Føniks Media

Dato: 21.11.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til Samferdselsdepartementets arbeid med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet Innledning Som et ledd i den pågående utviklingen av en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet, ønsker undertegnede å bidra med et høringssvar basert på prinsippene om evidensbasert politikk, proporsjonal regulering og samfunnsnytte. Dronebruken i Norge har vokst betraktelig de siste årene, både i forbruker- og profesjonelle segmenter, og denne utviklingen har vært bemerkelsesverdig trygg og effektiv. Dette svaret legger vekt på dokumentert sikkerhet i dronebruken, de positive samfunnseffektene av teknologien, og nødvendigheten av å unngå unødvendig reguleringsbyrde som kan hemme innovasjon og utvikling. I tillegg vil det fremmes forslag til revisjon av kontrollsonene rundt flyplasser for å redusere kompleksiteten i droneregelverket, med Sverige som et forbilde. 1. Dronebruken i forbrukersegmentet: En veldokumentert sikkerhetshistorikk Det er udiskutabelt at droner i forbrukersegmentet har demonstrert en særdeles god sikkerhetsprofil. Gjennom millioner av flyvninger i Norge og internasjonalt har det vært en nærmest fraværende statistikk på alvorlige hendelser som involverer skader på mennesker, eiendom eller bemannet luftfart, forutsatt at dronene opereres i samsvar med gjeldende regelverk. Den solide sikkerhetsrammen som tilbys av European Union Aviation Safety Agency (EASA) , er en nøkkelkomponent i denne suksesshistorien. EASA-regelverket stiller krav til operatørkompetanse, tekniske spesifikasjoner for droner og prosedyrer for sikker bruk. Det gir også klare retningslinjer for hvor og hvordan droner kan opereres. Dette rammeverket er tilstrekkelig til å sikre ansvarlig dronebruk uten å legge unødvendige begrensninger på teknologisk innovasjon eller kreativ utfoldelse. Det er derfor kritisk at eventuelle fremtidige reguleringer baseres på en grundig risikoanalyse og ikke på hypotetiske scenarier eller overdreven forsiktighet. Overregulering i et segment med dokumentert lav risiko vil ikke bare være ineffektivt, men kan også føre til utilsiktede konsekvenser, som redusert samfunnsnytte og økte driftskostnader. 2. Droners bidrag til samfunnsutviklingen Droner har vist seg å være et betydelig verktøy for samfunnsutvikling, med anvendelser som spenner fra beredskap og sikkerhet til kreative og kommersielle formål. Politi og beredskap: Droner har revolusjonert beredskapsarbeid, spesielt i søk- og redningsaksjoner, der de gir rask tilgang til utilgjengelige områder og reduserer responstiden. I tillegg har droner blitt brukt til overvåking og analyse i komplekse operasjoner, noe som bidrar til økt samfunnssikkerhet. Medier og dokumentasjon: Droner har transformert journalistikk og visuell historiefortelling, ved å gi tilgang til perspektiver som tidligere var umulige å oppnå. Dette har hevet kvaliteten på dokumentasjon og formidling, og styrket samfunnsopplysningen. Rekreasjon og hobbybruk: Forbrukerdroner er en kilde til kreativ utfoldelse, teknologiforståelse og innovasjon. Denne bruken fremmer en teknologisk kompetent befolkning og bidrar til økt aksept og forståelse for droneteknologiens potensiale. For å fremme disse positive effektene bør reguleringsarbeidet fokusere på å tilrettelegge for bredere bruk av droner, snarere enn å innføre unødvendige begrensninger som kan hemme videre utvikling. 3. Revisjon av kontrollsonene rundt flyplasser Dagens regulering av kontrollsoner rundt flyplasser er omfattende og kan være unødig begrensende for droneoperatører. Det er også en kilde til administrativ belastning for både dronepiloter og flygekontrolltjenester. Erfaringer fra Sverige viser at en reduksjon av kontrollsonenes størrelse kan gjennomføres uten å kompromittere sikkerheten. Denne tilnærmingen kan være en effektiv måte å redusere byråkratiet på, samtidig som den fremmer mer fleksibel og ansvarlig bruk av droner. Ved å redusere kontrollsonene vil man oppnå flere fordeler: Effektiv ressursbruk: Mindre tid og ressurser brukt på administrasjon for både operatører og kontrolltårn. Økt tilgjengelighet: Større fleksibilitet for droneoperatører, spesielt i urbane og tettbebygde områder. Bevaring av sikkerhet: Erfaringer fra andre land viser at dette kan gjøres uten å gå på bekostning av luftfartssikkerheten. Norge bør aktivt vurdere å innføre en tilsvarende modell som den Sverige nå implementerer, der kontrollsonene er bedre tilpasset moderne teknologi og operasjonsmønstre. 4. Forholdet mellom byråkrati og innovasjon Det er avgjørende at reguleringsarbeidet er fundert på en forståelse av hvordan overdreven byråkratisering kan hemme innovasjon og teknologisk fremgang. Droner representerer en av de mest dynamiske teknologiene i dagens samfunn, med potensial for å generere betydelige samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. Reguleringer bør være proporsjonale og basert på reelle risikoer. Å pålegge dronenæringen ytterligere administrativ byrde uten en solid begrunnelse kan føre til at Norge mister sin konkurransefordel i utviklingen av ny luftmobilitet. 5. Anbefalinger Basert på ovennevnte argumentasjon, foreslås følgende tiltak: Oppretthold gjeldende EASA-regelverk: Dagens regelverk gir en balansert tilnærming som sikrer trygg og ansvarlig dronebruk. Revider kontrollsonene rundt flyplasser: Følg Sveriges eksempel og reduser kontrollsonenes størrelse for å fremme effektivitet og fleksibilitet. Fremhev positive samfunnsbidrag: Reguleringsarbeidet bør fokusere på å styrke bruken av droner i samfunnsnyttige sektorer som politi, medier og rekreasjon. Begrens unødvendige reguleringer: Nye tiltak bør kun implementeres der de er støttet av dokumenterte behov og risikoanalyser. Avslutning Droner har et unikt potensial til å være en katalysator for positiv samfunnsendring, og Norge har et ansvar for å legge til rette for en trygg, innovativ og bærekraftig utvikling av denne teknologien. Ved å ta en balansert, evidensbasert og fremtidsrettet tilnærming til regulering, kan Norge befeste sin posisjon som en ledende nasjon innenfor droneteknologi og ny luftmobilitet. Jeg setter stor pris på muligheten til å gi innspill og håper at dette bidraget kan være til nytte i arbeidet med stortingsmeldingen. Med vennlig hilsen, Øystein Mogstad CEO Føniks Media Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen