Industrikonsesjonsloven.

Konsesjon er dog ikke nødvendig ved erverv av vannfall ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning2 eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle3 eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende vannfall, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).
Når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett.
Dersom det ervervede vannfall ikke skal utnyttes til kraftproduksjon, kan Kongen gi tillatelse til erverv uten at grunnreglene i §2 fjerde ledd får anvendelse.
Søker konsesjonæren senere om utbygging, skal Kongen fastsette vilkår i tråd med de til enhver tid gjeldende grunnregler i loven her. Dersom utbygging påbegynnes uten at vilkår er fastsatt, får bestemmelsene i § 31 §32 tilsvarende anvendelse.
0 Endret ved lover 10 april 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65 § (se dens VIII), 1 juni 1990 nr. 15, 27 nov 1992 nr. 119 (i kraft 1 jan 1994), 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 25 juni 1999 nr. 52, 25 juni 2004 nr. 56.
1 Jfr. §29 flg.
2 Jfr. lov 28 juni 1974 nr. 58.
3 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
4 Lov 1 juni 1917 nr. 1 (skjl.).
5 Olje- og energidepartementet iflg. res. 11 jan 1978.

Bestemmelsen gjelder også for juridiske personer som er nevnt i EØS-avtalens artikkel 34, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av disse stater, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en slik stat.
Hvis ervervet gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken forelegges for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner det unødvendig.
Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:
1. Konsesjonen gis til bestemt person, selskap, korporasjon eller stiftelse.
Selskaper skal tilpliktes å føre en fortegnelse over samtlige deltagere med angivelse av deres statsborgerskap,
2. Koncessionen gir adgang til utnyttelse av vandfaldet som kraftkilde overensstemmende med koncessionsbetingelserne og den til enhver tid om saadan bedrift gjældende lovgivning.
3. Utbyggingen av vannfallet må påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år. Arbeidet må fullføres og anlegget settes i drift innen en ytterligere frist av ikke over 5 år. Driften må ikke i så lang tid som 3 år kontinuerlig stanses eller kontinuerlig innskrenkes til mindre enn en tredjepart av det i den fortløpne tid innsatte, på regelmessig drift beregnede maskineris energi, heri ikke iberegnet hva som måtte være avgitt til bruk for stat, kommune eller fylkeskommune etter post 12, og slike stansninger eller innskrenkninger må ikke noensinne i løpet av 10 år samlet finne sted i så meget som 5 år. Ved tidsberegningene medregnes ikke den tid, som på grunn av overordentlige tildragelser (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. Når forholdene gjør det påkrevet, kan det tillates at vannfallet utbygges etter hvert innen bestemte tidsfrister eller at det kun delvis utbygges. Kongen3 kan dispensere fra disse bestemmelser.
4. - - -
5. - - -
6. Konsesjonæren kan pålegges å erstatte utgiftene til forsterket jakt- og fiskeoppsyn under anleggstiden.
Konsesjonæren kan etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement4 pålegges å sikre en øyeblikkelig erstatning til etterlatte etter den som omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden.
7. Når konsesjonen antas å ville medføre en bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan5 og i særlige tilfelle til arealdelen i kommuneplan6 etter nærmere bestemmelse av departementet.
Når konsesjonen foranlediger et større inngrep i fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av departementet.
8. Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved anleggsarbeidet og ved transporter til og fra de bedrifter, som tilhører konsesjonæren og forsynes med kraft fra anlegget. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes av almenheten med mindre departementet4 treffer annen bestemmelse.
9. - - -
10. Det kan i konsesjonen bestemmes at dersom konsesjonæren anvender vannkraften til industriell produksjon, skal eksport av produktene ikke uten samtykke fra vedkommende departement finne sted til priser som ligger under de vanlige priser på verdensmarkedet. Videre kan bestemmes at import til produksjonen ikke uten departementets4 samtykke må finne sted til priser som ligger over de vanlige priser på verdensmarkedet.
Det kan også bestemmes at avtaler om vederlag for økonomisk, teknisk og merkantil assistanse skal være undergitt departementets4 godkjennelse.
11. - - -
Det kan bestemmes at konsesjonæren i tillegg skal avstå inntil 5 pst. av kraften til staten beregnet som i pkt. 12 første ledd. Staten rår fritt over tildelt kraft.
Konsesjonen skal ha bestemmelser om varsel til konsesjonæren før kraften tas ut eller sies opp.
Departementet4 bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi.
Kraft tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5.000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften.
Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens overskudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selvkostberegningen. Departementet4 skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tredje punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter bestemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.
Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år.
Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris.
13.7 Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen3 bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter med hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.
Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
Nærmere bestemmelser om betalingen av avgifter og om kontroll med vannforbruket skal, for så vidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement4 etter innstilling fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.8 Betales den ikke til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. §3 første ledd.
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet4 bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter9 fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
14. Det bør pålegges konsesjonæren å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd.
Konsesjonæren skal pålegges å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement.4 Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene, og oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift.
Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten.
15. - - -
16. Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av oppstilte betingelser som vedkommende departement4 finner nødvendig. Utgifter hermed kan kreves dekket av konsesjonæren.
17. Konsesjonen gis for et bestemt tidsrum av inntil 60 år regnet fra konsesjonens meddelelse. Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet med alle de innretninger, hvorigjennom vannets løp og leie forandres, såsom damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, rørledninger m.m., de til utbyggingen og kraftanlegget ervervede grunnstykker og rettigheter, kraftstasjonene med tilhørende maskineri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger, som hører med til kraftanlegget, staten med full eiendomsrett og uten vederlag.11 Det som ikke tilfaller staten, kan den innløse for dets verdi etter skjønn12 på sin bekostning eller forlange fjernet innen en av departementet4 fastsatt frist.
18. - - -.
19. - - -.
20. - - -.
21. Koncessionen bør bare meddeles, forsaavidt ældre panteheftelser, servituter av væsentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller viker prioritet for de i koncessionen paalagte forpligtelser, derunder ogsaa de mulkter, som kan bli ilagt efter § 26. At der ved avhændelsen av vandfald ogsaa utover koncessionstiden er forbeholdt avhænderens eiendom ret til kraft til husbehov og gaardsfornødenhet og saadant haandverk og smaaindustri, som naturlig kan drives i forbindelse med gaardsbruket, fra det anlæg, hvorved vandfaldet utnyttes, skal dog ikke være til hinder for meddelelse av koncession.
22. Til videre overdragelse av vannfallet til andre enn staten eller dem som er nevnt i §1 annet ledd kreves konsesjon. Erververen må i tilfelle underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser (jfr. dog § 27). Til konsesjonen kan dessuten knyttes de betingelser som er omhandlet ovenfor under post 1, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjonen blir gitt. Er erververen en norsk kommune eller fylkeskommune, kan Kongen helt eller delvis frafalle slike betingelser som ikke er obligatoriske etter §4 tredje og fjerde ledd.
23. Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond til den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. For næringsfondet gjelder bestemmelsene fastsatt for næringsfond i lov av 14. desember 1917 nr. 17 §12 nr. 17.
Konsesjonen med tilknyttede vilkår skal tinglyses13 for konsesjonhavers regning. Alle senere tinglyste heftelser på de i post 17 omhandlede eiendommer og gjenstander bortfaller når disse ifølge konsesjonen går over til staten eller innløses av denne. Når vannfallet går over til staten, skal meddelelse om dette fra vedkommende departement sendes tinglysingsmyndighetene14 for tinglysing.
Den som yder eller har ydet lån mot pant i vannfall, kan, når betingelsene for erverv etter denne lov for øvrig er til stede, på forhånd meddeles konsesjon etter denne paragraf til å erverve vannfallet ved tvangssalg, såfremt vedkommende ved tvangssalget fortsatt er panthaver. Koncessionstiden regnes fra koncessionens meddelelse, mens de øvrige vilkaar indtræder, naar erhvervelsen finder sted. Har vandfaldets eier, før panthaveren erholder koncession, erhvervet det i henhold til tidsbegrænset koncession, skal koncessionen til panthaveren meddeles for den gjenstaaende del av eierens koncessionstid.
0 Endret ved lover 7 juni 1935 nr. 4, 10 april 1959 nr. 2, 5 juni 1964 nr. 18, 19 juni 1969 nr. 65, 18 des 1970 nr. 88, 12 juni 1974 nr. 54, 8 feb 1980 nr. 2, 3 juni 1983 nr. 51 (se dens VI), 12 juni 1987 nr. 62, 25 april 1986 nr. 15, 29 juni 1990 nr. 50, 19 juni 1992 nr. 62, 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 83, 27 nov 1992 nr. 119 (i kraft 1 jan 1994), 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 15 juni 2001 nr. 82 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 56, 25 juni 2004 nr. 57 (i kraft 25 juni 2004 med virkning for samtlige meddelte konsesjoner hvor det er fastsatt vilkår om konsesjonskraft).
1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
2 Jfr. EØS-avtalen art. 4 og 31 og lov 27 nov 1992 nr. 109.
3 Olje- og energidepartementet, jfr. res. 28 juni 1946, 11 jan 1978 og 30 jan 1981.
4 Olje- og energidepartementet iflg. res. 11 jan 1978.
5 Jfr. lov 14 juni 1985 nr. 77 §22.
6 Jfr. lov 14 juni 1985 nr. 77 §20-4.
7 Jfr. res. 30 jan 1981 og 17 feb 1984 nr. 432.
8 Se tvangsl. §7-2, e.
9 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
10 Kommunal- og regionaldepartementet iflg. res. 19 nov 1993 nr. 1035.
11 Jfr. § 41.
12 Jfr. lov 1 juni 1917 nr. 1 (skjl.).
13 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.
14 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2 § 1.

Hvis ervervet gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken forelegges for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner det unødvendig.
Konsesjonen kan gis på ubegrenset tid.
Ved fastsettelse av øvrige betingelser får grunnreglene i §2 post 2-8, 12-14, 16 og 22-23 tilsvarende anvendelse.
Konsesjonen med tilknyttede betingelser skal tinglyses for konsesjonærens regning.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 6 mars 1992 nr. 24, 19 juni 1992 nr. 62, 27 nov 1992 nr. 119 (i kraft 1 jan 1994), 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 25 juni 1999 nr. 52, 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 25 juni 2004 nr. 56.
1 Lov 30 aug 1991 nr. 71.
2 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 44 (asl.).
3 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 45 (asal.).
4 Olje- og energidepartementet.

Bestemmelsen gjelder også for juridiske personer som er nevnt i EØS-avtalens artikkel 34,4 som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av disse stater, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en slik stat.
Hvis bruksretten gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, skal saken forelegges for Stortinget før konsesjon blir gitt, med mindre departementet finner det unødvendig.
Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:
1. Konsesjonen gis for et bestemt tidsrum av inntil 60 år regnet fra konsesjonens meddelelse.
2.5 Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten6 og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.
Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.
Nærmere bestemmelser om betaling av avgifter og om kontroll med vannforbruket skal, for så vidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement7 etter innstilling fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
Avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.8 Erlegges de ikke til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. §3 første ledd.
Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet7 bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskriftene fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.
3. For øvrig får bestemmelsene i §2 post 1-12, 14, 16 og 22-23 tilsvarende anvendelse.
Koncessionen med tilknyttede betingelser skal tinglyses for koncessionærens regning.
0 Endret ved lover 10 april 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 18 des 1970 nr. 88, 3 juni 1983 nr. 51 (se dens VI), 12 juni 1987 nr. 62, 25 april 1986 nr. 15, 6 mars 1992 nr. 24, 26 juni 1992 nr. 86, 27 nov 1992 nr. 119 (i kraft 1 jan 1994), 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 25 juni 1999 nr. 52, 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169), 15 juni 2001 nr. 82 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 7 des 2001 nr. 1344), 25 juni 2004 nr. 56.
1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
2 Jfr. EØS-avtalen art. 4 og 31 og lov 27 nov 1992 nr. 109.
3 Lov 30 aug 1991 nr. 71.
4 Jfr. lov 27 nov 1992 nr. 109.
5 Jfr. res. 30 jan 1981 og 17 feb 1984 nr. 432.
6 Jfr. §26 tredje ledd.
7 Olje- og energidepartementet iflg. res. 11 jan 1978 og 30 jan 1981.
8 Se tvangsl. §7-2, e.
9 Olje- og energidepartementet iflg. res. 30 okt 1947 og 11 jan 1978.

Kongen kan etter søknad fra konsesjonæren endre de betingelser som er fastsatt i en konsesjon meddelt etter første kapittel i denne lov eller etter tidligere lovgivning.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om saksbehandlingen ved revisjon av konsesjonvilkår.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 1992 nr. 62.

1. Når det etter §1 kreves konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall, har staten forkjøpsrett, hvis ervervet ikke skjer gjennom tvangssalg.
3. Statens adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende til et vannfall oppstår, så snart søknad om konsesjon er innkommet til departementet.3 Beslutning om å benytte statens forkjøpsrett må treffes så snart som mulig, dog senest innen ett år. Hvis forkjøpsretten ikke gjøres gjeldende, skal departementet4 straks gi underretning til vedkommende fylkeskommune.5
Er det i salgsvilkårene betinget rett for selgeren til gjenkjøp eller til å fragå salget under betingelser hvis inntreden staten ikke er rådig over, kan en slik gjenkjøps- eller fragåelsesrett ikke gjøres gjeldende overfor staten.
Hvis staten benytter sin forkjøpsrett, skal den yte konsesjonssøkeren erstatning med 2 pst. av de første 50.000 kroner av kjøpesummen og 1 pst. av det overskytende beløp foruten erstatning for hatte utgifter.
5. Anføres det i konsesjonssøknaden at overdragelsen helt eller delvis er en gave og søknaden oppgir den sum som antas å svare til eiendommens verdi, blir denne sum å anse som den for forkjøpsretten gjeldende kjøpesum, hvis ikke vedkommende departement1 finner den for høyt ansatt. I så fall kan det la kjøpesummen fastsette ved skjønn.3
Er det fastsatt en felles kjøpesum for vannfall og annen fast eiendom, rettighet eller løsøre, som blir avhendet under ett med vannfallet, skal det likeledes ved skjønn bestemmes hvor stor del av den felles kjøpesum som svarer til vannfallet, og i tilfelle også hvor stor del som svarer til det øvrige som staten etter post 2 skal overta.
6. - - -
7. Er selgeren i besittelse av eiendommen, når forkjøpsretten besluttes gjort gjeldende, plikter han å levere eiendommen til staten i den stand som medkontrahenten hadde rett til å forlange. Det tap som er påført staten ved overtredelse herav, kan kreves erstattet.
Har selgerens medkontrahent uten å ha fått konsesjon tiltrådt eiendommen, plikter han å levere den i uforringet stand. I motsatt fall kan staten av ham forlange et til forringelsen svarende fradrag i kjøpesummen. Fradragets størrelse bestemmes ved skjønn, hvis omkostninger likeledes fratrekkes kjøpesummen. Har erververen beheftet eiendommen således at heftelsenes samlede beløp overstiger den for forkjøpet gjeldende kjøpesum, i tilfelle med ovennevnte fradrag, er den overskytende del av heftelsene uforbindende for staten.
0 Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 §90, 19 juni 1969 nr. 65, 26 jan 1973 nr. 3, 28 jan 1977 nr. 3, 8 juni 1984 nr. 60, 26 juni 1992 nr. 86, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24).
1 Jfr. § 24.
2 Jfr. lov 14 des 1917 nr. 17.
3 Jfr. lov 1 juni 1917 nr. 1.
4 Olje- og energidepartementet iflg. res. 11 jan 1978.
5 Jfr. § 9.

1. Hvis staten ikke benytter sin forkjøpsrett etter § 6, har den fylkeskommune hvor vannfallet ligger adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende.
2. Fylkeskommunenes adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende, oppstår så snart det ved beslutning eller i henhold til §6 post 3 er på det rene at staten ikke vil gjøre sin forkjøpsrett gjeldende.
Forkjøpsretten bortfaller, hvis ikke beslutning om å gjøre den gjeldende er fattet innen 3 måneder etter at fylkeskommunen har mottatt saken fra departementet1 med underretning om at statens forkjøpsrett ikke blir benyttet.
Beslutningen må approberes av Kongen. Melding om beslutningen skal straks sendes departementet.1 Likeledes underrettes konsesjonssøkeren og selgeren. Dersom det ikke samtidig gis opplysninger om utbyggingsplaner, kraftbehov m.v., fastsetter departementet1 en frist til å legge frem slike opplysninger.
3. Bestemmelserne i §6 post 2, 4, 5 og 7 faar tilsvarende anvendelse. Er det allerede holdt skjøn2 i henhold til §6 post 2, 4 eller 5, blir dette bindende også i forhold til fylkeskommunen.
4. Overenskomst, hvorved en fylkeskommune mot vederlag gir avkall på sin forkjøpsrett, er ugyldig, og vederlaget kan etter bestemmelse av vedkommende departement1 inndras i statskassen.
5. Hva en fylkeskommune har ervervet gjennom forkjøpsretten, kan den ikke avhende uten tillatelse av Kongen.
0 Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 §90, 10 april 1959 nr. 2, 19 juni 1969 nr. 65, 26 jan 1973 nr. 3, 28 jan 1977 nr. 3.
1 Olje- og energidepartementet iflg. res. 11 jan 1978.
2 Jfr. lov 1 juni 1917 nr. 1 (skjl.).

Hvor staten eller vedkommende fylkeskommune ikke benytter seg av sin fortrinnsrett, skal også vedkommende kommune ha fortrinnsrett til å tre inn som part i bruksleiekontrakten.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 65.
Kapitel II. Om bergverk.1
1 Jfr. lov 30 juni 1972 nr. 70. Se lover 3 juli 1914 nr. 5, 17 juni 1949 nr. 3, 21 mars 1952 nr. 1.

Uten konsesjon må heller ikke regelmessig bergverksdrift (jfr. dog §18) på mutbare malmer og metaller her i riket settes i gang av andre enn staten, norske kommuner og fylkeskommuner.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 30 juni 1972 nr. 70, 27 nov 1992 nr. 118 (i kraft 1 jan 1994).
1 Se §29 flg.
2 Se lov 30 juni 1972 nr. 70.
3 Jfr. lov 4 juli 1991 nr. 47 kap. 12 flg.
4 Jfr. lov 3 mars 1972 nr. 5.
5 Jfr. lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.

Forlengelse av fristen bør ikke nektes dersom forekomsten av mutbart mineral må anses å være en rimelig reserve for erververens gruvedrift. Med mindre andre grunner tilsier det, bør forlengelse heller ikke nektes, hvis det ikke er rimelig grunn til å anta at drift på forekomsten kan komme i gang om forlengelse blir nektet.
Fristen kan forlenges med inntil 10 år om gangen.
Såfremt det ikke i rett tid er iverksatt prøvedrift eller innsendt søknad om driftskonsesjon, får reglene i §31 og §32 tilsvarende anvendelse.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65 (se dens VIII), 30 juni 1972 nr. 70.
1 Lov 30 juni 1972 nr. 70.
2 Nærings- og handelsdepartementet iflg. res. 11 jan 1978.

Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:
1. Konsesjonen gis til bestemt person, selskap, korporasjon eller stiftelse.5
Det kan fastsettes betingelser om kapitalsammensetningen, herunder at egenkapitalen skal utgjøre en nærmere fastsatt minimumsandel av det samlede kapitalbehov for ervervet, utbyggingen og driften av gruven eller forekomsten, og de til dens utnyttelse nødvendige anlegg.
Selskaper skal tilpliktes å føre en fortegnelse over samtlige deltakere med angivelse av deres statsborgerskap.
2. Konsesjonen gir adgang til utnyttelse av gruven eller forekomsten overensstemmende med konsesjonsbetingelsene og den til enhver tid om sådan bedrift gjeldende lovgivning.
3. Forberedende arbeider til igangsetting av bergverksdrift må påbegynnes innen en bestemt frist.
Nedlegging av en grube må bare finne sted etter samtykke fra vedkommende departement.7
4. - - -.
5. - - -.
6. Når konsesjonen antas å foranledige en større samling av anleggsarbeidere, bør det pålegges konsesjonæren ved arbeidets påbegynnelse å sørge for midlertidig forsamlingslokale, eller hvor det måtte være mer hensiktsmessig og ikke vesentlig dyrere, å delta i oppføring eller utbedring av permanent forsamlingslokale, f.eks. samfunnshus. Det bør også pålegges konsesjonæren å stille et passende beløp til rådighet til almendannende virksomhet blant arbeiderne og til geistlig betjening etter vedkommende departements7 nærmere bestemmelse.
Videre bør det pålegges konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement7 helt eller delvis å dekke utgiftene til legehjelp for arbeiderne og funksjonærene ved konsesjonærens anlegg og bedrifter og disses familier, og til oppførelse eller utbygging av sykehus eller sykestue. Det kan også pålegges konsesjonæren, etter vedkommende departements nærmere bestemmelse, helt eller delvis å bære utgiftene til vedkommende kommunes (eller kommuners) alminnelige forebyggende helsetjeneste og alminnelige sosiale tiltak.
Likeledes kan det pålegges konsesjonæren å erstatte utgiftene ved et forsterket jakt- og fiskeoppsyn.
Konsesjonæren kan etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement7 pålegges å sikre en øyeblikkelig erstatning til etterlatte etter den som omkommer ved arbeidsulykke.
7. Når omstendighetene gjør det påkrevet eller ønskelig, bør det pålegges konsesjonæren på rimelige vilkår og uten beregning av noen fortjeneste å skaffe arbeiderne og funksjonærene og disses familier sunt og tilstrekkelig husrom og tomter til bygging av egne hjem med veier, vann, kloakk og elektrisitet samt grunn til fellesanlegg - alt etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement.7
Når konsesjonen antas å ville medføre en bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til generalplan etter nærmere bestemmelse av departementet.7
Når konsesjonen foranlediger et større inngrep i fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til fjellplan etter nærmere bestemmelse av departementet.7
8. Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved bergverksdriften. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes av almenheten med mindre departementet7 treffer annen bestemmelse.
9. Det kan i konsesjonen bestemmes at eksport av bergverksproduktene ikke uten samtykke fra vedkommende departement7 må finne sted til priser som ligger under de vanlige priser på verdensmarkedet. Videre kan bestemmes at import til produksjonen ikke uten departementets7 samtykke må finne sted til priser som ligger over de vanlige priser på verdensmarkedet.
Det kan også bestemmes at avtaler om vederlag for økonomisk, teknisk og merkantil assistanse skal være undergitt departementets7 godkjennelse.
10. - - -.
11. Det bør pålegges konsesjonæren i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder, når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal Naturvernrådet8 underrettes i god tid på forhånd.
Konsesjonæren skal pålegges i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal etter hvert foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Ved nedlegging av en grube må oppryddingen være ferdig senest etter 2 år, samtidig som konsesjonæren plikter å treffe slike forføyninger som departementet7 bestemmer for å avverge fare eller skade for omgivelsene.
Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten.
12. Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av oppstilte betingelser som vedkommende departement7 finner nødvendig. Utgifter hermed kan kreves dekket av konsesjonæren.
13. Konsesjon kan gis på begrenset tid eller uten tidsbegrensning. Når konsesjon er gitt på ubegrenset tid, kan vilkårene for konsesjonen tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår. Blir konsesjon ikke frafalt innen den fastsatte frist, er konsesjonæren bundet av de nye vilkår. Frafalles konsesjonen, får reglene i §31 og §32 tilsvarende anvendelse.
14. - - -.
15. Til videre overdragelse av gruven eller forekomsten til andre enn staten eller dem som er nevnt i §11 første ledd, annet punktum, kreves konsesjon, selv om den nye erverver er norsk kommune eller fylkeskommune. Erververen må i tilfelle underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser (jfr. dog § 27). Til konsesjonen kan dessuten knyttes de betingelser som er omhandlet ovenfor under post 1, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjon blir gitt. Er erververen en norsk kommune- eller fylkeskommune, kan Kongen helt eller delvis frafalle de betingelser som er fastsatt i den opprinnelige konsesjon.
16. Koncession bør bare meddeles, forsaavidt ældre panteheftelser, servituter av væsentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller viker prioritet for de i koncessionen paalagte forpligtelser, derunder ogsa de mulkter, som kan bli ilagt efter § 26.
17. Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser som i det enkelte tilfelle måtte finnes påkrevet av almene hensyn eller til varetagelse av private interesser som blir skadelidende.
Konsesjonen med betingelser skal tinglyses9 for konsesjonærens regning.
Den som yder eller har ydet lån mot pant i bergverk, kan, når betingelsene for erverv etter denne lov for øvrig er til stede, på forhånd meddeles konsesjon etter denne paragraf til å erverve og drive dette, såfremt ervervet skjer ved tvangssalg10 og vedkommende ved tvangssalget fortsatt er panthaver. Koncessionstiden regnes fra koncessionens meddelelse, mens de øvrige vilkaar indtræder, naar erhvervelsen finder sted. Har bergverkets eier, før panthaveren erholder koncession, erhvervet det i henhold til tidsbegrænset koncession, skal koncessionen til panthaveren meddeles for den gjenstaaende del av eierens koncessionstid.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65 (se dens VIII), 18 des 1970 nr. 88, 30 juni 1972 nr. 70, 22 juni 1990 nr. 46, 11 juni 1993 nr. 83, 27 nov 1992 nr. 118 (i kraft 1 jan 1994), 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615).
1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
2 Jfr. § 28.
3 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 44 (asl.).
4 Jfr. lov 13 juni 1997 nr. 45 (asal.).
5 Jfr. lov 15 juni 2001 nr. 59.
6 Nærings- og handelsdepartementet iflg. res. 11 jan 1978.
7 Nærings- og handelsdepartementet.
8 Jfr. lov 19 juni 1970 nr. 63 § 17 (opphevet).
9 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.
10 Jfr. tvangsl. kap. 11.

