Produktkontrolloven – prodktrl

Denne lov har til formål å:
a) forebygge at produkter1 og forbrukertjenester2 medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre,
b) forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende,
c) forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter.
0 Endret ved lover 2 april 1993 nr. 38, 11 juni 1993 nr. 68, 25 juni 1999 nr. 53, 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Se § 2a første ledd.
2 Se § 2a femte ledd.

Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt og forbrukertjenester.
Kongen1 kan ved forskrift eller enkeltvedtak2 bestemme at produkt eller forbrukertjeneste helt eller delvis skal være unntatt fra lovens virkeområde.
0 Endret ved lover 2 april 1993 nr. 38, 11 juni 1993 nr. 68, 21 juni 2002 nr. 34 (i kraft 1 juli 2002), 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Med produkt menes råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Med forbrukerprodukt menes ethvert produkt som er beregnet på forbrukere eller som med rimelighet kan forventes brukt av forbrukere.
Med sikkert forbrukerprodukt menes et forbrukerprodukt som med utgangspunkt i normale bruksvilkår eller bruksvilkår som med rimelighet kan forventes, ikke medfører en uakseptabel risiko for helseskade, som ikke er i samsvar med et høyt vernenivå for menneskers helse og sikkerhet.
Med forbrukertjenester menes tjenester som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet.
Med sikker forbrukertjeneste menes en tjeneste som med utgangspunkt i normale vilkår for gjennomføring eller vilkår for gjennomføring som med rimelighet kan forventes, ikke medfører en uakseptabel risiko for helseskade, som ikke er i samsvar med et høyt vernenivå for menneskers helse og sikkerhet.
Med harmonisert standard menes europeisk standard som er utarbeidet i overensstemmelse med mandat fra EU-kommisjonen og EFTA, og som er offentliggjort i EF-tidende og i EØS-tillegget til disse.
0 Tilføyd ved lov 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).

Den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt1 som kan medføre virkning som nevnt i § 1, skal2 vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning.
Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester,3 eller utfører arbeid i slik virksomhet, skal2 vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten medfører helseskade. Mottaker av forbrukertjeneste skal vise aktsomhet ved benyttelse av tjenesten.
Den som produserer eller innfører produkt plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å vurdere om det kan medføre virkning som nevnt i § 1.
Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester,3 plikter2 å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade.
Personer som nevnt i tredje og fjerde ledd plikter å gi bruker av forbrukerprodukt og mottaker av en forbrukertjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved disse og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov. Slike opplysninger medfører ikke fritak fra lovens øvrige krav.
Denne paragraf gjelder ikke for et produkts energieffektivitet.
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 25 juni 1999 nr. 53, 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Se § 2a første ledd.
2 Jfr. § 12.
3 Se § 2a femte ledd.

Virksomhet som bruker produkt1 med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i §1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning.2 Virksomheten skal3 i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
0 Tilføyd ved lov 20 aug 1999 nr. 70 (i kraft 1 jan 2000).
1 Se §2 annet ledd.
2 Jfr. § 3.
3 Jfr. § 12.

Dersom annet ikke følger av fjerde ledd, skal forbrukerprodukter anses å være sikre, jf. § 2a fjerde ledd, når de er i overensstemmelse med nasjonal standard som oppfyller kravene i harmonisert standard.
Dersom harmonisert standard som nevnt i første ledd ikke foreligger, eller der denne ikke er dekkende for det aktuelle produkt, skal produktets sikkerhet vurderes ved særlig å ta hensyn til:
a) Nasjonale standarder som ikke er nevnt i første ledd.
b) Kommisjonsrekommandasjoner som angir retningslinjer for produktsikkerhetsvurderingen.
c) Regler for god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området.
d) Det gjeldende tekniske utviklingsnivå.
e) Det sikkerhetsnivå som med rimelighet kan forventes av brukeren.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved vurdering av om forbrukertjenester anses å være sikre, jf. § 2a sjette ledd.
Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at det fattes vedtak etter § 4, §6 og § 6a i tilfeller der det viser seg at forbrukerproduktet eller forbrukertjenesten, til tross for overensstemmelse med kriteriene oppstilt i første og annet ledd, ikke er sikker.
0 Tilføyd ved lov 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).

Når det finnes påkrevet for å forebygge at produkt medfører virkning som nevnt i § 1, kan Kongen2 treffe vedtak om:
a) produksjon, innførsel, omsetning, merking, bruk og annen behandling av produkt,3
b) retur- og panteordninger, gjenvinning og avfallsbehandling m.v. av produkt,3
c) hvordan produkt skal være innrettet eller sammensatt, og maksimalgrenser for støy og utslipp av forurensende stoffer fra produkt,3
d) at produkt3 ikke kan produseres, innføres eller omsettes uten godkjenning,
e) forbud mot produksjon, innførsel, omsetning og bruk av produkt.3
Når det finnes påkrevet for å forebygge at forbrukertjeneste4 medfører helseskade, kan Kongen treffe vedtak om:
a) offentliggjøring av advarsels- eller sikkerhetsinformasjon
b) krav til kvalifikasjoner hos den som utfører arbeid knyttet til forbrukertjenesten
c) krav til driften
d) at forbrukertjeneste ikke kan tilbys uten godkjenning
e) forbud mot å tilby forbrukertjenesten
Vedtak i medhold av første og annet ledd skal i alminnelighet treffes ved forskrift5 og gjelde produkter eller forbrukertjenester av en viss art. Det kan fastsettes at de bare skal gjelde for visse geografiske områder.
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Jfr. §6 og § 6a. Jfr. lov 19 mai 1933 nr. 3 § 2.
2 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
3 Se § 2a første ledd.
4 Se § 2a femte ledd.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

For å fremme energieffektive produkter,1 kan Kongen treffe vedtak om:
a) maksimalgrenser for produkts energibruk, herunder metode for beregning av maksimalt tillatt energibruk, hvem som skal foreta beregningen og fremgangsmåter for prøving;
b) produksjon og omsetning av produkt;
c) merking av produkt, herunder utformingen av merkingen og om at produkt som omsettes i strid med vedtak om merking skal trekkes tilbake fra markedet;
d) teknisk dokumentasjon, herunder hvem som skal utarbeide denne og hvor lenge dokumentasjonen skal stå til rådighet for eventuelt tilsyn. Den tekniske dokumentasjonen skal så langt det er nødvendig for vurderingen av produktets energieffektivitet omfatte konstruksjonen av, fremstillingen av og virkemåten til produktet;
e) skriftlig erklæring om samsvar mellom merking og reell energibruk, herunder oppbevaring av slik erklæring.
Vedtak i medhold av første ledd skal i alminnelighet treffes ved forskrift2 og gjelde produkter av en viss art.
0 Tilføyd ved lov 25 juni 1999 nr. 53, endret ved lov 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Se §2 annet ledd.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Enhver plikter1 etter pålegg av Kongen2 å gi de opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av gjøremål etter loven. Offentlige myndigheter plikter å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Kongen kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
Kongen2 kan kreve at den som produserer eller innfører produkt3 fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved undersøkelser som nevnt i første punktum bæres av vedkommende produsent eller importør, med mindre Kongen bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.
Kongen kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan når det finnes rimelig pålegge produsent eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.4
0 Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234), 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Jfr. § 12.
2 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
3 Se §2 annet ledd.
4 Jfr. tvangsl. §7-2, e.

Enhver som distribuerer forbrukerprodukter skal ha tilgjengelig opplysninger som er nødvendig for å kunne spesifisere og spore produktenes opprinnelse. Opplysningene skal holdes tilgjengelig for kontroll i 5 år fra utgangen av det året de mottas.
0 Tilføyd ved lov 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).

Kongen1 kan når særlige grunner foreligger nedlegge midlertidig forbud2 mot produksjon, innførsel, omsetning, bruk eller annen behandling av produkt,3 eller mot å tilby forbrukertjeneste,4 inntil tilstrekkelige opplysninger er fremlagt i overensstemmelse med § 5. Det samme gjelder dersom det er skjellig grunn til å trekke de framlagte opplysninger i tvil.
Når det finnes påkrevet for å vurdere produktets egenskaper, eller helserisiko ved forbrukertjenesten, og for å fastsette nærmere bestemmelser i henhold til § 4, kan det nedlegges forbud2 som nevnt i første ledd i inntil 6 måneder regnet fra det tidspunkt det foreligger tilstrekkelige opplysninger. Når særskilte grunner taler for det, kan et slikt forbud forlenges i ytterligere 6 måneder.
0 Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 68, 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
2 Jfr. § 12.
3 Se §2 annet ledd.
4 Se §2 tredje og fjerde ledd.

Kongen kan fatte vedtak etter denne paragrafen hvis det foreligger en uakseptabel risiko for at et produkt1 medfører helseskade eller miljøforstyrrelse som nevnt i §1 første ledd, eller for at forbrukertjeneste2 medfører uakseptabel risiko for helseskade.
Vedtak kan gå ut på at det gis pålegg3 til den som produserer, innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt1 om å treffe tiltak, alene eller i samarbeid, for å redusere risikoen ved produktet, herunder:
a) Offentliggjøre advarselsinformasjon e.l. til distributør eller brukere av produktet.
b) Tilbakekalle produktet fra brukere eller distributører.
c) Uskadeliggjøre produktet.
For forbrukertjenester2 kan vedtak gå ut på at den ansvarlige for virksomheten som har ytet tjenesten, skal3
a) Offentliggjøre advarselsinformasjon til brukere
b) Rette det forhold som skaderisikoen skyldes
Det kan videre treffes vedtak om forbud3 mot eksport av produkter og forbrukertjenester som utgjør en uakseptabel risiko som nevnt i første ledd. Vedkommende myndighet kan selv iverksette tiltak etter annet og tredje ledd. Kostnadene ved dette kan kreves refundert av den som kunne ha fått pålegg om slikt tiltak.
0 Tilføyd ved lov 15 juni 1990 nr. 33, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Se §2 annet ledd.
2 Se §2 tredje og fjerde ledd.
3 Jfr. § 12.

Produsent, importør eller distributør som vet eller burde vite at produkt1 vedkommende har gjort tilgjengelig for bruker utgjør en uakseptabel risiko for virkning som nevnt i § 1, skal2 straks informere tilsynsmyndighetene3 om dette.
Ved melding av forbrukerprodukter4 som ikke er sikre, skal informasjonen til tilsynsmyndighetene også inneholde opplysninger om de tiltak som er iverksatt for å forhindre at produktet medfører en uakseptabel risiko for forbruker.
Kongen kan gi nærmere regler om krav til meldeplikten og om når det kan gjøres unntak fra denne.
Meldeplikten etter første og annet ledd gjelder tilsvarende for den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester og som vet eller burde vite at denne utgjør en uakseptabel risiko for helseskade.
0 Tilføyd ved lov 15 juni 1990 nr. 33, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Se §2 annet ledd.
2 Jfr. § 12.
3 Jfr. § 8.
4 Se §2 tredje og fjerde ledd.

Produkt1 eller forbrukertjeneste2 som er undergitt godkjenning etter § 4, skal3 anmeldes til vedkommende myndighet med søknad om godkjenning. Søknaden skal inneholde nødvendige opplysninger for å vurdere produktets eller forbrukertjenestens egenskaper og virkninger som nevnt i § 1. Kongen4 kan gi nærmere bestemmelser om hva søknaden skal inneholde.
I vedtak om godkjenning kan fastsettes slike vilkår3 som finnes nødvendig for å forebygge og begrense mulige skadevirkninger. Godkjenning kan gjøres tidsbegrenset.
Godkjenning kan kalles tilbake av Kongen dersom:
a) nye opplysninger om, eller vurderinger av produktet eller forbrukertjenesten eller deres virkninger gjør dette ønskelig
b) den som har fått godkjenning forsettlig eller uaktsomt bryter vilkår satt for godkjenning
0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 68.
1 Se §2 annet ledd.
2 Se §2 tredje og fjerde ledd.
3 Jfr. § 12.
4 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.

Kongen1 bestemmer hvem som skal føre tilsyn med gjennomføringen av denne lov.
Tilsynsmyndigheten skal ha fri adgang2 til bygning, transportmiddel, lager, innretning, område m.v. hvor produkt3 som kan medføre virkning som nevnt i § 1, befinner seg, eller hvor forbrukertjeneste4 som kan medføre helseskade, tilbys.
Tilsynsmyndigheten kan også foreta nødvendig prøvetaking og kontroll med slike produkter eller utstyr m.v. som benyttes til slike forbrukertjenester.
Med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, skal tilsynsmyndigheten utferdige skriftlig rapport om resultatet av kontrollen.
Kongen kan gi forskrifter5 om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
0 Tilføyd ved lov 27 juli 1990 nr. 52, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 8 des 2000 nr. 85 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 8 des 2000 nr. 1234).
1 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
2 Jfr. § 12, strl. §326.
3 Se §2 annet ledd.
4 Se §2 tredje og fjerde ledd.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Kongen1 kan gi forskrift2 om gebyrer for behandling av søknader om tillatelser o.l. etter denne lov eller forskrift fastsatt i medhold av loven, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger produktkontrollmyndighetenes kostnader med saksbehandlingen eller kontrollordningen.
Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.3
0 Tilføyd ved lov 16 mai 1986 nr. 22, endret ved lov 11 juni 1993 nr. 83.
1 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
3 Jfr. tvangsl. §7-2, e.

Enhver har rett til å få informasjon fra et offentlig organ om produkter som har eller kan ha virkning som nevnt i § 1, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ, og det ikke er gjort unntak fra informasjonsretten etter loven her. Med offentlig organ menes organ slik det er definert i miljøinformasjonsloven1 §5 første ledd.
Et krav om informasjon kan avvises dersom det er for generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder. Før et krav avvises, skal informasjonssøkeren i rimelig grad gis veiledning til å utforme kravet på en måte som gjør at det kan behandles.
Krav om informasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av § 5">offentlighetsloven § 5, §6 eller § 6a. Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov, skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres.
Krav om informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, avslås med mindre noe annet følger av §11 annet ledd.
Avslag på krav om informasjon kan påklages. For øvrig gjelder reglene i miljøinformasjonsloven1 § 6, §10 annet og fjerde ledd, §11 tredje ledd, §13 og §15 om betaling, saksbehandling og klage mv., samt forskrifter gitt i medhold av § 7, tilsvarende så langt de passer.
0 Opphevet ved lov 14 juni 1991 nr. 30, tilføyd igjen ved lov 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431).
1 Lov 9 mai 2003 nr. 31.

Enhver har rett til å få informasjon om
a) produktet inneholder komponenter eller har egenskaper som kan medføre virkning som nevnt i § 1,
b) hvilke komponenter eller egenskaper dette er,
c) hvordan produktet må håndteres for å unngå virkning som nevnt i § 1,
d) vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser som produksjonen og distribusjonen av produktet forårsaker, og
e) hvem som er produsent eller importør av produktet.
Informasjon etter første ledd kan kreves fra produsent, importør, bearbeider, omsetter eller bruker av produktet.
Rett til informasjon i henhold til første ledd bokstav d gjelder også informasjon om virkninger på miljøet som følge av produksjon eller distribusjon av produkt utenfor Norges grenser, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. Virksomheten skal rette forespørsel til foregående salgsledd dersom dette er nødvendig for å besvare kravet.
Krav om informasjon kan avvises dersom det er for generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder.
Krav om informasjon kan avslås dersom
a) kravet er åpenbart urimelig, eller
b) informasjonen som etterspørres angår tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår.
Avslag på krav om informasjon kan påklages. For øvrig gjelder reglene i miljøinformasjonsloven1 § 6, §17 tredje ledd, §18 og §19 om betaling, saksbehandling og klage, samt forskrifter gitt i medhold av § 7, tilsvarende så langt de passer.
Produsent, importør, bearbeider og omsetter av produkter skal gi informasjon som omfattes av denne paragrafen, til etterfølgende salgsledd.
0 Opphevet ved lov 11 juli 1986 nr. 51, tilføyd igjen ved lov 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431), endret ved lov 29 april 2005 nr. 23 (i kraft 1 mai 2005 iflg. res. 29 april 2005 nr. 396).
1 Lov 9 mai 2003 nr. 31.

