Medieeierskapsloven – medieervl

Lovens formål er å fremme ytringsfriheten,1 de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.2
1 Jfr. Grl. §100 og lov 21 mai 1999 nr. 30.
2 Jfr. § 9.

I denne lov forstås med erverv av eierandel:
Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv1 eller skifte,2 tvangssalg3 og ekspropriasjon,4 samt tegning av eierandel i foretak.5 Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet.
1 Jfr. lov 3 mars 1972 nr. 5.
2 Jfr. lov 21 feb 1930 (sl.).
3 Jfr. lov 26 juni 1992 nr. 86 (tvangsl.).
4 Jfr. lov 23 okt 1959 nr. 3.
5 Jfr. lover 13 juni 1997 nr. 44 (asl.) og 13 juni 1997 nr. 45 (asal.).

Loven gjelder foretak som driver dagspresse, fjernsyn, radio eller elektroniske medier,1 samt foretak som har eiermessig innflytelse over slike foretak.
0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672).
1 Jfr. lov 4 des 1992 nr. 127.

Loven gjelder erverv av eierandel1 eller samarbeidsavtaler som har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket.2
0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672).
1 Se § 2.
2 Sml. lov 17 juli 1925 nr. 11 § 2.

Tilsynsmyndigheten etter denne lov er Medietilsynet.
0 Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099).

Kongen kan ikke gi Medietilsynet2 generelle instrukser om håndhevingen av loven, og kan heller ikke gi pålegg om myndighetsutøvelsen i enkelttilfeller. Medietilsynets vedtak etter denne lov kan ikke omgjøres av Kongen.
0 Endret ved lov 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099).
1 Jfr. §8 tredje ledd.
2 Se § 5.

Medietilsynet1 forestår det løpende tilsynet etter denne lov og skal herunder
a) føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse, fjernsyn, radio og elektroniske medier,2
b) bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforhold i norske medier, og
c) treffe vedtak i henhold til § 9.
Medietilsynet skal hvert år utarbeide årsmelding om sin virksomhet etter denne lov. Meldingen skal sendes departementet3 innen utgangen av mars det påfølgende år.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672).
1 Se § 5.
2 Jfr. lov 4 des 1992 nr. 127.
3 Kultur- og kirkedepartementet.

Kongen oppnevner en klagenemnd for enkeltvedtak1 etter denne lov. Nemnda skal ha tre medlemmer og to varamedlemmer, og Kongen fastsetter hvem som skal være nemndas leder og nestleder.
Klagenemnda kan ikke omgjøre tilsynsorganets vedtak etter eget tiltak.2
Bestemmelsen i §6 gjelder tilsvarende for forholdet mellom Kongen og Klagenemnda.
Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for eierskap i media.3
I forbindelse med erverv av eierandel4 der Medietilsynet5 ikke anvender lovens inngrepsfullmakt i § 9, kan Klagenemnda be om en skriftlig redegjørelse.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672).
1 Se lov 10 feb 1967 §2 og kap. IV-VI.
2 Sml. lov 10 feb 1967 §35.
3 Sml. dl. §191.
4 Jfr. § 2.
5 Se § 5.

Medietilsynet1 kan gripe2 inn mot erverv av eierandel3 i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio4 dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1.
Vedtak om inngrep etter første ledd kan blant annet gå ut på å:
a) forby ervervet,5
b) påby avhendelse av eierandeler som er ervervet og gi pålegg som er nødvendige for at formålet med påbudet blir oppnådd,6 eller
c) tillate erverv på slike vilkår som er nødvendige for å motvirke at ervervet kan stride mot formålet i lovens § 1.
Medietilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et erverv eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at vilkårene for inngrep er oppfylt og Medietilsynet anser det som nødvendig for å gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep.
Før det foretas inngrep etter første ledd, skal tilsynet1 ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med erververen, eller med den inngrepet ellers er tenkt rettet mot.
Medietilsynet1 kan gripe inn mot erverv ved vedtak innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt.7
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeidsavtaler som gir en avtalepart samme eller tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som et erverv.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672).
1 Se § 5.
2 Jfr. tredje ledd.
3 Se § 2.
4 Jfr. lov 4 des 1992 nr. 127.
5 Jfr. §12 til § 14.
6 Jfr. § 13.
7 Jfr. § 10.

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:
a) ved kontroll med en andel på 40 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,
b) ved kontroll med en andel på 40 prosent eller mer av de samlede seertallene for fjernsyn,
c) ved kontroll med en andel på 40 prosent eller mer av de samlede lyttertallene for radio,
d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c,
e) ved kontroll med en andel på 20 prosent eller mer i ett, 20 prosent eller mer i ett annet og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller
f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).
0 Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), tidligere §10 endret paragraftall til § 12.

Betydelig eierstilling i mediemarkedet regionalt anses normalt å foreligge ved kontroll med en andel på 60 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget av region- og lokalaviser i en medieregion.
Kongen fastsetter medieregionene i forskrift.
0 Tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 755), tidligere §11 endret paragraftall til § 13.

Den som har en aktuell interesse i å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep mot erverv etter § 9, kan melde et erverv av eierandel1 til Medietilsynet2 før ervervet gjennomføres. Dersom Medietilsynet ikke innen 30 dager etter at meldingen er mottatt varsler at inngrep kan bli aktuelt, kan Medietilsynet ikke beslutte inngrep mot ervervet etter § 9.
Medietilsynet2 kan gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 10.
1 Se § 2.
2 Se § 5.

Enhver plikter å gi Medietilsynet2 og Klagenemnda for eierskap i media de opplysninger tilsynet eller klagenemnda krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å
a) undersøke om lovens inngrepskriterium3 er oppfylt
b) undersøke om vedtak i medhold av loven er overtrådt, eller
c) bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet eller kunnskap om eierforhold i norske medier.
Opplysninger etter første ledd kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Medietilsynet2 kan gi enhver stående pålegg om å sende melding om eventuelle erverv av aksjer eller andeler i foretak som nevnt i § 3. Slike pålegg kan ikke gis for mer enn tre år av gangen.
Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter,4 andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 11.
1 Jfr. § 14.
2 Se § 5.
3 Jfr. § 9.
4 Jfr. lov 13 juni 1980 nr. 24 §3-13.

For å sikre at et enkeltvedtak1 i medhold av denne lov overholdes, kan Medietilsynet2 bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en daglig løpende mulkt til staten til forholdet er rettet.
Mulkten begynner ikke å løpe før klagefristen3 er ute. Hvis vedtaket påklages løper ingen mulkt før vedtak i klagesaken foreligger, med mindre Klagenemnda4 bestemmer noe annet.
Ilagt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.5
Medietilsynet kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 12.
1 Jfr. § 9, jfr. lov 10 feb 1967 § 2.
2 Se § 5.
3 Se lov 10 feb 1967 §29.
4 Se § 8.
5 Jfr. tvangsl. §7-2, e.

Dersom vedtak om salg av eierandeler etter §9 ikke etterleves, kan Medietilsynet1 la eierandeler selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, §8-16 om forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere, gjelder ikke.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 13.
1 Se § 5.

Med bøter1 eller med fengsel2 inntil to år straffes den som
a) forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak etter § 9,
b) unnlater å etterkomme pålegg om å gi opplysninger etter § 13,
c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Medietilsynet3 eller Klagenemnda for eierskap i media, eller
d) medvirker til overtredelse som nevnt i bokstavene a til c.
0 Endret ved lover 2 juli 2004 nr. 68 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 14.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
2 Jfr. strl. §26a.
3 Se § 5.

Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer.
0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 15.
1 Fra 1 jan 1999 iflg res. 18 des 1998 nr. 1197.

- - -
0 Endret ved lov 17 des 2004 nr. 97 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1672), endret paragraftall fra § 16.