🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – innspill til arbeidet med stortingsmelding om droner og ny luftmobilite...

Østfold fylkeskommune

Departement: Familiedepartementet
Dato: 29.11.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Østfold fylkeskommune om Regjeringens Meld. St. 10 (2022- 2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi. Stortinget sin Innst. 256 S (2023-2024) anmodningsvedtak nr. 581. Muligheter og utfordringer innenfor droner og ny luftmobilitet. Østfold fylkeskommune har gjennom partnerskap i nasjonale og internasjonle prosjekter et mål om å få kunnskap om og innsikt i ny teknologi og utviklingstrender. Relevante områder her er bruk av stordata og gode verktøy for å forstå, analysere og visuelt presentere større mengder informasjon. Innen samferdselsområdet ser vi økt grad automatisering og delingsmobilitet. I transportsektoren vil digitalisering av fraktbrev og økt datadeling gi mulighet for økt samspill mellom operatører, logistikkterminaler og havner gi mulighet for effektivisering av verdikjeder, effektiv arealbruk og effektiv bruk av vegareal. Droner bruker idag for befaring av objekter, landmåling og for å gi et overblikk og oversikt i terreng som er lite tilgjengelig. Østfold fylkeskommune tilbyr droneutdanning på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Utdanningstilbudet bygger på Vg1 Elektro- og datateknologi. For fremtidig satsning på droner og nyluftmobilitet har Østfold fylkeskommune innspill på følgende områder. - Regulering og sikkerhet: Reguleringen bør inneha evne til å beskytte særskilte objekter mot flyvning/overvåkning, herunder skoler. Teknologi for å hindre fremmed overflyvning bør ha samme tilgjengelighet som selve utviklingene i droner. Droner som ikke lar seg programmere, for å beskytte særskilte objekter – eller droner hvor dette lar seg overstyre, bør være forbudt for andre enn myndigheter med særskilt tillatelse. Droneflyving bør begrenses der myke trafikanter ferdes og generelle oppholdsstender for mennesker i bysentrum. Reguleringer på støy bør følge generelle krav i samfunnet med særlig hensyn knyttet til boligområder og landbruk der dyr ferdes. - Kunstig intelligens: Statsbygg har kommet et stykke på vei her og bruker droner med automatiserte flyruter over sine bygg – for inspeksjon av tak, fasader, mm. Bildeanalyse kan ha et stort potensial i å kartlegge feil, mangler og vedlikeholdsbehov på vegnettet, bruer og offentlig infrastruktur. Bildeanalyse kan også kartlegge reisemønstre for syklende, gående og trafikkavvikling i og rundt bysentrum. Drone kan gi raske oversiktsbilder ved trafikkulykker, ras, flom og andre naturhendelser. - Klima, miljø og bærekraft: Store ressurser spart ifm inspeksjon av bygg/tak/anlegg, både mtp vedlikehold, snømengder, sluk, mm. Bedre HMS for ansatte, oftere kontroller og mindre skader på bygninger. Batterielektriske droner kan redusere bruk av fossile kjøretøy ved automatisering av inspeksjoner og varling ved behov til tilsyn. - Personvern og privatlivets fred: All bruk av videoovervåkning berører personvern. Eksisterende løsninger idag behandler informasjon fra kamera lokalt og sender kun nødvendige data videre, eksempelvis tellinger posisjoner, eller avvik. - Utvikling av norsk dronenæring og markedet for dronetjenester og ny luftmobilitet: En nasjonal strategi for kommersiell drone- og luftfart burde utvikles. Tydelige standarder og et regelverk for fysisk og digital infrastruktur, standarder for informasjon- og datadeling, godkjente flyområder (land, vann og by) for ulike typer droner, støysoner. - Samarbeid mellom forvaltningsnivåer: Kommeriell bruk av droner for transport bør inn i nasjonal transportplan. Leverandørutviklingsprogrammet LUP bør involveres. - Infrastruktur og integrasjon: Se til arbeidet med utvikling av nasjonal strategi for automatisert transport som ble ledet av Statens vegvesen. Se til Europakommisjonen sine utlysninger of rammeprogram for innovasjon slik som Horisont Europa med internasjonale forskningsprosjekter for droner og luftmobilitet. Deltakelse i slike program gi kunnskapsdeling og bidrar til europeisk standardisert regelverk for fysisk og digital infrastruktur og lovverk. - Samfunnssikkerhet, kriminalitet og beredskap: Reguleringen bør inneha evne til å beskytte særskilte objekter mot flyvning/overvåkning, herunder skoler. Teknologi for å hindre fremmed overflyvning bør ha samme tilgjengelighet som selve utviklingene i droner. Droner som ikke lar seg programmere, for å beskytte særskilte objekter – eller droner hvor dette lar seg overstyre, bør være forbudt for andre enn myndigheter med særskilt tillatelse. Innfasing av droner bør testes i kontrollerte miljøer som eksempel Jammertest.no på Andøya som gjøres av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet NKOM og Statens vegvesen som del av cyberberedskap. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen