1. benevnelsen chekk, inntatt i selve teksten og uttrykt i det sprog hvori dokumentet er avfattet;
2. en ubetinget anmodning om å betale en bestemt pengesum (chekksummen);2
3. navnet på den som skal betale (trassatbanken, jfr.
§ 3);3
4. angivelse av stedet hvor betalingen skal skje;4
5. angivelse av dag og sted for chekkens utstedelse;5 samt
6. underskrift6 av den som utsteder chekken (trassenten).
1 Jfr. §2 og
§ 10.
2 Jfr. §7, §9 og
§ 36.
3 Se §6 tredje ledd.
4 Jfr. §2 annet og tredje ledd og
§ 8.
5 Jfr. §2 fjerde ledd.
6 Se §10 og §11.
I mangel av særlig angivelse anses det sted som er anført ved trassatbankens navn, som chekkens betalingssted. Er der angitt flere steder ved trassatbankens navn, er chekken betalbar på det sted som er nevnt først.
Er betalingsstedet ikke angitt på ovennevnte eller nogen annen måte, er chekken betalbar på det sted hvor trassatbanken har sitt hovedsete.
En chekk som ikke angir stedet hvor den er utstedt, anses som underskrevet på det sted som er anført ved trassentens navn.
1 Jfr. §3 annet ledd og
§ 13; jfr. også
§ 60.
Anvisning som trekkes på nogen annen enn en bank, gjelder ikke som chekk selv om den opfyller betingelsene i
§ 1.
1 Jfr. §59.
til en bestemt person,1 med eller uten uttrykkelig tilføielse av at den er «til ordre»;
til en bestemt person,1 med tilføielsen «ikke til ordre» eller tilsvarende uttrykk; eller
til ihendehaveren.2
En chekk som er utstedt til en bestemt person med tilføielsen «eller til ihendehaveren» eller tilsvarende uttrykk, anses som betalbar til ihendehaveren.
En chekk som ikke angir til hvem den skal betales, anses likeledes som betalbar til ihendehaveren.
1 Se §6 første ledd.
2 Se §15 fjerde ledd, §20 og
§ 21.
Den kan trekkes for en tredjemanns regning.
En chekk kan ikke trekkes på trassenten selv. Dog kan en chekk som ikke lyder på betaling til ihendehaveren, trekkes mellem forskjellige kontorer av samme bank.
En chekk hvori beløpet er anført flere ganger, enten med bokstaver eller med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse bare for den minste sum.
1 Jfr.
§ 51.
2 Jfr. strl. kap. 18.
3 Jfr. strl. kap. 26.
1 Se §19 og
§ 21.
Kapitel II. Om overdragelse av chekken.
Bankklagenemnda
En chekk som er betalbar til en bestemt person med tilføielsen «ikke til ordre» eller tilsvarende uttrykk, kan alene overdras i den form og med de virkninger som gjelder for almindelig overdragelse av fordring.1
En chekk kan endosseres også til trassenten, til en endossent eller til en avalist.2 Disse kan endossere chekken videre.
1 Jfr. §18 annet ledd, lov 17 feb 1939 kap. 3.
2 Se kap. IV.
Endossement for en del av chekksummen er ugyldig.
Endossement fra trassatbanken er likeledes ugyldig.
Endossement til ihendehaveren anses som blankoendossement.2
Endossement til trassatbanken gjelder bare som kvittering, undtagen i de tilfelle hvor trassatbanken har flere kontorer, og hvor chekken er endossert til et annet kontor enn det som den er trukket på.
1 Jfr.
§ 23.
2 Se §15 annet ledd og §17 annet ledd.
Bankklagenemnda
Endossementet er gyldig selv om det ikke angir hvem chekken overdras til, eller om endossenten bare har tegnet sitt navn (blankoendossement).1 I det sistnevnte tilfelle må endossementet for å være gyldig skrives på chekkens bakside eller på en allonge.
