Friluftsloven – fril

Lov om friluftslivet. Jfr. tidligere lov 25 juni 1937 nr. 16, midl. lov 4 juni 1954 nr. 3, lov 10 des. 1971 nr. 103 (strandområder).

§
29 paragrafer
📝
9 endringer
Sanksjonert/Vedtatt: 28.06.1957
I kraft: 01.07.1957
Departement: Miljøverndepartementet
Merknader: Kilde: Historisk tekstfil (1687-2005). Publisert: ISBN 82-504-1123-4
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF
📈 Endringshistorikk
9 endringer, 2005-2025
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
§ 1

(Lovens formål)

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
0 Tilføyd ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
§ 1a

1 (Hva som forstås med innmark og utmark.)

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.
0 Endret ved lov 21 juni 1996 nr. 37 (tidligere § 1).
1 Jfr. § 20.
§ 2

(Ferdsel i utmark.)

I utmark1 kan enhver ferdes til fots hele året,2 når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark1 og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen3 med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.
Om motorferdsel i utmark1 gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.4
0 Endret ved lover 10 juni 1977 nr. 82 nr. 2, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Se § 1a.
2 Jfr. lov 29 mai 1981 nr. 38 §7 og § 8.
3 Jfr. § 23.
4 Lov 10 juni 1977 nr. 82.
§ 3

(Ferdsel i innmark.)

I innmark1 kan enhver ferdes til fots2 i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.
Eier eller bruker kan - uansett inngjerding - forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.
Fylkesmannen kan for det enkelte fylke eller deler av det bestemme at det tidsrom da det etter første ledd skal være ubetinget forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30. april til 14. oktober.
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
1 Se § 1a.
2 Jfr. lov 29 mai 1981 nr. 38 §7 og § 8.
§ 4

(Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy.)

Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen.
Ved offentlig veg1 er det tillatt å parkere i utmark,2 såfremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.
1 Jfr. lov 21 juni 1963 nr. 23 § 1.
2 Se § 1a.
§ 6

(Ferdsel på sjøen og i vassdrag.)

På sjøen er ferdsel med båt fri for enhver. Ferdsel på islagt sjø er også fri for enhver.
Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
0 Endret ved lover 10 juni 1977 nr. 82 nr. 2, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
§ 7

(Landsetting og fortøyning av båt.)

Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark.1 Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark1 kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.
1 Se § 1a.
§ 8

(Bading.)

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark1 eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.
0 Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).
1 Se § 1a.
§ 9

1 (Rasting og telting.)

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark2 uten eierens eller brukerens samtykke.
I utmark2 må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting.
Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.
For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet3 på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten.
Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.
0 Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. § 20.
2 Se § 1a.
3 Miljøverndepartementet, som 26 nov 1984 nr. 1947 har delegert myndigheten til Direktoratet for naturforvaltning.
§ 10

1 (Friluftsmøte m.v.)

Friluftsmøte, idrettsstevne (f.eks. skirenn eller orienteringsløp) og liknende sammenkomst som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, kan ikke holdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påreknes.
Løype for skirenn, terrengløp eller liknende må legges slik at skade på skogforynging og ungskog og skade på gjerde så vidt mulig unngås.
1 Jfr. lov 29 mai 1981 nr. 38 § 8.
Kapitel II. Om ferdselsrettens utøving og innskrenkninger i ferdselsretten m.v.
§ 11

(Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.)

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal1 opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.
Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.
0 Endret ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. § 39.
§ 12

(Erstatning for skade og ulempe.)

For skade og ulempe som noen volder under ferdsel eller opphold på annen manns grunn, gjelder alminnelige erstatningsregler.1
1 Jfr. lov 13 juni 1969 nr. 26.
§ 13

1 (Sjikanøse stengsler og uheimlete forbudskilt.)

Eier eller bruker av grunn må ikke2 ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens ferdsel.
Uten særskilt heimel må ingen2 sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre at det er forbudt å ferdes eller bade på område hvor det er adgang til det etter denne lov.
Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.
0 Endret ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. §20 og § 39.
2 Se § 39.
§ 14

(Avgift for adgang til friluftsområde)

Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.
0 Endret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 5 juni 1987 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
§ 15

1 (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde)

Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. § 39.
§ 16

1 (Sperring av særlig utsatt område)

Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.
Sperring fastsettes for et bestemt tidsrom, ikke over 5 år om gangen. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.
0 Endret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. § 39.
§ 18

(Krav om innløsning av særlig utsatt område)

Eier av grunn som nevnt i §16 kan kreve at den kommune hvor eiendommen ligger, innløser det området som i særlig grad er utsatt for almenhetens ferdsel når det ikke blir truffet vedtak om sperring, eller sperring ikke er tilstrekkelig til å beskytte området.
0 Endret ved lover 17 des 1982 nr. 88, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. lov 1 juni 1917 nr. 1.
§ 19

(Forholdet til andre lover.)

Ferdselsretten etter denne lov gjelder med de atterhald som følger av annen lov eller av føresegner gitt i medhold av lov.1
1 Se lover 19 juni 1970 nr. 63 (Naturvernloven) § 22, 29 mai 1981 nr. 38 (Viltloven) §7 og § 8. - Jfr. lov 10 juni 1977 nr. 82 (motorferdsel i utmark og vassdrag).
§ 20

(Uttalelse om tvilsspørsmål)

Er det tvil eller uenighet om
a) hvorvidt et grunnstykke skal reknes som innmark1 eller utmark1 etter denne lov, eller
b) hvilken avstand raste- eller teltplass m.v. etter §9 skal ha fra et bebodd hus eller hvorvidt det må reknes med at rasting eller telting m.v. etter §9 tredje ledd kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, eller
c) hvorvidt et stengsel, eller annen hindring, et skilt eller en kunngjøring er lovlig (jfr. § 13),
kan grunneieren, brukeren, eller et interessert friluftslag kreve uttalelse herom av kommunen.
0 Endret ved lover 13 juni 1980 nr. 41, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Se § 1a.
Kapitel III. Om friluftslivsforvaltningen. Forholdet til forvaltningsloven.
0 Overskriften endret ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
§ 21

(Friluftslivsorganene)

I friluftslivsforvaltningen etter denne lov er det følgende organer:
1) Departementet
2) Direktoratet1
3) Fylkesmannen
4) Fylkeskommunen
5) Kommunen.
0 Opphevet ved lov 8 juni 1990 nr. 16, tilføyd igjen ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
1 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
§ 22

(Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver)

De enkelte organer etter §21 skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser.
Kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen skal arbeide for å fremme friluftsformål innen sitt område. Kommunen og fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta almenhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Fylkesmannen kan opptre, klage og i tilfelle på vegne av staten reise søksmål for å ivareta almenhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.
0 Endret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 5 juni 1987 nr. 25, 8 juni 1990 nr. 16, 21 juni 1996 nr. 37.
§ 23

(Forskrifter)

Departementet kan gi nærmere forskrifter1 til utfylling og gjennomføring av loven.
0 Endret ved lover 5 juni 1987 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
§ 24

(Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage)

Når ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven1 for behandling av saker etter denne lov.
For behandlingen av saker etter § 14, §18 første ledd, §35 første ledd og §40 første ledd gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningslovens1 kapittel IV, V og VI. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
For behandlingen av saker etter §2 annet ledd, §3 tredje ledd, §9 fjerde ledd, § 15, §16 og §34 gjelder reglene om forskrifter i forvaltningslovens1 kapittel VII.
Kommunen sørger for at vedtak etter §2 annet ledd, § 15 §16 straks blir kunngjort i en eller flere aviser som er alminnelig lest på stedet, og om nødvendig ved oppslag på eiendommen eller på annen måte.
Fylkesmannens vedtak etter §2 annet ledd, § 15 §16 kan bringes inn for departementet av eieren eller brukeren av den grunn vedtaket gjelder, av den kommune hvor grunnen ligger, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag.
0 Opphevet ved lov 21 april 1989 nr. 17 (i kap. IV), tilføyd igjen i dette kap. ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
1 Lov 10 feb 1967.
Kapitel IV. Om byggeforbud m.v. og meldeplikt for byggverk eller utparsellering.
0 Kapitlet opphevet ved lov 21 april 1989 nr. 17.
Kapitel V. Om tvangsinngrep, skjønn m.v.1
0 Endret ved lov 23 okt 1959 nr. 3.
1 Se lov 23 okt 1959 nr. 3 §30 jfr. kap. III.
§ 34

(Friluftsmark.)

Med Stortingets samtykke kan Kongen gjøre vedtak om at områder av statens grunn blir lagt ut til friluftsmark.1
Kongen gir nærmere regler om almenhetens rett i område som staten har lagt ut som friluftsmark eller på annen måte båndlagt til fordel for friluftslivet.
0 Endret ved lov 23 okt 1959 nr. 3.
1 Jfr. lov 19 juni 1970 nr. 63 (Naturvernloven).
§ 35

(Inngrepsløyve for kommuner og friluftslag)

Departementet1 kan gi kommuner og lag som har til formål å fremme reise- og friluftsliv
a) alminnelig eller begrenset rett til å varde og merke opp ruter i utmark,2 og
b) løyve til på bestemte steder å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen i utmark.2
0 Endret ved lover 23 okt 1959 nr. 3, 21 juni 1996 nr. 37. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Miljøverndepartementet.
2 Se § 1a.
3 Lov 1 juni 1917 nr. 1.
4 Jfr. lov 1 juni 1917 nr 1 § 1.
§ 39

(Straff.)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov, eller som medvirker til det, straffes med bøter1 for så vidt ikke forholdet rammes av strengere straffebud.2
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
2 Jfr. strl. §396.
§ 40

(Stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v.)

Blir noen bygning, inngjerding eller annet arbeid påbegynt i strid med forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, kan kommunen kreve arbeidet stanset.1
Helt eller delvis oppført byggverk, stengsel eller annen innretning, skilt eller kunngjøring som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av loven, kan kommunen kreve fjernet på den skyldiges kostnad.1
Om nødvendig kan politiets2 hjelp kreves til gjennomføring av tiltak etter denne paragraf.
0 Endret ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
1 Jfr. §24 annet ledd.
2 Jfr. lov 4 aug 1995 nr. 53.
§ 41

(Lovens ikrafttreden og oppheving av andre lover.)

Denne lov trer i kraft 1. juli 1957.
Fra samme tid oppheves følgende lovbestemmelser: - - -
Rikstrygdeverkets rundskriv
2025
I kraft: 01. July 2025

Delegering av myndighet etter markaloven

Kunngjøring: forskrift/2025-06-20-1393
2021
I kraft: 01. January 2021

Forskrift til havenergilova (havenergilovforskrifta)

Kunngjøring: forskrift/2020-06-12-1192
2018
I kraft: 01. May 2018

Endringer i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementene

Kunngjøring: forskrift/2018-04-27-638
2017
I kraft: 01. April 2017

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022

Kunngjøring: forskrift/2017-01-25-106
I kraft: 01. January 2017

Forskrift om endring i forskrift om motorferdsel på Svalbard

Kunngjøring: forskrift/2016-12-06-1465
2015
I kraft: 01. January 2015

Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover

Kunngjøring: forskrift/2014-12-19-1758
I kraft: 01. January 2015

Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Kunngjøring: forskrift/2014-12-19-1726
2014
I kraft: 01. January 2014

Endring i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementene

Kunngjøring: forskrift/2013-12-13-1455
2005
I kraft: 01. April 2005

Forskrift om forvaltning av rovvilt.

Kunngjøring: forskrift/2005-03-18-242