Hvitvaskingsloven – hvvl

Formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.1
1 Se strl. §317.

I denne lov forstås med:
1 rapporteringspliktig: virksomhet eller person som nevnt i § 4,
2 transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder.

Loven gjelder for rapporteringspliktige1 som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.
Kongen kan i forskrift2 bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard3 og Jan Mayen, og fastsette særlige regler om tiltak mot hvitvasking av utbytte4 og finansiering av terrorisme5 for disse områdene.
1 Se §2 nr. 1.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
3 Se lov 17 juli 1925 nr. 11 §1 annet ledd.
4 Jfr. strl. §317.
5 Jfr. strl. §147b og strpl. kap. 15 b.

Loven gjelder for følgende virksomheter og juridiske personer:
1 finansinstitusjoner,1
2 Norges Bank,2
3 e-pengeforetak,3
4 foretak og personer som driver virksomhet som består i overføring av penger eller pengefordringer,
5 verdipapirforetak,4
6 forvaltningsselskaper for verdipapirfond,5
7 forsikringsselskap,6
8 pensjonskasser,
9 postoperatører ved formidling av postsendinger,
10 verdipapirregistre,7
11 andre foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av punktene 2 til 12 og 14 i vedlegg I til direktiv 2000/12/EF om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon, herunder utlånsvirksomhet, fondsmegling, betalingsformidling, finansiell leasing, rådgivnings- eller andre tjenester knyttet til finansielle transaksjoner samt utleie av bankbokser.
Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke:
1 statsautoriserte og registrerte revisorer,8
2 autoriserte regnskapsførere,9
3 eiendomsmeglere10 og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling,11
4 forsikringsmeglere,
5 prosjektmeglere,
6 valutameglere,
7 advokater12 og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand,13 når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner eller transaksjoner14 som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som nevnt i nr. 8;
8 forhandlere av gjenstander, herunder auksjonsforretninger,15 kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner14 i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta. Transaksjoner med betalingskort omfattes kun når det er bestemt i forskrift16 fastsatt av departementet;
9 personer og foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester som nevnt i nr. 1 til 8.
Loven gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige.17
Når advokater opptrer som bostyrere,18 gjelder bestemmelsene i § 7, § 8, § 11, §16 og § 17 .
Kongen kan i forskrift fastsette regler som gir loven anvendelse for spillvirksomhet, inkassoforetak og regulerte markeder.
1 Se lov 10 juni 1988 nr. 40 §1-3 og §2-1.
2 Se lov 24 mai 1985 nr. 28.
3 Se lov 13 des 2002 nr. 74.
4 Se lov 19 juni 1997 nr. 79 §1-2 og §1-3.
5 Se lov 12 juni 1981 nr. 52 §1-2.
6 Se lov 10 juni 1988 nr. 39.
7 Se lov 5 juli 2002 nr. 64.
8 Se lov 15 jan 1999 nr. 2 kap. 3. Jfr. denne lov §12 annet ledd.
9 Se lov 18 juni 1993 nr. 109.
10 Se lov 16 juni 1989 nr. 53 kap. 1 og 2.
11 Se lov 4 feb 1960 nr. 1 §1 jfr. lov 16 juni 1989 nr. 53 §2-1 annet ledd.
12 Se dl. §220. Jfr. denne lov §12 første ledd.
13 Se dl. §218 og §219. Jfr. denne lov §12 første ledd.
14 Se §2 nr. 2.
15 Jfr. lov 14 aug 1918 nr. 3 og lov 22 des 1999 nr. 105.
16 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.
17 Se §2 nr. 1.
18 Jfr. lov 21 feb 1930 §91a og lov 8 juni 1984 nr. 58 §77.

Rapporteringspliktige1 skal ved etablering av kundeforhold kreve gyldig legitimasjon av kunden. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte. Som gyldig legitimasjon regnes alltid fysisk legitimasjon.
Ved transaksjoner2 som gjelder 100 000 norske kroner eller mer, for kunder som den rapporteringspliktige ikke på forhånd har et etablert kundeforhold til, skal det kreves legitimasjon som nevnt i første ledd. Beløpsgrensen beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å kunne ha sammenheng med hverandre. Dersom beløpet ikke er kjent når transaksjonen gjennomføres, skal identitetskontrollen utføres så snart den rapporteringspliktige1 blir kjent med beløpet og at det overstiger beløpsgrensen.
Den rapporteringspliktige1 skal i alle tilfeller kreve legitimasjon som nevnt i første ledd, dersom den har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven3 §147a eller §147b.
Identitetskontroll skal skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige.1 Dersom personlig fremmøte er til vesentlig ulempe for kunden eller ikke er praktisk gjennomførbart, kan det gjøres unntak fra dette kravet, såfremt betryggende identitetskontroll likevel kan finne sted.
Departementet kan i forskrift4 fastsette nærmere regler om gjennomføring av identitetskontroll, hva som anses som gyldig legitimasjon og unntak fra plikten til å kreve legitimasjon og til å foreta identitetskontroll.
0 Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 104 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 584).
1 Se §2 nr. 1.
2 Se §2 nr. 2.
3 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.).
4 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Rapporteringspliktige1 skal registrere følgende opplysninger om kunder:
1 fullt navn eller firma,2
2 personnummer,3 organisasjonsnummer,4 D-nummer3 eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode,
3 fast adresse,
4 referanse til legitimasjon som har støttet identitetskontrollen, og
5 annet fastsatt i forskrift gitt av departementet.
Rapporteringspliktige1 skal sørge for at registrerte opplysninger lagres forsvarlig.
Det skal ved bruk av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse mellom kundeforholdet og opplysningene.
Dersom den rapporteringspliktige1 vet eller kan ha grunn til å tro at kunden handler på vegne av en annen eller at en annen eier formuesgodet det handles for, skal den rapporteringspliktige bringe på det rene opplysninger som nevnt i første og tredje ledd også om den det handles på vegne av, og registrere slike opplysninger.
1 Se §2 nr. 1.
2 Jfr. lov 21 juni 1985 nr. 79.
3 Se lov 16 jan 1970 nr. 1 § 4.
4 Se lov 3 juni 1994 nr. 15 § 5.

Dersom rapporteringspliktige2 har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling3 eller til forhold som rammes av straffeloven4 §147a eller §147b, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte.
Dersom undersøkelsene ikke har avkreftet mistanken, skal den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke. Den rapporteringspliktige2 og ansatte skal på forespørsel gi ØKOKRIM alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken.
Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det er blitt oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
1 Jfr. § 9, § 10, §11 og § 14 .
2 Se §2 nr. 1.
3 Jfr. strl. §34 og §317.
4 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.).

Rapporteringspliktige1 skal oppbevare kopi av de nødvendige dokumenter som er brukt i forbindelse med legitimasjon som nevnt i § 5, og registrerte opplysninger som nevnt i § 6, i fem år etter at kundeforholdet er opphørt eller transaksjonen2 er gjennomført.
Rapporteringspliktige1 skal oppbevare dokumenter i tilknytning til transaksjoner som nevnt i §7 første ledd i fem år etter at transaksjonen er gjennomført.
Dokumenter og opplysninger som rapporteringspliktige1 oppbevarer etter første og annet ledd, skal slettes innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører.
Departementet kan i forskrift3 fastsette nærmere regler om hvilke dokumenter som skal oppbevares og om oppbevaringsmåten.
1 Se §2 nr. 1.
2 Se §2 nr. 2.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Rapporteringspliktige2 skal ikke gjennomføre transaksjoner3 som medfører undersøkelsesplikt, før ØKOKRIM er underrettet.4 ØKOKRIM kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre en slik transaksjon. Transaksjonen kan likevel gjennomføres før ØKOKRIM er underrettet, dersom det ikke er mulig å la være å gjennomføre den, eller dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen ville vanskeliggjøre etterforskningen. I så fall skal ØKOKRIM underrettes umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført.
1 Jfr. § 14.
2 Se §2 nr. 1.
3 Se §2 nr. 2.
4 Se § 7.

Opplysninger som ØKOKRIM mottar etter bestemmelsene i § 7, skal slettes senest fem år etter at opplysningene ble registrert, med mindre det i dette tidsrommet er registrert nye opplysninger, eller det er foretatt etterforsknings- eller rettergangsskritt mot den registrerte.
Dersom ØKOKRIMs undersøkelser viser at det ikke foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slettes snarest mulig.
Departementet kan gi nærmere regler om ØKOKRIMs saksbehandling, herunder sletting av opplysninger.
1 Jfr. § 14.

Opplysninger som i god tro meddeles ØKOKRIM etter § 7, er ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller straff.
Rapporteringspliktige1 som nevnt i §4 første ledd nr. 1, kan uten hinder av taushetsplikt utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser av mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling2 eller til forhold som rammes av straffeloven3 §147a eller §147b.
ØKOKRIM kan gi opplysninger som ØKOKRIM mottar etter bestemmelsene i §7 til andre offentlige myndigheter enn politiet som har oppgaver knyttet til forebygging av forhold som rammes av straffeloven §147a eller §147b.
1 Se §2 nr. 1.
2 Jfr. strl. §34 og §317.
3 Lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.).

Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet, har ikke plikt til å rapportere om forhold som de har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens rettsstilling, eller om forhold som de har fått kjennskap til før, under og etter en rettssak, når forholdet har direkte tilknytning til rettstvisten.
Dette gjelder tilsvarende for revisorer og andre rapporteringspliktige1 rådgivere når de bistår en advokat eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet.
1 Se §2 nr. 1.

Rapporteringspliktige1 skal etablere forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av pliktene som påligger rapporteringspliktige etter loven og bestemmelser fastsatt i medhold av loven. Kontroll- og kommunikasjonsrutinene skal være skriftlige og fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige. Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene. Det skal gjennomføres opplæringsprogrammer og oppfølging for ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av plikter etter loven.
1 Se §2 nr. 1.

Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger (Kontrollutvalget) skal føre kontroll med:
1 ØKOKRIMs behandling av opplysninger mottatt i medhold av § 7,
2 ØKOKRIMs pålegg og godkjenninger etter § 9, og
3 at ØKOKRIM oppfyller plikten til å slette opplysninger etter § 10.
ØKOKRIM skal gi Kontrollutvalget de opplysninger, dokumenter mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig for sin kontroll. Når Kontrollutvalget krever det, har ØKOKRIMs tjenestemenn plikt til å forklare seg overfor Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift2 fastsette nærmere regler om oppgavene og saksbehandlingen til Kontrollutvalget.
1 Jfr. strl. §121.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Rapporteringspliktige1 som nevnt i §4 første ledd nr. 1, skal etablere elektroniske overvåkningssystemer. Departementet kan i forskrift2 gi nærmere regler om elektroniske overvåkningssystemer.
1 Se §2 nr. 1.
2 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Med bøter1 straffes rapporteringspliktige2 som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven.
Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel3 inntil 1 år anvendes.
1 Jfr. strl. §27 og kap. 3 a.
2 Se §2 nr. 1.
3 Jfr. strl. §26a.

Tilsynsorgan kan gi den rapporteringspliktige1 pålegg om at forhold i strid med denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av loven, skal opphøre. Tilsynsorgan kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.
Den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd, kan ilegges tvangsmulkt av tilsynsorganene. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Ilagt mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.2
Departementet kan i forskrift3 gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
1 Se §2 nr. 1.
2 Jfr. lov 26 juni 1992 nr. 86 §7-2, d.
3 Jfr. lov 10 feb 1967 §2 og kap. VII.

Departementet kan i forskrift fastsette:
1 regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven,
2 unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige,1
3 regler om hvilke opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon2 i betalingskjeden,
4 særskilte regler om rapportering av transaksjoner2 med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte3 eller finansiering av terrorisme,4
5 forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen for rapporteringspliktige1 til å etablere forretningsforhold til eller foreta transaksjoner2 med personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte3 eller finansiering av terrorisme.4
1 Se §2 nr. 1.
2 Se §2 nr. 2,
3 Jfr. strl. §317.
4 Jfr. strl. §147b.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen1 bestemmer.
Kongen2 kan gi overgangsregler.
1 Finansdepartementet iflg. res. 20 juni 2003 nr. 733, som i vedtak 12 des 2003 nr. 1470 har satt loven i kraft 1 jan 2004.
2 Finansdepartementet iflg. res. 20 juni 2003 nr. 733.

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -