt-militært fokus.
Bodø kommune viser også til at det i EU arbeides mye med denne tematikken. På en høynivå-konferanse i EUROCONTROL i november var et av temaene nettopp utfordringen med at det regulatoriske må henge nøye sammen med utviklingen ny UAS-teknologi og avansert KI/ cybersikkerhet. Men også grensesnittet mellom sivile og militære aktører var et sentralt tema på agendaen.
Forskning og utvikling (FoU):
Overgangen til ny luftmobilitet medfører nye behov for kompetanse. Det bør vurderes opprettelse av spesialiserte studieretninger innen drone- og luftmobilitetsteknologi for å være klare til å møte fremtidens behov. Med Bodø som eksempel kan det gjerne knyttes mot eksempelvis flyfag ved Bodø videregående skole, slik at det kan trekkes effekter og symbioser ved sammenhenger med eksisterende utdanning. Et videre løp mot mer spesialisert forskning innen luftmobilitet kan styrkes ved at utdanninger, som eksempel Luftfartsledelse ved Nord universitet, også utvikles til å omfatte ny luftmobilitet og den viktige transisjonen.
Det vurderes fra vår side at FoU innen droner og ny luftmobilitet vil kreve en helhetlig tilnærming der teknologiutvikling, regulering og samfunnsaksept har en god balanse. Offentlig støtte og samarbeid med private aktører er viktig for å skape et økosystem som fremmer innovasjon og gjør teknologien anvendbar i en slik skala at det blir til nytte for samfunnet.
Det vurderes fra vår side at FoU innen droner og ny luftmobilitet vil kreve en helhetlig tilnærming der teknologiutvikling, regulering og samfunnsaksept har en god balanse. Offentlig støtte og samarbeid med private aktører er viktig for å skape et økosystem som fremmer innovasjon og gjør teknologien anvendbar i en slik skala at det blir til nytte for samfunnet.
Mobilitet:
Luftmobilitet ved droner/VTOL kan øke og effektivisere både frakt av gods og etter hvert passasjerer. Særlig vil dette kunne være effektivt i områder som er avsides sett opp mot tradisjonelle mobilitetsløsninger. Med lange avstander og spredt befolkning med utfordrende tilkomst står mobilitet for størstedelen av klimagassutslipp i Bodø og regionen. Nullutslipps dronetransport som kan erstatte deler av denne transporten kan gjøre et betydelig bidrag til å redusere klimagassutslipp.
Offentlig tjenestetilbud ved helsesektoren har enorme behov for effektivisering. I nord og andre områder med lange avstander og lav befolkningstetthet kan ikke effektiviserende tiltak komme raskt nok. Store deler av helsearbeidet går med til transport av utstyr og personell. Droner kan sannsynligvis ha et betydelig potensiale foreffektivisering.
Det pågår flere spennende prosjekter for å imøtekomme morgendagens behov for helsetjenester til befolkningen. Når digitale helsetjenester utvikles for at mennesker kan bo lengre hjemme, kan dette også sees i sammenheng med hvordan droner kan bidra til å frakte nødvendige medisiner og tilsvarende hjelpemidler. Bodø kommune og Bodøsamfunnet har egen innovasjonsarena, Innovacare, og miljøer som er langt fremme innen helseinnovasjon, og kan være godt egnet for å bidra utvikling av dronemobilitet innen helsesektoren
Helse er et av flere offentlige tjenesteområder med stort potensiale for effektivisering. Innen drift og vedlikehold ligger det også betydelige effektiviseringsmuligheter, og er et område det kan utvikles med tydelige resultater, ofte med lav risiko. Dette er et område som med fordel kan vurderes for satsning for effektiv virkning på offentlige utgifter. I Bodø kommune er det som eksempel i dag anskaffet droner og opprettet et droneteam for inspeksjon og arealforvaltningsformål, dette på bakgrunn av økonomiske besparelser.
Et annet forhold er å utvikle mer bærekraftige løsninger for mobilitet, med tanke på klimaavtrykket. Mobilitet og transport av mennesker og gods på veg, hav og luft ved bruk av droner kan gjøre mobilitet mer effektiv, fleksibel og samfunnsøkonomisk. Dagens løsninger utgjør Bodøs største klimagassutslipp og nye løsninger har stort potensiale for å bidra til et lavere klimagassutslipp.
Daniel Bjarmann-Simonsen
Samfunns- og næringsavdelingen
Offentlig tjenestetilbud ved helsesektoren har enorme behov for effektivisering. I nord og andre områder med lange avstander og lav befolkningstetthet kan ikke effektiviserende tiltak komme raskt nok. Store deler av helsearbeidet går med til transport av utstyr og personell. Droner kan sannsynligvis ha et betydelig potensiale foreffektivisering.
Det pågår flere spennende prosjekter for å imøtekomme morgendagens behov for helsetjenester til befolkningen. Når digitale helsetjenester utvikles for at mennesker kan bo lengre hjemme, kan dette også sees i sammenheng med hvordan droner kan bidra til å frakte nødvendige medisiner og tilsvarende hjelpemidler. Bodø kommune og Bodøsamfunnet har egen innovasjonsarena, Innovacare, og miljøer som er langt fremme innen helseinnovasjon, og kan være godt egnet for å bidra utvikling av dronemobilitet innen helsesektoren
Helse er et av flere offentlige tjenesteområder med stort potensiale for effektivisering. Innen drift og vedlikehold ligger det også betydelige effektiviseringsmuligheter, og er et område det kan utvikles med tydelige resultater, ofte med lav risiko. Dette er et område som med fordel kan vurderes for satsning for effektiv virkning på offentlige utgifter. I Bodø kommune er det som eksempel i dag anskaffet droner og opprettet et droneteam for inspeksjon og arealforvaltningsformål, dette på bakgrunn av økonomiske besparelser.
Et annet forhold er å utvikle mer bærekraftige løsninger for mobilitet, med tanke på klimaavtrykket. Mobilitet og transport av mennesker og gods på veg, hav og luft ved bruk av droner kan gjøre mobilitet mer effektiv, fleksibel og samfunnsøkonomisk. Dagens løsninger utgjør Bodøs største klimagassutslipp og nye løsninger har stort potensiale for å bidra til et lavere klimagassutslipp.
Daniel Bjarmann-Simonsen
Samfunns- og næringsavdelingen