Dato: 29.11.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Statkraft – innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og har virksomhet i 21 land og om lag 6200 ansatte. Selskapet er heleid av den norske stat. Statkraft har anlegg som er viktige for å opprettholde et velfungerende norsk kraftsystem, herunder direkte eierskap i 123 vannkraftverk og 8 vindparker i Norge. Statkraft driver også fjernvarmeanlegg i Norge. Energidepartementet har så langt vurdert at Statkraft har en vesentlig betydning for den grunnleggende nasjonale funksjonen «nasjonal kraftforsyning». Kraftsystemet og kraftproduksjon er et omtalt mål for trusselaktører, og for Statkraft er det viktig med løpende dialog med norske myndigheter for å ivareta sikkerhet og beredskap. Om dronevirksomheten i Statkraft I dette høringssvaret brukes begrepene drone og UAV om hverandre. Statkraft benytter i dag droner/UAV i mange av landene vi bygger og driver kraftverk, både i form av innleide tjenester og UAV operasjoner i egen regi. Vi benytter også innleide bemannede helikoptertjenester. I Norge har vi 51 ansatte registrert som UAV piloter for Statkraft hos Luftfartstilsynet. Siste 12 måneder har Statkraft registrert 101 UAV flight operations i Norge i vårt flight log system, og antallet er økende. De fleste av Statkrafts UAV operasjoner er luftbårne inspeksjoner, som: Miljøovervåkning av elver Daminspeksjon Vindturbin inspeksjon Linjeinspeksjon Datainnsamling for oppfølging av byggearbeid Andre dokumentasjonsoppdrag Dette er både planlagte og akutte oppdrag. Bruk av droner har store gevinster i form av redusert HMS-risiko, spart tidsbruk og ressursbruk og redusert miljøbelastning relativt til alternativer som terrenggående kjøretøy og bruk av helikopter. Som en del av fremtidig utvikling av vår UAV bruk har vi sett på: Verktøy- og deletransport til vindmøllenes naceller (turbinhuset på toppen av møllen) Snemåling med radar fra drone for å beregne tilsig til magasiner Vedlikeholdstrening for piloter er også nødvendige flight operations. Statkraft bruker også droner til innendørs inspeksjoner, noe som ikke regnes som en del av luftfarten. Innspill til høringen: Droner som en del av generell luftfart Statkraft ser droner som en integrert del av luftfarten. Dette blir spesielt viktig når droneoperasjonen går ut av synlig rekkevidde (BVLOS) og mot mer autonome operasjoner. Tyngre og større droner vil kunne overlappe med de oppgavene vi i dag bruker innleide helikoptertjenester til. Som en integrert det av luftfarten vil det medføre mer administrasjon for dronevirksomheten, men denne må være smidig og tilstrekkelig enkel for enklere operasjoner innen visuell rekkevidde og lav høyde. Enklere administrasjon og byråkrati er en vesentlig del av fordelen med å bruke mindre droner til inspeksjon og datainnsamlings-oppdrag. Elektronisk identifikasjon som Remote-ID, ADS-L, ADS-B eller tilsvarende bør være påkrevet for all luftfart for å sikre bedre situasjonsforståelse både for bemannet og ubemannet luftfart. Beskyttelsesverdige anlegg og flyforbudssoner Statkraft har anlegg som er viktige for et fungerende kraftsystem. Både fiendtlig etterretning og mulige anslag med droner utgjør en trussel. I tillegg er foto/video og annen datainnsamling som ikke er fiendtlig, men hvor data gjøres åpent tilgjengelig, nyttig som open source intelligence kilder for fremmede makter. Statiske og dynamiske flyforbudssoner er et virkemiddel mot denne trusselen, men evnen til å faktisk håndheve flyforbudssoner er i dag begrenset. Flyforbudssoner uten håndheving har liten effekt. Overvåkning/deteksjon av UAV operasjoner med elektronisk varsling, Remote-ID, ADS-L, ADS-B eller tilsvarende, kan alltids unngås/omgås hvis operatøren av dronen ønsker det. Derfor må flyforbudssoner brukes nennsomt og kun der det er nødvendig. Annen type sikring som nett, bur eller aktive systemer kan vurderes for kraftsystemets mest kritiske anlegg. Statkraft mener det er behov for nasjonale tiltak for å beskytte infrastruktur mot fiendtlig etterretning og mulige