Lov om utenlandske skilsmisser.

a) hadde bopel eller domisil i den fremmede staten, eller
b) var statsborger der.
Slik gyldighet har også en skilsmisse eller separasjon som er oppnådd med bindende virkning i en annen stat enn de nevnte, såframt den anerkjennes i stat hvor en av ektefellene hadde bopel på tidspunktet for saksanlegget, eller har bopel når anerkjennelse søkes her i riket.
Bygger en skilsmisse på separasjon meddelt i samme stat, gjelder skilsmissen her i landet, såframt de vilkår som er nevnt i første ledd forelå på den tid da separasjonssaken ble reist.

En utenlandsk separasjon som er anerkjent, kan legges til grunn for skilsmisse etter norsk rett.
1 Barne- og familiedepartementet (som iflg. vedtak 27 mars 1992 nr. 292 fra 1 jan 1993 delegerer myndigheten til fylkesmennene).
2 Jfr. lover 4 juli 1991 nr. 47 § 7, e, 30 april 1993 nr. 40.
3 Lov 13 aug 1915 nr. 6 (tvml.).

Kongen kan i forskrifter1 også fravike bestemmelsene i loven her, dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter overenskomst med fremmed stat.
For gyldigheten her i riket av enkelte skilsmisser og separasjoner oppnådd i annen nordisk stat gjelder særlige regler.2
1 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
2 Se konvensjon 6 feb 1931, jfr. lov 19 des 1969 nr. 75.

Fra samme tidspunkt - - -
1 Fra 1 sep 1978 iflg. res. 2 juni 1978.