Skjønnsprosessloven – skjl

§ 1

Bestemmelserne i dette kapitel kommer bare til anvendelse1 paa skjøn, som styres av en dommer eller en lensmand.2 De første kaldes retslige skjøn.

I lovgivningen om utskiftning,3 skattetakster4 og skylddeling5 gjøres ingen forandring.
0 Endret ved lov 8 juni 1973 nr. 50. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 § 6.
2 Jfr. §5 med note 1.
3 Se lov 21 des 1979 nr. 77.
4 Se lov 6 juni 1975 nr. 29.
5 Se lov 23 juni 1978 nr. 70.

Bestemmelserne i dette kapitel kommer bare til anvendelse1 paa skjøn, som styres av en dommer eller en lensmand.2 De første kaldes retslige skjøn.

De bestemmelser, som er git i lov om rettergangsmaaten for tvistemaal1 første, anden og fjerde del,2 faar tilsvarende anvendelse paa skjønssaker, forsaavidt dertil er anledning og ikke andet er bestemt ved lov.3

1 Skjøn eller takst kan forlanges, naar dette er hjemlet ved lov eller overenskomst.

Når ikke annet er bestemt ved lov,1 skal skjønnsforretninger holdes av tingretten som herunder tiltres av skjønnsmenn.

Skjønsforretningen holdes i den retskreds1 eller det lensmandsdistrikt, hvor gjenstanden for skjønnet befinder sig.2

1 Naar en skjønsforretning skal styres av lensmanden2 og holdes i flere lensmandsdistrikter, kan amtmanden bemyndige den ene av lensmændene til at styre hele forretningen.

1 Begjæring om en skjønnsforretning framsettes ved prosesskrift2 eller muntlig3 for den rett eller tjenestemann som skal styre forretningen.4

Blir begjæringen tatt til følge, foretar skjønnsstyreren av eget tiltak de videre skritt til å fremme forretningen, jfr. §21.

1 Skjønnsmenn tas av det utvalg som omhandles i §14 første ledd. Styres skjønnet av lensmannen, foretar tingretten oppnevnelsen. Ellers foretas oppnevnelsen av skjønnsstyreren.

1 Ektefeller,2 foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke ta del i samme forretning som bestyrer eller skjønnsmenn.

Om ugildhet for skjønsbestyrere og skjønsmænd gjælder de samme regler som for dommere.1

1 Bestyreren sørger for, at de skjønsmænd, som skal gjøre tjeneste, faar meddelelse2 om det.

Hvis en skjønsmand har gyldig forfald,1 pligter han at melde det i tide.

1 Første gang nogen gjør tjeneste som skjønsmand, skal bestyreren foreholde ham de pligter, som paahviler en skjønsmand, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil utføre sit hverv som skjønsmand samvittighetsfuldt og efter bedste overbevisning.

Under skjønsforretningen faar de regler som gjælder om saksbehandlingen og protokollationen under hovedforhandling i tvistemaal,1 tilsvarende anvendelse, hvis ikke andet er bestemt ved lov.2

Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen,1 kan forklaringer av parter, vitner og sakkyndige bare mottas når de avgis frivillig. Forsikring kan ikke mottas. Heller ikke kan det pålegges noen som ikke er part, å fremlegge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting.

1 Kjendelser og beslutninger som træffes under en retslig skjønsforretning kan ikke paakjæres av parterne uten i følgende tilfælde:

1 Skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt ved lov.2

Begjæring om overskjønn må fremsettes innen en måned1 etter at underskjønnets slutning er forkynt, når ikke annen frist er fastsatt ved lov. Tvistemålsloven2 §360 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Overskjønn over lensmannsskjønn hører under tingretten.

1 Under overskjønnet kan hver av partene inndra nye skjønnskrav som står i sammenheng med et tidligere innbragt skjønnskrav:2

For øvrig får de regler som foran er gitt om rettslig skjønn, også anvendelse på overskjønn så langt de passer.1 Tvistemålslovens2 bestemmelser om anke i §361, §369, §375 første ledd, §382 og §393 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Underskjønnet faller bort så langt overskjønn blir avsagt.

Et overskjønn kan påankes1 til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.2

Ved fortsatt behandling av et opphevet og hjemvist skjønn skal skjønnsmyndigheten sammensettes med annen skjønnsstyrer og andre skjønnsmenn med mindre partene erklærer at de ikke ønsker dette. Fylkesmannen oppnevner om nødvendig den nye skjønnsstyrer.

En skjønsforretning, som er styrt av en dommer, kan forlanges gjenoptat efter reglerne i lov om rettergangsmaaten i tvistemaal1 kapitel 27.

De bestemmelser, som er git i lov om domstolene1 §200 og §204, faar tilsvarende anvendelse paa skjøn, som styres av lensmanden.2

Naar ekspropriation kræves i henhold til lov eller en tilladelse, som er git av Kongen eller en anden myndighet, indledes ekspropriationssaken med et skjøn, som fastsætter erstatningen, hvis ikke andet er bestemt ved lov1 eller avtalt mellem parterne.

Skjønnet fremmes efter de bestemmelser, som er gitt i første kapitel, hvis ikke andet er bestemt ved lov.1 Kongen kan fastsette at skjønn i ekspropriasjonssaker skal høre under en annen tingrett i fylket enn den ellers kompetente.

1 Når et skjønn er blitt endelig, kan eksproprianten kreve å bli satt i besittelse av tingen mot å utbetale erstatningsbeløpet.2

1 Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken.2

1 Ved overskjønn som alene er begjært av saksøkte, gjelder bestemmelsene i §54 første ledd bare

1 Når den ekspropriasjonsberettigede i henhold til særskilt lovbestemmelse kan kreve å bli satt i besittelse av tingen før erstatningen er bestemt, er fravikelseskravet særlig tvangsgrunnlag for fullbyrding gjennom namsmyndighetene etter tvangsfullbyrdelsesloven2 kapittel 13.

Delt ikraftsetting av lov 9. juni 2023 nr. 32 om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.)

Følg denne loven

Tidsreise i loven