anslag med droner. Smidig administrasjon av UAV flight operations, registrering og godkjenning Med UAV virksomhet som en integrert del av luftfarten så må administrasjon og kontroll av UAV operasjoner gjøres på en smidig måte. En av UAVs styrker er operasjoner i områder hvor tradisjonell luftfart ikke kan operere, og rask responstid der hvor det er nødvendig. For ikke å undergrave verdien av dette må løsninger for registrering og eventuell godkjenning av flight plans være tilsvarende raske og smidige. Statkraft eier kraftverk og fjernvarmeanlegg i dagens flyforbudssoner ved enkelte flyplasser. Det kan også være aktuelt med fremtidige flyforbudssoner for å beskytte kraft- eller nettanlegg. Det er viktig for Statkraft å smidig få godkjenning for egen flyvning i flyforbudssonen, for eksempel generell tillatelse til egen godkjenning av flight operations i flyforbudssoner for egne anlegg. Dagens Ninox løsning fra Avinor er et steg på veien, men må forbedres i påvente av et fungerende Unmanned Aircraft Systems Traffic Management (UTM). Håndhevbare reguleringer Å kontrollere og håndheve regulering av små droner er vanskelig. Å lage reguleringer som ikke lar seg håndheve svekker tilliten til reguleringene og myndighetene som skal håndheve dem. Ønske om detaljert og omfattende regulering må derfor avveies mot det som det er reelt mulig å håndheve. Droner som programvaresystemer og informasjonssikkerhet Droner brukes som datainnsamlingsplattform, også for informasjon om kritisk infrastruktur. Denne innsamlede informasjonen må i alle tilfeller overføres fra dronen til en datamaskin for videre bearbeiding. Dronene er også datamaskiner i seg selv med egen programvare som er nødvendig for å fly. Derfor blir bruk av droner til datainnsamling også et spørsmål om IT og informasjonssikkerhet. I mange tilfeller leveres droner sammen med programvare som må benyttes for å prosessere rådata fra dronen og denne programvaren er ofte kontrollert av leverandøren. Dette er et problem med bl.a. droner fra Kina som krever programvare fra den kinesiske leverandøren for å styres og for å behandle innsamlede data. Kinesisk etterretningslov krever som kjent at alle kinesiske borgere og selskaper avgir informasjon til kinesisk etterretningstjeneste når kinesisk etterretningstjeneste ber om det. Dette informasjonssikkerhetsaspektet ligger kanskje i ytterkant av høringens tema, men er et viktig punkt i Statkrafts vurdering av bruken av droner med tilhørende programvare. Det er et problem i dag at kinesiske leverandører dominerer dronemarkedet, i særdeleshet DJI. Det er vanskelige å finne vestlige leverandører som er konkurransedyktige på funksjonalitet og pris. Kompetanse og rekruttering av UAV piloter Modellflyving og fritidsbruk av droner er viktig som grunnlag for rekruttering av kompetente UAV piloter. Interessene til næringsmessig luftfart og tilhørende behov for reguleringer kommer ofte i konflikt med interessene til de som bruker droner til fritidsbruk. Det er viktig for Statkraft og dronebransjen som helhet at fritidsbruk av UAV og modellfly kan skje på rimelige og ikke for kompliserte vilkår. Dette blir tilsvarende som GA og privat luftfart er viktig for rekruttering av piloter til bemannede flyselskaper. UAV virksomhet som næring i Norge Selv om Statkraft har en betydelig bruk av droner i egen regi, er selskapets strategi primært å kjøpe dronetjenester der hvor det er tilgjengelig. Vi bygger bare opp egen dronevirksomhet der det er nødvendig eller hensiktsmessig og der vi har ansatte med relevant kompetanse. Statkraft ønsker derfor å ha et godt tilbud av drone/UAV tjenester tilgjengelig fra norske leverandører. Det er et spesielt ønske å ha leverandører som kan håndtere kraftsensitiv informasjon jfr. forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen (kraftberedskaps-forskriften). Dette stiller spesielle krav til informasjonssikkerhet hos leverandører og det utstyret de bruker. Vedlegg Høring - drone og luftfart - Statkraft 29112024.pdf Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen
