Tjenestemannsloven – tjml

1. Denne lov gjelder arbeidstakere2 tilsatt i statens tjeneste.3 Loven gjelder embetsmenn der det er uttrykkelig sagt. Loven gjelder ikke statsråder og statssekretærer.4 Loven gjelder også innleie av arbeidstakere i statlig virksomhet, der hvor dette uttrykkelig er sagt.
2. Med «embetsmann» menes den som er utnevnt5 av Kongen og gitt bestalling som embetsmann, eller den som er konstituert5 av Kongen i et embete.6
Med «tjenestemann»7 menes enhver arbeidstaker i statens tjeneste som ikke er embetsmann.
3. Kongen8 kan fastsette at loven skal gjelde også andre arbeidstakere når de får lønn og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtaler9 mellom staten og tjenestemennenes organisasjoner. Der det er tvil, kan Kongen fastsette hvem loven skal gjelde for, og kan også bestemme at grupper av arbeidstakere helt eller delvis skal være unntatt fra loven når det foreligger særlige grunner for det.10 Kongen kan da i stedet fastsette særlige regler.11
0 Endret ved lov 4 feb 2000 nr. 10 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 30 juni 2000).
1 Jfr. lov 17 juli 1925 nr. 11 §3 og §1 annet ledd.
2 Sml. lov 5 mai 1927 nr. 1.
3 Jfr. lov 18 juli 1958 nr. 2 §1 første ledd.
4 Jfr. Grl. § 22.
5 Se §3 nr. 1
6 Jfr. Grl. §21 og § 22.
7 Se §3 nr. 2.
8 Arbeids- og administrasjonsdepartementet iflg. res. 11 nov 1983 nr. 1607.
9 Se lov 5 mai 1927 nr. 1 §1 nr. 8.
10 Jfr. lov 18 juli 1958 nr. 2 §1 annet ledd.
11 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Ledige embete eller stilling skal kunngjøres offentlig,1 om ikke annet er fastsatt2 i forskrift,3 reglement eller tariffavtale.4
1 Se lov 11 okt 1946 nr. 1 §2 annet punktum.
2 Jfr. § 6.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
4 Se lov 18 juli 1958 nr. 2 § 11.

1. Embetsmann2 utnevnes fast i embetet,3 men kan konstitueres når:4
a. Embetsmannen bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag.
b. Embetet ennå ikke er fast organisert, eller arbeidsområdet eller virkekretsen er planlagt endret.
c. Embetsmannen skal gjøre tjeneste i stedet for en annen (vikar).
I de tilfelle som er nevnt under b, kan Kongen, i stedet for å nytte konstitusjon, ta forbehold om at embetsmannen skal finne seg i slike endringer i embetets arbeidsområde eller virkekrets som senere blir fastsatt.
Fylkesmann kan utnevnes på åremål.5
2. Tjenestemann6 skal tilsettes fast,7 medmindre:8
a. Tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag.
b. Arbeidet ennå ikke er fast organisert og det derfor er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs.
c. Tjenestemannen skal gjøre tjeneste i stedet for en annen (vikar).
d. Tjenestemannen skal være aspirant eller elev ved etatsskole.
e. Tjenestemannen skal tjenestegjøre i utdanningsstilling.9
f. Tjenestemannen skal tjenestegjøre i åremålsstilling.9
3. Kongen fastsetter ved forskrift10 nærmere regler om utnevning av embetsmenn i åremålsstilling. Kongen fastsetter ved forskrift10 om en tjenestemannsstilling skal være utdanningsstilling eller åremålsstilling. Ved forskrift10 kan det også fastsettes særregler for enkelte grupper tjenestemenn.11
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 34 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 663).
1 Jfr. § 6.
2 Se §1 nr. 2 første ledd.
3 Jfr. § 10. - Jfr. Grl. §21 og § 22.
4 Jfr. §7 nr. 1.
5 Jfr. Grl. §22 tredje ledd.
6 Se §1 nr. 1 nr. 2 annet ledd.
7 Jfr. § 9, §10 og § 11.
8 Jfr. § 3A nr. 1, §7 nr. 2 og § 10.
9 Jfr. §10 nr. 1 siste ledd.
10 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
11 Se forskrift 11 nov 1983 nr. 1608.