1 Se §17 annet ledd.
Hvis endossementet er et blankoendossement,1 kan chekkinnehaveren2
1. utfylle det enten med sitt eget eller med en annens navn,
2. endossere chekken påny in blanco eller til en annen person, eller
3. gi chekken videre til en tredjemann uten å utfylle blankoendossementet eller endossere chekken.
1 Se §15 fjerde ledd og §16 annet ledd.
2 Se §19 og
§ 21.
Bankklagenemnda
Han kan forby at den endosseres på nytt; i så fall er han fri for ansvaret overfor dem som chekken derefter blir endossert til.3
1 Se
§ 40,
§ 41,
§ 42,
§ 43,
§ 44,
§ 45,
§ 46,
§ 47,
§ 48
2 Jfr.
§ 12.
3 Jfr. §14 annet ledd.
Bankklagenemnda
1 Jfr. lov 17 feb 1939 nr. 1
§ 13, sjøl. §302.
2 Se §15 fjerde ledd og §16 annet ledd.
1 Se
§ 5.
2 Sml. lov 17 feb 1939 nr. 1
§ 14.
1 Se §19 og
§ 21.
2 Jfr. lov 17 feb 1939 nr. 1 §15 flg.
Chekkskyldnerne kan i så fall overfor innehaveren bare påberope de innsigelser, som vilde kunne fremsettes mot endossenten.
Den fullmakt som inneholdes i et prokuraendossement, ophører ikke selv om opdragsgiveren dør eller mister evnen til å forplikte sig.2
1 Se §19 og
§ 21.
2 Jfr. lov 31 mai 1918 nr. 4
§ 21,
§ 22,
§ 23,
§ 24
Hvis ikke det motsatte bevises, anses et udatert endossement for å være tegnet før protesten og før utløpet av forevisningsfristen.
1 Se
§ 29.
2 Jfr. lov 17 feb 1939 nr. 1 §9 og
§ 10.
Kapitel III. Om bekreftede chekker.
Innfrir trassatbanken ikke chekken ved forevisningen, har chekkinnehaveren,3 selv om det er trassenten, et umiddelbart krav mot den på alt som kan fordres efter §45 og
§ 46.
1 Jfr. §63 nr. 3.
2 Se
§ 50.
3 Se §19 og
§ 21.
Kapitel IV. Om chekkborgen (aval).
Aval tegnes på chekken eller på en allonge,2 og uttrykkes ved ordene «som aval» eller et tilsvarende uttrykk; den undertegnes av den som går i borgen (avalisten). Den blotte navnetegning på chekkens forside anses som aval medmindre det er trassenten som har tegnet sitt navn.
Aval skal angi for hvem den tegnes. I mangel av sådan angivelse anses den tegnet for trassenten.
1 Jfr.
§ 25.
2 Jfr. §16 første ledd.
Når en avalist betaler chekken, erhverver han alle rettigheter efter chekken mot den som han er gått i borgen for, og mot dem som efter chekken er ansvarlige overfor denne.
1 Jfr.
§ 12,
§ 18, §20 og
§ 25 .
2 Jfr. §2 og
§ 3.
Kapitel V. Om chekkens forevisning og betaling.
Bankklagenemnda
Selv om en chekk forevises til betaling før den i chekken angitte utstedelsesdag, er den betalbar ved forevisningen.
1 Jfr. §63 nr. 1.
Bankklagenemnda
Utgangspunktet for beregningen av forannevnte frister er den dag som i chekken er angitt som utstedelsesdag.
1 Jfr. §63 nr. 2.
2 Se §32 annet ledd og §65 annet ledd.
3 Jfr.
§ 55.
Bankklagenemnda
Når chekken ikke er tilbakekalt, kan banken innfri den også efter forevisningsfristens utløp.
1 Jfr. §63 nr. 7 og §66b.
Chekkinnehaveren kan ikke nekte å ta imot delvis betaling.3
I tilfelle av delvis betaling kan trassatbanken kreve at chekken får påtegning om betalingen; dessuten kan den kreve særskilt kvittering.4
1 Jfr.
§ 47.