0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65 (se dens VIII), 30 juni 1972 nr. 70.
1 Jfr. § 28.
2 Lov 30 juni 1972 nr. 70.
0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 65.
1 Jfr. lov 30 juni 1972 nr. 70 § 17.
2 Nærings- og handelsdepartementet iflg. res. 11 jan 1978.
Kapitel III. Om annen fast eiendom.1
1 Jfr. §40 og lov 31 mai 1974 nr. 19.

Kapitel IV. Om kraftleie1 og om utførsel og innførsel av kraft.
0 Overskriften endret ved lover 24 juni 1931 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65.
1 Jfr. § 5.

Kapitel V. Alminnelige bestemmelser.

Søknad fra et selskap skal være ledsaget av erklæring fra styret om at de opplysninger som er gitt i forbindelse med konsesjonssøknaden om ledelsen av selskapet og eiendomsretten til grunnkapitalen er uttømmende og dekker det reelle forhold. Blir konsesjon meddelt, skal selskapets styre senere på forlangende innsende liknende erklæring samt bekreftelse om at konsesjonsvilkårene er overholdt.2
Hvis de omhandlede erklæringer er uriktige, kommer straffelovens3 §166 til anvendelse.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 28 jan 1977 nr. 3.
1 Jfr. §6 nr. 2.
2 Jfr. § 34.
3 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.).

Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake.
Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen får §32 tilsvarende anvendelse.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107, 26 juni 1992 nr. 86.
1 Jfr. tvangsl. §7-2, e.

0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 65.
1 Olje- og energidepartementet iflg. res. 25 aug 2000 nr. 880.

Hva her er bestemt, skal også gjelde en korporasjon, en stiftelse eller et selskap, som ikke har sete i Norge, og som får konsesjon etter § 2, § 5, §13 eller § 17, eller forestår drift som nevnt i §18.
Iakttas ikke foranstående bestemmelser, skal tingretten i det distrikt hvor eiendommen ligger eller driften foregår, på begjæring av noen deri interessert med bindende virkning for vedkommende konsesjonær oppnevne slik fullmektig. Det samme gjelder om en korporasjon, en stiftelse eller et selskap ikke oppfyller sin forpliktelse til å ha sete her i riket (jfr. § 34).
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.

Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall eller til gruver eller forekomster av mutbart mineral, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst,1 skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 30 juni 1972 nr. 70, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24).
1 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.

Overholdes ikke3 regelen i første ledd, skal vedkommende departement1 sette en ny frist for erververen til å søke om konsesjon.
Forlanges noe dokument tinglyst4 angående et erverv hvortil ifølge denne lov kreves konsesjon, og slik ikke fremlegges, kan registerføreren dog ikke nekte tinglysning, men han skal i så fall, så vel som når han finner det tvilsomt hvorvidt ervervet er i strid med loven, gjøre anmerkning herom i grunnboken og på dokumentet. Anmerkningen skal meddeles vedkommende departement,1 som kan bestemme at den atter skal utslettes.
Når konsesjon på erverv av elektrisk kraft er gitt, skal så vel kraftleverandøren som eventuelle formidlere på forlangende sende vedkommende departement1 fullstendige oppgaver over leveranser av kraft (så vel effekt som energi) til konsesjonæren. Departementet1 kan gi pålegg til kraftleverandøren og eventuelle formidlere om å påse at det ikke blir levert mer kraft enn konsesjonen gir rett til.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107, 11 juni 1993 nr. 83, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 12 sep 2003 nr. 93 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136).
1 Iflg. res. 11 jan 1978 Landbruksdepartementet eller Olje- og energidepartementet.
2 Jfr. tvangsl. §11-30.
3 Jfr. § 39b.
4 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.

Departementets bestemmelser etter denne paragraf skal tinglyses.2
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107.
1 Iflg. res. 11 jan 1978 Landbruksdepartementet eller Olje- og energidepartementet.
2 Jfr. lov 7 juni 1935 nr. 2.

Oversittes frist som er fastsatt etter §31 når det gjelder andre rettigheter, kan departementet2 enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i første ledd eller med bindende virkning erklære rettigheten for bortfalt.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av aksje eller part i selskap med begrenset ansvar. Unnlater innehaver av et partsbrev som er tvangssolgt etter denne paragraf å utlevere det, kan kjøperen på eierens og innehaverens felles bekostning kreve partsbrevet mortifisert.5 Selskapet plikter deretter å utstede nytt partsbrev som skal inneholde uttrykkelig opplysning om at det trer i stedet for det som er mortifisert.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107, 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 83, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24), 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615).
1 Jfr. § 39b.
2 Iflg. res. 11 jan 1978 Landbruksdepartementet eller Olje- og energidepartementet.
3 Jfr. tvangsl. kap. 11.
4 Lov 26 juni 1992 nr. 86 (tvangsl.).
5 Jfr. lov 18 des 1959 nr. 1.

Det samme gjelder dersom en korporasjon, en stiftelse eller et selskap uten å trenge konsesjon har ervervet eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov, og senere har undergått slik forandring med hensyn til virksomheten, setet, styret eller stemmerettsandelene at vilkårene for erverv uten konsesjon etter denne lov, eller de lovbestemmelser som gjaldt da ervervet fant sted, ikke lenger er til stede.
0 Endret ved lover 24 juni 1931 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107.
1 Jfr. § 24.

Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar,2 skal også gjelde ved erverv av aksjer eller parter i selskaper (holding-selskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer eller parter som representerer en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i andre selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov.
Likeledes skal denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter gjelde tilsvarende i tilfelle hvor vedkommende aksjers eller parters stemmerettsandel eller andel av grunnkapitalen øker, som følge av at selskapet kjøper inn egne aksjer eller parter til amortisering.
Erverv av aksjer eller parter som medfører konsesjonsplikt etter denne paragraf, er i intet tilfelle gyldig uten samtykke av selskapets styre.
Konsesjon er ikke nødvendig ved skifte av ekteskapelig felleseie eller når erververen er eierens ektefelle,1 eller er beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende aksjer eller parter, skal de i konsesjonen fastsatte vilkår også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).
Ved meddelelse av konsesjon i henhold til denne paragraf kan Kongen3 fastsette slike vilkår som finnes påkrevet av almene hensyn.
Gjelder det erverv av aksjer eller parter i selskap som innehar eiendomsrett til vannfall av en slik størrelse som nevnt i §1 første ledd, uten at det for disse er fastsatt vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene eller partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet av en i konsesjonen fastsatt frist som ikke må overstige 60 år.
0 Endret ved lover 24 juni 1931 nr. 19, 24 mars 1933 nr. 6, 18 des 1959 nr. 1 §16, 19 juni 1969 nr. 65, 24 mars 1972 nr. 12, 30 juni 1972 nr. 70, 23 des 1988 nr. 107, 22 juni 1990 nr. 46, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24).
1 Jfr. lov 21 juni 1985 nr. 83 kap. 3.
2 Se lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
3 Iflg. res. 11 jan 1978 Landbruksdepartementet eller Olje- og energidepartementet.

Fast eiendom kan ikke tas som brukspant eller til tvangsbruk for lengre tid enn 3 år uten konsesjon.1 Dersom tidsgrensen overskrides, får bestemmelsene i § 30, §31 og §32 tilsvarende anvendelse.
Når aksje eller part i et selskap lyder på noen som uten konsesjon kunne erverve sådanne eiendommer eller rettigheter som selskapet innehar, men det opplyses å foreligge sådanne omstendigheter at det må anses sannsynlig at aksjen eller parten i virkeligheten tilhører noen som ikke uten konsesjon kunne erverve selskapets eiendommer og rettigheter, eller at denne har sådanne rettigheter med hensyn til aksjen eller parten at den angivelig innehavers rett til å råde over den eller få det økonomiske utbytte av den er vesentlig beskåret, så skal aksjen eller parten ved anvendelsen av denne lov regnes som tilhørende den som det således antas i virkeligheten er eier eller har rettigheter som nevnt.
0 Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 §90, 24 juni 1931 nr. 19, 19 juni 1969 nr. 65, 23 des 1988 nr. 107.
1 Jfr. pantel. §2-6.

Straffansvar etter denne paragraf foreldes etter 10 år.
Offentlig påtale finner bare sted når det finnes påkrevet av allmenne hensyn.
0 Opphevet ved lov 28 feb 1986 nr. 8, tilføyd igjen ved lov 23 des 1988 nr. 107, endret ved lov 20 juli 1991 nr. 66.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.

1 Lov 30 juni 1972 nr. 70.
2 Se derimot kap. I.

Når det gjenstår mindre enn 25 år av konsesjonstiden for et vannfall, som i henhold til konsesjon skal tilfalle staten, har Kongen med Stortingets samtykke adgang til å inngå avtale med konsesjonæren om erverv av bruksrett til vedkommende vannfall med anlegg når konsesjonstiden er utløpt, eventuelt om leie av elektrisk kraft fra staten, og gi tilsagn om at de nødvendige konsesjoner vil bli gitt, jf §5 og § 13.
Konsesjonæren bør vanligvis ha rett til å inngå sådan avtale om bruksrett til vannfall med anlegg som foran nevnt. Slik avtale bør være inngått, eller tilsagn gitt, senest 3 år etter at konsesjonæren har reist spørsmålet herom.
I de siste 3 år av konsesjonstiden for et vannfall som i henhold til konsesjon skal tilfalle staten, skal staten uhindret ha adgang til anleggene og rett til å foreta de nødvendige disposisjoner for å forberede statens overtagelse og sikre en fortsatt kontinuerlig drift. Dette må dog ikke skje til fortrengsel eller skade for konsesjonærens utnyttelse av vannfallet overensstemmende med konsesjonen. Konsesjonæren plikter å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand som finnes nødvendig for at staten skal kunne vareta sitt tarv etter denne bestemmelse. Utgifter hermed dekkes av staten.
Når et vannfall med anlegg i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, dog ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel derav og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.
0 Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 65, 18 des 1970 nr. 88, 22 juni 1990 nr. 46, 11 juni 1993 nr. 99, 23 des 1994 nr. 79 (i kraft 1 jan 1995, se dens § 24).

0 Tilføyd ved lov 22 juni 1990 nr. 46.
1 Olje- og energidepartementet iflg. res. 9 juli 1993 nr. 592.

Lov om erhvervelse av vandfald, bergverk og anden fast eiendom av 18 september 1909 ophæves. Henvisninger i andre love til nævnte lov anvendes herefter som gjældende de tilsvarende bestemmelser i denne lov.