1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som tjenestemann kan tilsettes for et bestemt tidsrom eller som vikar.2
2. Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister,3 kan slutte skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i nr. 1.
3. Dersom en innleid arbeidstaker reiser søksmål4 mot innleier og retten finner at innleien var i strid med nr. 1, kan retten, etter krav fra den innleide, avsi dom for at den innleide er fast ansatt hos innleier.5 Retten kan likevel, etter påstand fra innleier, bestemme at vedkommende ikke er fast ansatt, dersom den etter en avveining av partenes interesser, herunder også utleierens forhold, finner at det vil være åpenbart urimelig å gi fast tilsetting. Har det foreligget innleie i strid med nr. 1, kan den innleide kreve erstatning fra innleier. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig. Reises søksmål4 senere enn ett år etter fratredelsestidspunktet, kan det bare gis dom for erstatning. En innleiet arbeidstaker har ikke rett til å stå i stillingen under sakens behandling, med mindre retten, etter krav fra den innleide, bestemmer noe annet.6
4. Dersom retten finner at det foreligger innleie i strid med nr. 1, skal retten, etter krav fra den innleide, avsi dom i samsvar med dette. Innleid som gis medhold, kan kreve erstatning. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig.
5. Kongen kan i forskrift7 forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.8
0 Tilføyd ved lov 4 feb 2000 nr. 10 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 30 juni 2000).
1 Jfr. lov 4 feb 1977 nr. 4 §55 K.
2 Se §3 nr. 2.
3 Lov 18 juli 1958 nr. 2, se dens § 3.
4 Jfr. tvml. §66. - Sml. lov 4 feb 1977 nr. 4 §61.
5 Sml. lov 4 feb 1977 nr. 4 §58A.
6 Sml. lov 4 feb 1977 §61 nr. 4.
7 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
8 Sml. § 3B nr. 3.

1. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast tilsatt hos utleieren. For at virksomheten ikke skal sies å ha til formål å drive utleie er det et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 prosent av de fast tilsatte hos utleier. Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister2 skal gjennomføre drøftinger før beslutning om innleie foretas.
2. For innleie som overstiger 10 prosent av de tilsatte, likevel ikke færre enn tre personer, og som har en varighet ut over ett år, skal det inngås avtale med tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten.
3. Kongen kan i forskrift3 forby innleie for visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.4
0 Tilføyd ved lov 4 feb 2000 nr. 10 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 30 juni 2000).
1 Jfr. lov 4 feb 1977 nr. 4 §55 L.
2 Lov 18 juli 1958 nr. 2, se dens § 3.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
4 Sml. § 3A nr. 5.

1. Kongen kan fastsette regler om hvem som skal gi tilråding om innstilling til utnevning eller konstitusjon.
2. Når tjenestemann skal tilsettes, gir enten et innstillingsråd eller nærmest foresatte tjenestemyndighet innstilling.
Det fastsettes ved reglement2 om det skal være innstillingsråd eller om innstillingsretten skal ligge til nærmest foresatte tjenestemyndighet. I et innstillingsråd skal nærmest foresatte tjenestemyndighet være medlem og det skal bestå av like mange ordinære representanter for tjenestemennene som for administrasjonen. I tillegg skal administrasjonen oppnevne formannen. For øvrig skal det ved reglement gis nærmere regler om sammensetningen og om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter.
3. Nærmest foresatt tjenestemyndighet som er medlem av et styre eller et tilsettingsråd som har tilsettingsretten, skal ikke gi egen innstilling.
4. Er det flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning.
Dette gjelder også der tilsettingsmyndigheten er fastlagt ved egen lov.
Den som er innstilt av et mindretall i et innstillingsråd, regnes også som innstilt.
1 Jfr. § 6. - Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og §3 annet ledd.
2 Jfr. § 23.

1. Tjenestemann tilsettes av Kongen, eller om Kongen fastsetter det, av et departement, et kollegialt styre for en virksomhet eller gruppe av virksomheter, eller av et tilsettingsråd. Fremgangsmåten ved tilsetting fastsettes ved reglement.2 Kongen3 kan gi alminnelige retningslinjer for hvordan tilsettingsretten skal nyttes.5
2. I tilsettingsråd skal det være like mange ordinære representanter for tjenestemennene som for administrasjonen. I tillegg oppnever administrasjonen formannen. Det fastsettes ved reglement2 hvordan tilsettingsråd ellers skal sammensettes og hvordan oppnevning av representanter for tjenestemennene skal skje.
Hvis tjenestemennene ikke er representert i et styre for en virksomhet eller gruppe av virksomheter, skal minst to representanter for tjenestemennene tiltre styret når det behandler tilsettingssaker eller slike saker som er nevnt i § 8, § 9, §10 og § 12, § 13, § 14, § 15, § 16, §17 nr. 3.
5. Den tilsatte skal gis skriftlig underretning om tilsettingen. Underretningen skal gi opplysning om særlige vilkår som måtte være fastsatt. Ved midlertidig tilsetting skal underretningen dessuten inneholde opplysning om varighet eller om hvilket oppdrag som skal utføres.5
1 Jfr. § 6. - Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og §3 annet ledd.
2 Jfr. § 23.
3 Arbeids- og administrasjonsdepartementet iflg. res. 11 nov 1983 nr. 1607.
4 Jfr. forskrift 11 nov 1983 nr. 1608.
5 Se også lov 4 feb 1977 nr. 4 §55B - 55 F.

1. Reglene i § 2, § 3, §4 og §5 gjelder ikke for tjenestemenn tilsatt ved Stortinget eller hos Stortingets ombudsmenn.1 Det samme gjelder tilsettinger eller konstitusjoner for kortere tid enn seks måneder.
2. Ved reglement2 kan tilsettingsretten legges til andre enn bestemt i § 5:
a. i de tilfelle hvor en søker er enstemmig innstilt av et innstillingsråd og tilsettingen etter fast praksis skjer etter ansiennitet,
b. ved gruppevis inntak av aspiranter eller elever,
c. ved tilsetting av tjenestemenn for kortere tid enn ett år,
d. ved tilsetting av midlertidige tjenestemenn som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i særskilt kontrakt,
e. ved arbeidsforhold med kortere arbeidstid enn 15 timer ukentlig eller med mindre enn 15/40 av full lønn for tilsvarende heltidsstilling.
3. Ved reglement2 kan det også fastsettes andre regler om innstilling enn bestemt i §4 for slike tilsettinger som nevnt foran under nr. 2 bokstavene b til e.
0 Endret ved lov 7 mai 2004 nr. 21 (i kraft 1 juli 2004).
1 Se bl.a. Grl. §75 l og lov 22 juni 1962 nr. 8 § 14.
2 Se § 23.
Annet kapittel. Tjenestens opphør, ordensstraff, avskjed m.m.

1. Når en embetsmann er konstituert i embetet og grunnen til at konstitusjonsformen ble nyttet, er falt bort, skal vedkommende pålegges å fratre embetet.1 Er embetsmannen utnevnt i åremålsstilling, plikter vedkommende å fratre når åremålet er utløpt. Har konstitusjonen eller åremålsstillingen vart mer enn ett år, skal vedkommende ha minst en måneds varsel. Men har embetsmannen vært konstituert av Kongen2 etter forutgående kunngjøring, kan vedkommende i stedet utnevnes uten ny kunngjøring. Embetsmann utnevnt i åremålsstilling kan ikke utnevnes i embetet uten ny kunngjøring.
2. Tjenestemann som er tilsatt for et bestemt tidsrom, på åremål eller i utdanningsstilling,3 fratrer uten oppsigelse når tiden er ute.
Tjenestemann som er tilsatt som vikar,3 fratrer uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen.
Har den midlertidige tjenesten vart mer enn ett år, skal tjenestemannen ha minst en måneds varsel.
Andre midlertidige tjenestemenn sies opp med slike frister som er fastsatt i § 8, §9 og § 10.
0 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 34 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 663).
1 Jfr. §3 nr. 1.
2 Jfr. Grl. §28.
3 Jfr. §3 nr. 2 og 3.

1. I de første seks måneder er tjenestemannen tilsatt på prøve. Tilsettingsorganet kan bestemme at slik prøvetid også skal gjelde, selv om tjenestemannen går direkte over fra en annen statsstilling. I særlige tilfelle kan det avtales at prøvetid ikke skal gjelde. Under prøvetiden skal tjenestemannen gis nødvendig veiledning og vurdering av sitt arbeid.
Tjenestemannen skal gjøres skriftlig kjent med prøvetidsreglene før tiltredelsen og skal bekrefte underretningen skriftlig.2
2. I prøvetiden kan tjenestemannen sies opp med tre ukers frist så fremt vedkommende ikke kan tilpasse seg arbeidet eller ikke tilfredsstiller rimelige krav til dyktighet eller pålitelighet.
Når prøvetiden er ute, skal tjenestemannen gjøres kjent med om vedkommende ikke kan fortsette i tjenesten. I så fall sies tjenestemannen opp med tre ukers frist.
1 Se lov 18 juli 1958 nr. 2 § 22.
2 Jfr. også lov 4 feb 1977 nr. 4 §55B til §55C .
3 Jfr. § 23.

Fast tilsatt tjenestemann med mindre enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatt tjenestemann2 med mindre enn fire års sammenhengende tjeneste kan sies opp3 fra sin stilling når det har saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold. Etter utløpet av en eventuell prøvetid er oppsigelsesfristen en måned hvis tjenestetiden er ett år eller mindre. Er tjenestetiden ett år eller mer, er oppsigelsesfristen tre måneder.
Regler om beregning av tjenestetiden fastsettes ved reglement.4
1 Se §19 og lov 18 juli 1958 nr. 2 § 22. - Sml. lov 4 feb 1977 nr. 4 kap. XII.
2 Jfr. §3 nr. 2 og 3, §7 nr. 2.
3 Se § 13.
4 Jfr. § 23.

1. Fast tilsatt tjenestemann med mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tjenestemann2 med mer enn fire års sammenhengende tjeneste kan sies opp med seks måneders frist når stillingen inndras eller arbeidet faller bort.3
Regler om beregning av tjenestetiden fastsettes ved reglement.4
Disse regler gjelder ikke åremålsstillinger eller utdanningsstillinger.5 Ved forskrift6 kan Kongen fastsette særlige regler for slike stillinger.
2. Tjenestemann kan videre sies opp med samme frist når vedkommende3
a. på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste,
b. ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller foreskrevet for stillingen, eller av andre grunner er varig uskikket for stillingen.
3. Embetsmann kan avskjediges i slike tilfelle som er nevnt under nr. 2 bokstavene a og b.7
4. En tjenestemann tilsatt i ledende stilling ved anlegg eller virksomhet av forretningsmessig art, kan sies opp når det har saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, selv om tjenesten har vart mer enn fire år.3
Ved reglement4 fastsettes hvilke stillinger dette gjelder.
5. For øvrig gjelder lov om arbeidervern og arbeidsmiljø 4. februar 1977 nr. 4 §64 nr. 1-3 og §65 nr. 1 og § 2.
1 Se §19 og lov 18 juli 1958 nr. 2 § 22. - Sml. lov 4 feb 1977 nr. 4 kap. XII.
2 Jfr. §3 nr. 2 og 3, §7 nr. 2.
3 Se § 13.
4 Jfr. § 23.
5 Jfr. §3 nr. 2 bokstav e og f.
6 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
7 Jfr. §13 nr. 7.

En tjenestemann har alltid rett til å si opp sin stilling. Oppsigelsesfristene er, medmindre annet er fastsatt ved reglement:1
i prøvetiden: tre uker,
om tjenestetiden er ett år eller mindre: en måned,
om tjenestetiden er ett år eller mer: tre måneder.
Ved reglement1 eller tariffavtale2 kan fastsettes kortere frister.
1 Jfr. § 23.
2 Se lov 18 juli 1958 nr. 2 § 11.

Embetsmann ved regjeringens kontorer1 og enhver tjenestemann er forpliktet til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten. Er vilkårene for oppsigelse eller avskjed etter § 9 §10 til stede, kan vedkommende i stedet pålegges å overta annen likeverdig stilling i virksomheten eller stå til rådighet for spesielle oppdrag. Med dette gjøres ingen endring i plikten til å motta forflytninger etter lov om utenrikstjenesten2 §9 eller i yrkesbefals plikt til å finne seg i forflytninger mv. etter lov om yrkesbefal m.m. i Forsvaret 10. juni 1977 nr. 66 § 3. Heller ikke er det gjort noen endring i retten til midlertidig å omdisponere tjenestemenn når tjenestens tarv krever det.
0 Endret ved lov 3 mai 2002 nr. 13 (i kraft 1 sep 2002 iflg. res. 3 mai 2002).
1 Jfr. Grl. §22 første ledd annet punktum.
2 Lov 3 mai 2002 nr. 13.

Embets- og tjenestemenn som ikke omfattes av hovedtariffavtalen i staten1 og som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i særskilt kontrakt, er forpliktet til å finne seg i omplassering til andre arbeidsoppgaver i virksomheten eller pålegg om å stå til rådighet for spesielle oppdrag, dersom avtalefestede krav til resultater ikke innfris. Dette gjelder selv om vilkårene for oppsigelse eller avskjed etter §9 eller §10 ikke er til stede. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke embetsmenn som omfattes av Grunnloven §22 annet ledd.
0 Tilføyd ved lov 4 sep 1992 nr. 104.
1 Jfr. lov 18 juli 1958 nr. 2 § 11.

1. Før en tjenestemann blir sagt opp2 fordi:
a. stillingen blir inndratt eller arbeidet er falt bort,
b. vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste,
c. vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen,
skal tjenestemannen om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende tjeneste. Det samme gjelder tjenestemann som sies opp etter §10 nr. 4.
2. Blir tjenestemannen likevel sagt opp, skal vedkommende så vidt mulig tilbys annen passende stilling i staten, jfr. §5 nr. 4. Rett til ny stilling har bare fast tjenestemann som har vært tilsatt sammenhengende i minst to år, eller midlertidig tjenestemann med sammenhengende tjeneste i minst fire år.
3. Fortrinnsretten gjelder bare der tjenestemannen har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. Kan manglende kvalifikasjoner rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning, kan vedkommende tilsettes på vilkår av at tilleggsutdanningen tas innen en fastsatt frist.
4. Kongen fastsetter ved forskrift3 nærmere regler om fortrinnsrett. Det kan fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger, og at den heller ikke skal gjelde ved tilsetting i nærmere bestemte stillinger.
5. Tjenestemann som nevnt under nr. 1 skal, ved oppsigelse eller varsel om oppsigelse, gjøres kjent med sine rettigheter etter denne paragraf. Det kan da samtidig pålegges tjenstemannen innen en fastsatt frist å melde fra om fortrinnsretten ønskes gjort gjeldende.
Får tjenestemannen tilbud om ny, passende stilling og det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig bort.
Kan tjenestemannen tilbys ny stilling i samme virksomhet, tilsettes vedkommende av tilsettingsorganet uten at stillingen kunngjøres ledig og etter at innstillingsorganet4 har uttalt seg om tjenestemannens skikkethet for stillingen.
6. Blir tjenestemann som nevnt i nr. 1 sagt opp og det antas at det ville være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid, kan vedkommende gis ventelønn om det ikke foreligger krav på pensjon. Ventelønn skal fastsettes for høyst tre år om gangen. Ventelønnen gis ikke til fast tjenestemann med mindre enn to års tjeneste eller midlertidig tjenestemann med mindre enn fire års tjeneste. Nærmere regler om ventelønn fastsettes av Kongen ved forskrift.3
7. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende også for embetsmenn uansett tjenestetid.
1 Sml. lov 21 juni 2002 nr. 26 § 3.
2 Se §9 og § 10.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
4 Jfr. § 4.

1. En embetsmann som ikke er dommer,2 eller tjenestemann som ikke ved lov er underlagt annen disiplinærmyndighet, kan ilegges ordensstraff for:
a. overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å oppfylle tjenesteplikter,3
b. utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
2. Som ordensstraff kan embets- eller tjenestemann ilegges skriftlig irettesettelse, eller tap av ansiennitet fra én måned til to år.
Tjenestemann kan videre som ordensstraff, enten varig eller for en begrenset tid, settes ned i en lavere stilling.
En alminnelig tjenestlig tilrettevisning er ikke ordensstraff.
3. Ordensstraff føres på rulleblad eller personalkort. Det fastsettes ved reglement4 når anmerkningen skal slettes.
Enhver kan forlange utskrift av sitt rulleblad eller personalkort.
1 Jfr. §19 nr. 2 og nr. 3 og lov 10 feb 1967 §2 annet ledd annet punktum.
2 Jfr. dl. kap. 3.
3 Se § 20.
4 Jfr. § 23.

En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:
a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter,2
b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.
Bestemmelsen i denne paragraf begrenser ikke adgangen til å fradømme en embets- eller tjenestemann stillingen som straff i medhold av straffelovgivningens regler.3
1 Jfr. strl. ikrl. § 10.
2 Se § 20.
3 Jfr. strl. §29.

1. Dersom tjenestens tarv krever det, kan en embets- eller tjenestemann med øyeblikkelig virkning fjernes midlertidig fra sin stilling (suspenderes) når det er grunn til å anta at vedkommende har gjort seg skyldig i atferd som kan føre til avskjed etter § 15. Foreligger ikke lenger slik grunn, skal suspensjonen straks oppheves. En suspensjon skal også oppheves om innledet strafforfølgning innstilles eller avskjedssak for domstolene trekkes tilbake.
3. Er det truffet vedtak om suspensjon, skal avskjedssaken fremmes uten unødig opphold.
4. I stedet for suspensjon kan tjenestemenn, samt embetsmenn ved regjeringens kontorer, i forsvaret eller utenrikstjenesten4 midlertidig overføres til annen, mindre betrodd tjeneste. For slik overføring gjelder ellers de samme regler som for suspensjon.
5. Inntil det foreligger avskjedsvedtak, har en suspendert embets- eller tjenestemann krav på stillingens lønn. Påklages vedtaket har tjenestemannen rett til stillingens lønn inntil det er fattet vedtak i klagesaken. I embets- og tjenestemannens lønn kan det gjøres fradrag for inntekt vedkommende måtte få ved å ta annet arbeid i suspensjonstiden.
0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 67.
1 Jfr. Grl. § 22.
2 Jfr. tvml. §66.
3 Lov 22 mai 1902 nr. 11.
4 Jfr. Grl. §22 første ledd annet punktum.

1. Embetsmann som omhandlet i Grunnlovens §22 annet ledd, kan før oppnådd aldersgrense bare avskjediges ved dom. Embetsmann som omhandlet i Grunnlovens §22 første ledd, kan også avskjediges av Kongen i statsråd. Kongen i statsråd treffer vedtak om suspensjon eller overføring til annen tjeneste etter § 16.
2. Kongen kan gi vedkommende departement fullmakt1 til å gi embetsmann avskjed etter søknad eller ved nådd aldersgrense, vedta opphør av suspensjon eller konstitusjon eller ilegge ordensstraff. Det samme gjelder tjenestemann som tilsettes av Kongen i statsråd.
3. Vedtak om at en tjenestemann skal sies opp, ilegges ordensstraff, gis avskjed eller suspenderes, treffes av tilsettingsorganet,2 medmindre det ved reglement3 er bestemt at vedtaket skal treffes av et innstillingsråd. Ved reglement3 kan det videre bestemmes at vedtaket skal treffes av et kollegialt styre eller et sentralt tilsettingsråd om tilsettingsretten ellers er lagt til et lokalt eller regionalt tilsettingsråd.
Vedtaket skal straks meldes fra til den som ellers skulle truffet det og til det departement virksomheten hører under. Vedkommende organ eller departement kan omgjøre vedtaket4 og kan også treffe vedtak etter §16 om vilkårene for det foreligger.
1 Se res. 11 nov 1983 nr. 1607.
2 Jfr. §5 jfr. § 6.
3 Jfr. § 23.
4 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 annet ledd, jfr. §35.

Vedkommende har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen rådgiver.5
1 Se §1 nr. 2.
2 Lov 10 feb 1967, se dens §2 og kap. IV til VI..
3 Se § 15.
4 Se § 14.
5 Jfr. lov 10 feb 1967 §12 tredje ledd.
6 Jfr. § 23.
7 Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).

1. Når en tjenestemann i medhold av forvaltningsloven1 påklager vedtak om oppsigelse, ordensstraff, suspensjon eller avskjed, er klageinstansen vedkommende departement eller den myndighet som er bestemt ved reglement. Kongen er klageinstans dersom vedtaket er truffet av departementet. Det samme gjelder ved klage fra embetsmann over ordensstraff.2
2. Tjeneste- eller embetsmann kan reise søksmål3 for å få prøvd lovligheten av klageinstansens vedtak, jfr. nr. 4. Fristen for søksmål4 er åtte uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram5 til embets- eller tjenestemannen. Fristen er likevel seks måneder dersom embets- eller tjenestemannen bare krever erstatning eller saken bare gjelder irettesettelse som ordensstraff.2 Partene kan i den enkelte sak bli enige om en lengre søksmålsfrist.
3. Klage etter nr. 1 og søksmål etter nr. 2 har bare oppsettende virkning6 i den utstrekning dette følger av bestemmelsene nedenfor:
b) Klageinstansens vedtak om oppsigelse eller ordensstraff kan ikke iverksettes før to uker etter at underretning om vedtaket er kommet frem til tjenestemannen. Det samme gjelder ved klage8 fra embetsmann over ordensstraff. Første punktum gjelder tilsvarende for avskjed gitt i medhold av §10 nr. 3.
c) Dersom tjenestemannen reiser søksmål9 i løpet av de to ukene som er nevnt i bokstav b første punktum, eller skriftlig varsler arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist innen fristen etter nr. 2, kan vedtak om oppsigelse eller ordensstraff ikke iverksettes før det foreligger rettskraftig10 dom eller kjennelse, eller før fristen i nr. 2 er utløpt i tilfeller hvor det ikke er reist søksmål.
Ved vedtak om oppsigelse gjelder det samme dersom søksmål er reist,4 eller varsel som nevnt i første punktum er gitt, innen oppsigelsesfristens utløp.
d) Bokstav c første og tredje ledd gjelder tilsvarende for avskjed gitt i medhold av §10 nr. 3. For øvrig har ikke søksmål om avskjed oppsettende virkning, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse. Bokstav c første punktum gjelder tilsvarende når en embetsmann reiser søksmål om ordensstraff.
4. For søksmål gjelder lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmaaten i tvistemaal, med de særregler som følger av denne paragraf og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §61B og §61C. Retten kan utsette behandlingen av saken i inntil åtte uker om saken tas opp til fornyet behandling i forvaltningen11 og vedkommende forvaltningsorgan gir retten melding om det.
5. I forbindelse med søksmål om lovligheten av klageinstansens vedtak kan retten behandle spørsmål om oppgjør av lønn og feriepenger12 og tvist om andre bestemmelser i denne lov om forskrifter gitt med hjemmel i loven.
6. Forliksmegling finner ikke sted for hovedkravet eller andre krav som behandles sammen med det.14
7. Arbeidsmiljøloven15 §62 og §66 nr. 4 og 5 gjelder tilsvarende. Ved søksmål i forbindelse med virksomhetsoverdragelse gjelder ikke arbeidsmiljølovens §62 første ledd annet punktum og §73C nr. 3 for embets- og tjenestemenn.
0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 67.
1 Lov 10 feb 1967.
2 Jfr. § 14.
3 Se nr. 6, jfr. tvml. §273 nr. 3.
4 Jfr. tvml. §66.
5 Sml. lov 10 feb 1967 §35 første ledd, b,
6 Sml. lov 10 feb 1967 §42.
7 Jfr. § 8, § 9, § 10.
8 Se nr. 1.
9 Jfr. tvml. §66 og §273 nr. 3.
10 Se tvml. §161.
11 Jfr. lov 10 feb 1967 §35.
12 Jfr. lov 29 april 1988 nr. 21 kap. III.
13 Sml. lov 4 feb 1977 nr. 4 §55 nr. 3.
14 Jfr. tvml. §273 nr. 3.
15 Lov 4 feb 1977 nr. 4.
Tredje kapittel. Forskjellige bestemmelser.