2 Se §19 og
§ 21.
3 Jfr. §63 nr. 4.
4 Jfr. lov 17 feb 1939 nr. 1 §21 annet ledd.
Bankklagenemnda
1 Jfr.
§ 19.
2 Jfr. lov 17 feb 1939 nr. 1
§ 19, jfr.
§ 13, sjøl. §302.
Ved beregningen av den fremmede mynts verdi skal handelsbruken på betalingsstedet følges, hvis ikke trassenten har foreskrevet at beløpet skal betales efter en i chekken fastsatt kurs.
Foranstående regler kommer ikke til anvendelse i de tilfelle hvor trassenten har fastsatt at betalingen skal erlegges i en bestemt angitt myntsort (bestemmelse om effektiv betaling i fremmed mynt).
Er chekksummen angitt i en myntsort som har samme benevnelse, men en forskjellig verdi, i det land hvor chekken er utstedt, og det land hvor den skal betales, er formodningen for at det er betalingsstedets mynt som er ment.
Kapitel VI. Om kryssede chekker.1
1 Jfr. §63 nr. 5.
Kryssingen foregår ved at der anbringes to parallelle streker på chekkens forside.
Kryssingen kan være almindelig eller spesiell. Kryssingen er almindelig hvis den bare består av de to streker eller der mellem disse er anbragt ordene «til bank» eller lignende uttrykk: den er spesiell hvis navnet på en bank er angitt mellem strekene.
En almindelig kryssing kan endres til spesiell kryssing, men en spesiell kryssing kan ikke endres til almindelig kryssing.
Utstrykning av en kryssing eller av den angitte banks navn er uten rettsvirkning.
Bankklagenemnda
En spesielt krysset chekk skal trassatbanken bare betale til den angitte bank, eller hvis dette er trassatbanken selv, til en av sine kunder. Den angitte bank kan innkassere chekken gjennem en annen bank.
En bank skal ikke erhverve en krysset chekk fra andre enn en av sine kunder eller fra en annen bank. Den skal heller ikke innkassere en sådan chekk for andre enn de her nevnte.
En chekk på hvilken der er tegnet flere spesielle kryssinger, skal trassatbanken ikke betale. Dette gjelder dog ikke hvor der er to spesielle kryssinger, hvorav den ene er til inkasso gjennem et avregningskontor.
Den bank som tilsidesetter ovenstående bestemmelser, er ansvarlig for den skade som voldes, dog ikke utover chekkens beløp.
1 Se
§ 54.
Kapitel VII. Om regress på grunn av manglende betaling.
Bankklagenemnda
1. enten ved offentlig bevidnelse (protest);4
2. eller ved trassatbankens daterte erklæring på chekken, med angivelse av forevisningsdagen;
3. eller ved en datert erklæring fra et avregningskontor om at chekken er innlevert i rette tid og ikke er blitt betalt.
Uttrykket protest betegner i denne lov også de under 2 og 3 nevnte erklæringer, hvis ikke annet er sagt.
1 Se
§ 29.
2 Se §19 og
§ 21.
3 Jfr. §63 nr. 9.
4 Se §64 og
§ 65.
Har forevisningen funnet sted på fristens siste dag, kan protesten foretas den derpå følgende virkedag.
1 Se §40 siste ledd.
2 Se
§ 29.
Bankklagenemnda
Når der overensstemmende med foregående ledd er gitt meddelelse til en chekkskyldner, skal tilsvarende meddelelse innen samme frist gis til dem som har tegnet aval3 for ham.
Har en endossent ikke angitt sin adresse, eller er denne uleselig, er det nok at meddelelsen gis den endossent som står nærmest foran ham på chekken.
Den som plikter å gi underretning, kan gjøre det på hvilken som helst måte, endog bare ved å sende chekken tilbake.
Det påhviler ham å bevise at han har gitt meddelelsen innen den foreskrevne frist. Fristen anses overholdt hvis et brev som inneholder meddelelsen, er innlevert til postoperatør4 innen fristens utløp.
