Tinglysingsloven – tingl

§ 1

Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk i den utstrekning det er bestemt av departementet, og ellers under tingretten. Registrering av dokumenter som gjelder andeler i borettslag etter burettslagslova kapittel 6, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk. En registerfører som nevnt i første og annet punktum, må ha juridisk embetseksamen1 eller tilsvarende. Er tingrettens forretninger d

Tinglysning av andre dokumenter foretas ved Landsregisteret for rettigheter i løsøre (Løsøreregisteret). For slik tinglysning gjelder bestemmelsene i § 34. Registeret føres av den tjenestemann Kongen bestemmer.
Registerføreren kan delegere sin myndighet til andre tjenestemenn etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.
0 Endret ved lover 13 juni 1975 nr. 38, 8 feb 1980 nr. 3 (se dens VII), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 12 sep 2003 nr. 93 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 sep 2003 nr. 1136), 17 juni 2005 nr. 94 (i kraft 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 604). Endres ved lov 12 sep 2003 nr. 93 (i kraft fra den tid departementet bestemmer).
1 Jfr. dl. §220 og §241.

Registerføreren1 skal føre

Tinglysing foregår ved at et utdrag av dokumentet føres inn i dagboken,1 og at dokumentet anmerkes i grunnbok.1

Den som forlanger noe tinglyst, skal foruten dokumentet innlevere gjenpart (herunder avskrift) av det, med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av departementet.1

Dokument som kreves tinglyst, skal snarest mulig føres inn i dagboken1 for den dag det kommer inn, og skal anses som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet2 fastsatt klokkeslett føres inn i dagboken for den påfølgende dag.

Et dokument kan nektes tinglyst når det er utydelig eller uklart så det er tvilsomt hvordan det skal føres inn i grunnbok.1

Kjæremål over at en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev,1 er blitt tinglyst, kan ikke tas til følge dersom obligasjonen etter utløpet av fristen i §10 første ledd første punktum er ervervet av noen i god tro.2

På ethvert dokument som er tinglyst, gir registerføreren1 attest om tinglysingen.

Såfremt ikke annet er bestemt ved lov,1 kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.

1 Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke anmerkes i grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel2 eller samtykke3 av hjemmelsinnehaveren.

1 Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død.

Den som har grunnbokshjemmel til en eiendom, har også grunnbokshjemmel til dens enkelte deler, derunder bygninger som er eller blir opført på eiendommen, medmindre grunnboken utpeker en annen som berettiget til disse.

Når et søksmål som er bragt inn for tingrett eller en høiere rett, gjelder rettighet over fast eiendom, kan den rett som har saken, ved kjennelse1 beslutte at stevningen eller et utdrag av den kan tinglyses.

Når et dokument er innført i dagboken,1 går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere.2

Et eldre rettserverv går uten hensyn til §20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført,1 kjente eller burde kjenne den eldre rett.

Bestemmelsene i §20 får ikke anvendelse:

Når et dokument som er innført i dagboken, senere nektes tinglyst,1 blir det ved anvendelsen av §20 og §23 å anse som om det ikke hadde vært innført.

Dersom et dokument er anmerket i grunnboken på uriktig måte eller ikke er anmerket 2 uker1 etter at det ble ført inn i dagboken, kan det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake2 for et senere tinglyst rettserverv ved avtale. Vilkårene for dette er

Blir det i grunnboken anmerket et dokument som ved en feil ikke først er dagbokført,1 får anmerkningen også den virkning som efter §20 og §23 en innføring i dagboken har.

1 Dersom en tinglyst heftelse ikke skal hvile på eiendommen for alltid, bortfaller den virkning av tinglysingen som er nevnt i §20 §23, når det er gått 30 år efterat heftelsen blev tinglyst,2 og den ikke er tinglyst på ny før den nevnte frist utløper.

Lyder et dokument på en bestemt tid eller på nogens levetid, får §28 ikke anvendelse.

Når virkningen av tinglysingen er falt bort, skal registerføreren1 av eget tiltak slette heftelsen.

1 En heftelse skal slettes av grunnboken når det tinglyses bevis for at den er falt bort eller for at den berettigede samtykker i det.

1 I Løsøreregisteret kan anmerkes dokumenter som ikke er nevnt i §12, dog bare såframt tinglysingen ved lov er tillagt rettsvirkning,2 eller tinglysing er pålagt ved lov.3 Ny tinglysing kan foretas, men er ikke nødvendig om tingen skifter eier.

(Tilføyes ved lov 17 juni 2005 nr. 89 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).)

Når nogen lider uforskyldt tap på grunn av tinglysingsfeil, har han rett til erstatning av staten såfremt tapet skyldes

Ved pantedokument forståes i denne lov1 ethvert dokument som gir uttrykk for en panterett, stiftet ved avtale.

Om beregning av frister efter denne lov gjelder reglene i loven om domstolene.1

Eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet få grunnbokhjemmel til som eier1 når

Følgende overgangsbestemmelser skal gjelde:

Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing)

Forskrift om gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret

Følg denne loven

Tidsreise i loven