Ingen embets- eller tjenestemann1 må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger,2 eller som det ved reglement3 er forbudt å motta.
Overtredelse kan medføre ordensstraff4 eller avskjed.5
1 Se §1 nr. 2.
2 Jfr. strl. §112, §113, §114.
3 Jfr. § 23.
4 Jfr. § 14.
5 Jfr. § 15.

Om en embets- eller tjenestemann er ilagt ordensstraff eller gitt avskjed for et straffbart forhold,1 er det ikke til hinder for vanlig strafforfølgning,2 men ved straffutmålingen skal det tas omsyn til ordensstraffen eller avskjeden.
1 Jfr. strl. kap. 11 og kap. 33.
2 Sml. lov 21 mai 1999 nr. 30 §2 nr. 1 jfr. Den europeiske menneskerettskonvensjon Protokoll nr. 7 art. 4.

Hvis en embets- eller tjenestemann er lønt dels av staten, dels av kommune eller fylkeskommune, skal de utgifter det offentlige har i forbindelse med ferie,1 sykdom, permisjoner eller tjenesteulykker fordeles mellom dem som utreder lønnen i forhold til deres andel av den samlede lønn.
1 Jfr. lov 29 april 1988 nr. 21.

1. Når det i denne lov er sagt at noe kan eller skal bestemmes i reglement, skal slikt reglement fastsettes etter avtale mellom ledelsen for vedkommende virksomhet eller gruppe av virksomheter og de tjenestemannsorganisasjoner der som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister.1 Reglement for regjeringens kontorer sluttes det avtale om mellom Kongen eller den han bemyndiger og hovedsammenslutningene av de forhandlingsberettigede organisasjoner. Før ledelsen av vedkommende virksomhet eller gruppe av virksomheter inngår avtale, skal vedkommende departement på forhånd fatte vedtak om hvilke tjenestemenn som skal tilsettes av Kongen eller departementet.
2. For å være gyldig, må reglementet stadfestes av Kongen eller den han bemyndiger.
Et reglement skal nektes stadfestet hvis:
a. enkelte bestemmelser finnes å være i strid med lov eller vedtak fattet med hjemmel i lov,
b. det mangler regler som etter denne lov skal fastsettes ved reglement,
c. enkelte bestemmelser kan virke urimelige overfor grupper arbeidstakere eller arbeidssøkere,
d. enkelte bestemmelser er i strid med avtaler sluttet mellom staten og hovedsammenslutningene.
3. Den som har retten til stadfestelse, kan når som helst kreve et reglement tatt opp til revisjon. Hver av partene i en virksomhet har den samme rett. Et reglement som er gjeldende når denne lov trer i kraft eller senere blir stadfestet, forblir i kraft til det avløses av et nytt.
4. I særlige tilfelle kan stadfestelsesmyndigheten i samråd med hovedsammenslutningene samtykke i at et reglement fravikes.
1 Jfr. lov 18 juli 1958 nr. 2.

1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
- - -
0 Fra 1 des 1983 iflg. res. 11 nov 1983 nr. 1607.