Den som ikke gir underretning innen den ovennevnte frist, taper ikke sin regressrett, men er i tilfelle ansvarlig for den skade som måtte være voldt ved hans forsømmelse; dog kan skadeserstatningen ikke overstige chekkens beløp.
0 Endret ved lov 9 jan 1998 nr. 5.
1 Se §19 og
§ 21.
2 Jfr. §40 siste ledd, jfr.
§ 41.
3 Se §26 og
§ 27.
4 Jfr. lov 29 nov 1996 nr. 73
§ 3, b.
En sådan bestemmelse fritar ikke chekkinnehaveren for å forevise chekken innen de foreskrevne frister4 eller for å gi de i §42 foreskrevne meddelelser. Beviset for at fristene ikke er overholdt, påhviler den som gjør det gjeldende overfor chekkinnehaveren.
Er bestemmelsen truffet av trassenten, har den virking for alle chekkskyldnere; er den truffet av en endossent eller en avalist,1 har den bare virkning overfor denne. Hvis chekkinnehaveren2 lar foreta protest3 til tross for at trassenten har truffet en sådan bestemmelse, bærer han selv omkostningene. Er bestemmelsen truffet av en endossent eller en avalist,1 kan omkostningene ved protest, om sådan foretas, kreves erstattet hos enhver chekkskyldner.
1 Se §26 og
§ 27.
2 Se §19 og
§ 21.
3 Jfr.
§ 40, siste ledd.
4 Se
§ 29.
Chekkinnehaveren har rett til å reise krav mot enhver av dem, særskilt eller i fellesskap, uten å være bundet til den rekkefølge hvori de har forpliktet sig.
Samme rett tilkommer enhver chekkskyldner som har innfridd chekken.
At sak er anlagt mot en chekkskyldner, hindrer ikke at krav reises mot de andre, selv om de står efter den som først blev saksøkt.
1 Se §19 og
§ 21. - Sml. lov 17 feb 1939 nr. 1 §2 første ledd.
1. den ikke betalte chekksum;
2. renter fra forevisningsdagen efter en rentefot av seks pct.; samt
3. omkostningene ved protesten2 og ved de meddelelser som er sendt i medhold av
§ 42, så vel som andre omkostninger.3
1 Se §19 og
§ 21.
2 Jfr. §40 siste ledd.
3 Jfr.
§ 43.
1. hele det beløp som han har betalt;1
2. renter av dette beløp fra den dag da han betalte det, efter en rentefot av seks pct.; samt
3. de omkostninger som han har hatt.
1 Se
§ 45.
Enhver endossent som har innløst chekken, kan utstryke sitt eget og de efterfølgende endossementer.2
1 Jfr. §34 og lov 17 feb 1939 nr. 1
§ 21.
2 Jfr.
§ 19.
Chekkinnehaveren4 er forpliktet til uten ophold å gi siste endossent meddelelse om hindringen og til å forsyne chekken eller en allonge5 datert og av ham underskrevet påtegning om meddelelsen; for øvrig kommer forskriftene i §42 til anvendelse.
Så snart hindringen er ophørt, skal innehaveren uten ophold forevise chekken til betaling og i tilfelle la opta protest.6
Regress kan søkes uten at forevisning eller optagelse av protest er nødvendig, hvis hindringen vedvarer lenger enn femten dager efter den dag da chekkinnehaveren4 har gitt den siste endossent meddelelse om hindringen, selv om sådan meddelelse er gitt før forevisningsfristens utløp.
Som vis major anses ikke tildragelser av rent personlig natur for chekkinnehaveren4 eller den, som han har overdratt å forevise chekken eller opta protesten.
1 Jfr.
§ 40, siste ledd.
2 Se §41 jfr.
§ 55.
3 Se §53 siste ledd.
4 Se §19 og
§ 21.
5 Se §16 første ledd.
6 Se §40 siste ledd og
§ 65.