Med de begrensninger som følger av vedkommendes gjøremål etter loven, skal1 enhver bevare taushet2 om det han under utføring av tjeneste eller arbeid etter loven får kjennskap til om produktets3 sammensetning, egenskaper, produksjonsmetoder, forskningsresultater, planer, prognoser, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers som andre foretak vil kunne utnytte til sin egen drift til skade for det foretaket som har gitt opplysningen. Opplysningene kan heller ikke utnyttes i vedkommendes egen virksomhet.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger om produkts3 virkning som nevnt i §1 og om nødvendig en forklaring av årsaken til denne, samt opplysninger om forholdsregler for å hindre eller redusere virkninger som nevnt i § 1.
Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.4
På samme måte og med tilsvarende begrensninger gjelder taushetsplikt for det noen under utføring av gjøremål etter loven får kjennskap til om forbrukertjenester5 og tjenesteytende virksomhet.
Offentlig organ som definert i miljøinformasjonsloven6 §5 første ledd, kan kreve at den som gir informasjon til organet, eller som et krav om informasjon berører, skal identifisere hvilken del av informasjonen som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, og gi en begrunnelse for dette.
Før opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt utleveres i medhold av §11 annet ledd, skal den opplysningene gjelder, gis anledning til å uttale seg innen en passende svarfrist.
0 Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 68, 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997), 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431).
1 Jfr. strl. §121.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §13f.
3 Se §2 annet ledd.
4 Lov 6 juni 1997 nr. 35.
5 Se §2 tredje og fjerde ledd.
6 Lov 9 mai 2003 nr. 31.

Den1 som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller som bryter vilkår fastsatt med hjemmel i § 7, straffes med bøter,2 fengsel3 i inntil 3 måneder eller begge deler så fremt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Dette gjelder ikke overtredelse av § 9, §10 og §11 femte ledd . Overtredelse av §3 straffes bare dersom den skjer forsettlig eller ved grov uaktsomhet. Medvirkning straffes på samme måte.
Den som krenker taushetsplikten i denne lovs § 11, straffes med bøter,2 fengsel3 i inntil 6 måneder eller begge deler. Skjer taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre uberettiget vinning, kan fengsel i inntil 2 år4 anvendes.
0 Endret ved lover 13 mars 1981 nr. 6, 14 juni 1985 nr. 71, 20 juli 1991 nr. 66, 9 mai 2003 nr. 31 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 5 des 2003 nr. 1431).
1 Jfr. strl. §48a og §48b.
2 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
3 Jfr. strl. §26a.
4 Jfr. strl. §67.

Ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud gitt med hjemmel i denne lov, kan Kongen1 ilegge tvangsmulkt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.2 Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt hvor dette finnes rimelig.
0 Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 53, 26 juni 1992 nr. 86.
1 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
2 Jfr. tvangsl. §7-2, e.

Denne lov gjelder i riket, herunder Svalbard1 og Jan Mayen, ombord på norske skip eller luftfartøy i områder som ikke er undergitt noen stats høyhetsrett og på anlegg og innretninger på den norske kontinentalsokkel.2 Kongen3 kan ved enkeltvedtak4 eller forskrift5 gjøre unntak fra første punktum og gi utfyllende bestemmelser om lovens rekkevidde.
1 Jfr. lov 17 juli 1925 nr. 11 §1 annet ledd.
2 Jfr. lov 21 juni 1963 nr. 12 §1 annet punktum.
3 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.
4 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. IV-VI.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Kongen1 kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av denne lov, herunder om samarbeidet mellom ulike myndigheter.
1 Miljøverndepartementet og Barne- og familiedepartementet iflg. res. 7 sep 1990 nr. 730. Barne- og familiedepartementet har 18 okt 1995 nr. 1185 delegert sin myndighet til Produkt- og elektrisitetstilsynet.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Fra samme dag oppheves - - -.
0 Endret ved lov 3 juni 1977 nr. 53.
1 Fra 1 sep 1977 iflg. res. 5 aug 1977.