0 Tilføyd ved lov 7 juni 1985 nr. 52.
1 Justisdepartementet iflg. res. 6 sep 1985 nr. 1690.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
Kapitel VIII. Om chekkduplikater.
1 Jfr. sjøl. §294 første ledd og §296 første ledd nr. 8.
Har en endossent overdratt eksemplarene til forskjellige personer, svarer han så vel som de efterfølgende endossenter for ethvert eksemplar som bærer deres navnetegning og som ikke er tilbakelevert.
Kapitel IX. Om forandringer i chekken.
1 Jfr.
§ 10.
Kapitel X. Om foreldelse.1
1 Jfr. lov 18 mai 1979 nr. 18 §30.
Bankklagenemnda
Har en chekkskyldner innløst chekken, foreldes hans krav mot andre chekkskyldnere i seks måneder fra den dag da han innløste chekken, eller da foreldelsen blev avbrutt overfor ham (jfr.
§ 53).
1 Jfr. §62.
2 Se §19 og
§ 21.
3 Se §25 og
§ 27.
4 Se §29 og
§ 55.
ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jfr. tvistemålslovens2
§ 56, §58 og §59) eller
ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter3 eller
ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet (tvistemålslovens2 §80).4 Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin formann prosessvarsel.
Ved stevning til utenlandsk domstol avbrytes chekkforeldelsen hvis skyldneren har sitt hjemsted i vedkommende land eller han uten å gjøre innvending mot domstolens kompetanse tar til gjenmæle i saken, eller hvis stevningen er forkynt for ham personlig. Prosessvarsel til utenlandsk domstol avbryter foreldelsen under samme betingelser som stevning. Likeledes avbrytes foreldelsen ved at chekk-kravet under en ved utenlandsk domstol verserende sak efter den på stedet gjeldende lovgivning gjøres gjeldende til motregning.
Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet.
Foreldelsen avbrytes ikke i forhold til andre chekkskyldnere enn den mot hvem nogen av de ovennevnte handlinger foretas; men avbrytelsen virker til fordel for alle dens formenn, som har foretatt avbrytelsen.
Har avbrytelsen av foreldelse funnet sted, uten at chekksøksmålet bringes til avslutning, begynner en ny foreldelsesfrist å løpe fra den dag da saken sist foretokes i retten.
Hvis avbrytelse av foreldelse hindres av nogen sådan omstendighet som omhandles i
§ 48, inntrer foreldelsen ikke i noget tilfelle før en måned efter hindringens ophør.
0 Endret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 8 juni 1984 nr. 60.
1 Sml. lov 18 mai 1979 nr. 18
§ 15,
§ 16,
§ 17,
§ 18,
§ 19.
2 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).
3 Jfr. 8 juni 1984 nr. 58 (kkl.).
4 Jfr. tvangsl. §10-9 fjerde ledd.
Kapitel XI. Almindelige bestemmelser.
0 Endret ved lover 6 juni 1986 nr. 27, 5 juni 1992 nr. 51, 4 nov 1994 nr. 59, 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft 1 des 1996 iflg. res. 22 nov 1996 nr. 1075), 18 juni 1999 nr. 42 (i kraft 22 juni 1999 iflg. res. 18 juni 1999).
1 Se
§ 3, §8 og
§ 38.
2 Jfr. lov 24 mai 1985 nr. 28.
3 Jfr. lov 24 mai 1961 nr. 2.
4 Jfr. lov 24 mai 1961 nr. 1.
Når den frist som av loven er fastsatt for foretagelsen av en chekkrettslig handling, såsom forevisning eller optagelse av protest, utløper på en søndag eller helligdag,1 utstrekkes fristen til den første virkedag derefter. Mellemliggende søndager eller helligdager tas med ved fristens beregning.
Like med helgedag anses i denne forbindelse lørdag og den 1 og 17 mai.2
I de frister som omhandles i denne lov, medregnes ikke den dag som tjener til utgangspunkt for fristen.
Løpedager finner ikke anvendelse på chekker.
0 Endret ved lov 27 feb 1970 nr. 3.
1 Jfr. lov 12 feb 1995 nr. 12.
2 Jfr. lov 26 april 1947 nr. 1.
0 Endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1 Jfr. §63 nr. 8.
2 Se lov 18 des 1959 nr. 1.
3 Se §1 nr. 4 jfr. §2 annet og tredje ledd jfr.
§ 8.
Bankklagenemnda
1 Se §52 og
§ 53.
2 Se
§ 29,
§ 40,
§ 41,
§ 42,
§ 43
3 Jfr. lov 18 mai 1979 nr. 18
§ 5.
4 Jfr. sjøl. §273, §345.
Kapitel XII. Om forholdet til fremmed lov.
En utlending som vilde mangle evnen til å forplikte sig chekkrettslig efter den lov som således kommer til anvendelse, er allikevel her i riket ansvarlig for en chekkforpliktelse som han har påtatt sig i et land efter hvis lovgivning han vilde hatt evne dertil.
At et dokument efter bestemmelsen i første ledd er ugyldig som chekk, har ingen innflytelse på gyldigheten av en forpliktelse som er tegnet på det i et land, efter hvis lovgivning chekken ikke vilde ha vært ugyldig av denne grunn.
Hvis en chekkforpliktelse er ugyldig på grunn av bestemmelsen i første ledd, men tilfredsstiller lovgivningen i et annet land hvor en senere forpliktelse er underskrevet, blir den sistnevnte forpliktelse ikke ugyldig fordi den førstnevnte lider av formfeil.
1. om en chekk alltid skal være betalbar ved forevisning eller om den kan gjøres betalbar en viss tid efter forevisning, samt hvilken virkning det har at chekken er efterdatert;
2. forevisningsfristen;
3. om chekken kan aksepteres, bekreftes eller viseres, og hvilke virkninger disse erklæringer har;
4. om chekkinnehaveren kan kreve delvis betaling og om han er forpliktet til å motta sådan;
5. om chekken kan krysses eller forsynes med påtegning «bare til avregning» eller tilsvarende påtegning, og hvilke virkninger kryssingen eller en påtegning som nevnt har;
6. om chekkinnehaveren har nogen særrett til chekkdekningen, og hvad denne særrett innebærer;
7. om trassenten kan tilbakekalle chekken eller gjøre innsigelse mot at den betales;
8. hvilke forholdsregler som må tas i tilfelle av at chekken forkommer eller stjeles;
9. om protest er nødvendig for å bevare regressretten mot endossentene, trassenten og andre chekkskyldnere.
Kapitel XIII. Forskjellige bestemmelser.
Bestemmelsen i første punktum får også anvendelse på chekkens forevisning til betaling.
1 Lov 27 mai 1932 nr. 2.
a) utsteder en chekk uten at der foreligger sådan dekning som omhandles i
§ 4, eller
b) uten skjellig grunn, ved tilbakekallelse eller ved forføininger over dekningen forhindrer at en av ham utstedt chekk betales ved forevisning før utløpet av den i §29 bestemte frist.
Offentlig påtale5 finner bare sted etter begjæring av en sjekkinnehaver som ikke har fått betaling fordi dekning manglet eller fordi sjekken var tilbakekalt, eller av en sjekkforpliktet som av samme grunn har innfridd eller risikerer å måtte innfri sjekken, eller av en trassatbank som har innfridd en sjekk som det ikke var dekning for.
0 Endret ved lov 13 juni 1969 nr. 27.
1 Jfr.
strl. §27 og kap. 3 a.
2 Jfr.
§ 26">strl.
§ 26a.
3 Jfr.
§ 25">strl.
§ 25.
4 Jfr. strl. kap. 18 og kap. 26.
5 Jfr. strl. kap. 7, jfr.
strpl. §229 annet ledd og §236.
Fra samme tid opheves - - -
1 Ved res. 15 juli 1932 ble loven satt i kraft fra 1 nov 1932.