Utlendingsloven – utlendl

1. det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har besluttet at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader, eller
2. utlendingen ankommer grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger som nevnt i § 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske nabostaten.

1. utlendingen er i besittelse av et gyldig reisedokument eller dokumenter som tillater grensepassering,
2. utlendingen kan sannsynliggjøre det planlagte formålet med oppholdet og har tilstrekkelige midler til sitt livsopphold, både under oppholdet og til tilbakereise til sitt hjemland eller til transitt til et tredjeland der utlendingen er sikret rett til innreise, eller kan erverve slike midler på lovlig måte,
3. utlendingen er ikke innmeldt i Schengen Informasjonssystem (SIS) med henblikk på nekting av innreise,
4. utlendingen anses ikke som en trussel for Norges eller andre Schengenlands offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse eller deres internasjonale forbindelser, særlig hvis det ikke foreligger noen melding i medlemsstatenes nasjonale dataregistre med henblikk på nekting av innreise på samme grunnlag.

For øvrig må det være i samsvar med kriteriene for visumutstedelse som følger av Schengensamarbeidet å utstede visum. Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om krav til reise- og sykeforsikring som følger av Schengensamarbeidet.

1. når utlendingen ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument når dette er nødvendig,
2. når utlendingen ikke viser visum eller fremreisetillatelse når dette er nødvendig,
3. når utlendingen er registrert i Schengen Informasjonssystem (SIS) med sikte på å nekte innreise,
4. når utlendingen mangler nødvendig tillatelse etter loven,
5. når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet,
6. når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelig midler til opphold i riket eller i annet Schengenland og til hjemreise,
7. når utlendingen er straffet eller er ilagt særreaksjon som nevnt i § 66 første ledd bokstav b, for mindre enn to år siden har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som nevnt i § 66 første ledd bokstav c, eller når andre omstendigheter gir grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i et annet Schengenland har begått eller vil begå en straffbar handling som kan føre til fengselsstraff. Tilsvarende gjelder når det er grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i et annet Schengenland har begått eller vil begå straffbare handlinger som nevnt i straffeloven § 323 (mindre tyveri), § 326 (mindre underslag), § 334 (mindre heleri), § 339 (mindre hvitvasking), § 362 (mindre dokumentfalsk) eller § 373 (mindre bedrageri),
8. når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i fem år eller mer,
9. når en myndighet i et Schengenland har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen fordi det er særlig grunn til å anta at vedkommende har begått alvorlige straffbare handlinger, eller fordi det foreligger reelle holdepunkter for at vedkommende planlegger å begå slike handlinger på territoriet til et Schengenland,
10. når kompetent helsepersonell finner at utlendingen åpenbart lider av alvorlig sinnslidelse,
11. når utlendingen ikke har dekket utgifter som er blitt påført det offentlige i forbindelse med at utlendingen tidligere er ført ut av riket eller har uoppgjort bøtestraff,
12. når det er nødvendig av hensyn til Norges eller et annet Schengenlands indre sikkerhet, folkehelse eller offentlig orden, eller
13. når utlendingen har fått avslag på søknad om beskyttelse, jf. lovens § 28, eller har blitt nektet realitetsbehandling, jf. lovens § 32, og heller ikke har fått oppholdstillatelse etter lovens § 38.
14. når utlendingen nekter å avgi biometrisk personinformasjon når det er påkrevd etter grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.

1. utlendingen oppgir å være flyktning, jf. § 28, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at utlendingen er vernet mot utsendelse etter § 73,
2. vedtaket treffes senere enn sju dager etter innreise,
3. vedtaket gjelder bortvisning etter § 17 første ledd bokstav h og l, eller
4. Utlendingsdirektoratet beslutter at saken skal avgjøres av direktoratet.

1. den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass og lignende, skal føre fortegnelse over alle som overnatter og gi politiet melding om dem, samt at også andre kan pålegges å gi melding til politiet når en utlending overnatter hos dem hvis sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier dette,
2. den som tar en utlending i sin tjeneste eller gir en utlending lønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner,
3. den som driver arbeidsformidling skal gi melding til politiet om de utlendingene som søker eller får arbeid,
4. folkeregisteret skal gi melding til politiet om utlendinger som meldes inn og ut,
5. utdanningsinstitusjoner etter anmodning skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter.

1. utlendingen ikke gir opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene i forbindelse med en alminnelig utlendingskontroll når politiet forlanger det, eller gir opplysninger under slik kontroll som det er grunn til å tvile på riktigheten av, eller
2. utlendingen stanses i en inn- eller utreisekontroll og det foreligger, eller undersøkes om det foreligger, grunnlag for bortvisning eller utvisning.

1. Søkeren er fylt 18 år.
2. Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.
3. Søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller stillingen kan ikke besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Unntak gjelder også for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy.
4. Det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art.

1. Søkeren er fylt 18 år.
2. Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.
3. Det kan ikke skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Kongen kan i forskrift fastsette at utlendinger som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, skal kunne få oppholdstillatelse uten en individuell vurdering av om det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
4. Det foreligger et konkret tilbud om oppdrag. Tilbudet skal som hovedregel gjelde for én oppdragsgiver, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.

1. oppholdstillatelse til fremme av vitenskapelig, religiøst eller kulturelt samarbeid og utvikling i saker som etter sin art faller utenfor reglene i §§ 23, 24 og 25, og
2. oppholdstillatelse for å ta utdanning og lignende.

1. har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller
2. uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

1. enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjøre en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel 15 nr. 2 i den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950, eller
2. utgjøre flere forskjellige tiltak, herunder krenkelser av menneskerettigheter, som til sammen er så alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes med situasjonen beskrevet i bokstav a.

1. fysisk eller psykisk vold, herunder seksualisert vold,
2. lovgivning og administrative, politimessige og judisielle tiltak, enten de er diskriminerende i seg selv eller praktiseres på en diskriminerende måte,
3. strafforfølgelse og straffullbyrdelse som er uforholdsmessig eller diskriminerende,
4. fravær av muligheten for rettslig overprøving når dette fører til straffer som er uforholdsmessige eller diskriminerende,
5. strafforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som nevnt i § 31 første ledd, eller
6. handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot barn.

1. staten,
2. organisasjoner eller grupperinger som kontrollerer statsapparatet eller en så stor del av statens territorium at utlendingen ikke kan henvises til å søke beskyttelse i andre deler av landet, jf. § 28 femte ledd, eller
3. ikke-statlige aktører dersom de aktørene som er nevnt i bokstav a og b, inkludert internasjonale organisasjoner, er ute av stand til eller ikke er villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelsen, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse.

1. Religion skal særlig anses å omfatte

   • religiøse og andre typer livssyn,
   • deltakelse i eller tilsiktet fravær fra formell gudsdyrkelse, enten det skjer privat eller offentlig, alene eller sammen med andre,
   • andre handlinger eller meningsytringer knyttet til vedkommendes religion eller livssyn,
   • individuelle eller kollektive handlemåter som er diktert av religiøs eller livssynsmessig overbevisning,
   • frihet til å skifte religion eller annet livssyn.
2. Nasjonalitet skal foruten statsborgerskap eller mangel på statsborgerskap også omfatte medlemskap i en gruppe som er definert ved sin kulturelle, etniske eller språklige identitet, geografiske eller politiske opprinnelse eller forbindelse med befolkningen i en annen stat.
3. En spesiell sosial gruppe skal særlig anses å omfatte en gruppe mennesker som har et felles kjennetegn ut over faren for å bli forfulgt, og som oppfattes som en gruppe av samfunnet. Det felles kjennetegnet kan være iboende eller av andre grunner uforanderlig, eller for øvrig utgjøres av en væremåte eller en overbevisning som er så grunnleggende for identitet, samvittighet eller utøvelse av menneskerettigheter at et menneske ikke kan forventes å oppgi den. Tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer av en spesiell sosial gruppe.
4. Politisk oppfatning skal særlig anses å omfatte oppfatninger om de aktuelle forfølgerne eller deres politikk eller metoder, uansett om søkeren har handlet i henhold til denne oppfatningen.

1. har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, slik disse forbrytelsene er definert i internasjonale avtaler som tar sikte på å gi bestemmelser om slike forbrytelser,
2. har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, før han fikk adgang til Norge som flyktning, eller
3. har gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper.

1. har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land,
2. kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, jf. fjerde ledd,
3. kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,¹
4. har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.

1. frivillig på nytt har søkt beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av,
2. etter å ha mistet sitt statsborgerskap, frivillig har gjenervervet det,
3. har ervervet nytt statsborgerskap og nyter beskyttelse av det landet utlendingen er blitt borger av,
4. frivillig på nytt har bosatt seg i det landet utlendingen forlot eller oppholdt seg utenfor på grunn av frykt for forfølgelse,
5. ikke lenger kan nekte å nyte godt av beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, fordi de forholdene som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 eller fikk beskyttelse etter § 34, ikke lenger er til stede, eller
6. ikke er borger av noe land, og på grunn av at de forholdene som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 eller fikk beskyttelse etter § 34 ikke lenger er tilstede, er i stand til å vende tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere hadde sin bopel.

1. utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
2. det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
3. det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
4. utlendingen har vært offer for menneskehandel.

1. mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag,
2. de samfunnsmessige konsekvensene,
3. hensynet til kontroll, og
4. hensynet til respekten for lovens øvrige regler.

1. tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
2. tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer,
3. tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller
4. at tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år.

1. norsk eller nordisk statsborger som er bosatt eller skal bosette seg i riket,
2. utlending med permanent oppholdstillatelse i riket,
3. utlending som har eller får lovlig opphold i riket med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller
4. utlending som har oppholdstillatelse etter bestemmelsen i § 34 uten at ordningen med kollektiv beskyttelse har opphørt.

1. asyl, jf. § 28,
2. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
3. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. § 34,
4. oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38,
5. oppholdstillatelse som familiemedlem, jf. §§ 40 til 53, eller
6. permanent oppholdstillatelse på grunnlag av tillatelsene nevnt i bokstav a til e, jf. § 62.

1. ekteskapet var inngått eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller
2. partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.

1. barnet ble unnfanget før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller
2. barnet ble unnfanget mens begge parter har hatt oppholdstillatelse i Norge.

1. ekteskapet var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller
2. partene har inngått ekteskap eller levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse eller norsk eller nordisk statsborgerskap.

1. har bodd sammen med barnet eller har utøvet samvær av et visst omfang det siste året i utlandet,
2. har samværsrett av et visst omfang i riket, og
3. sannsynliggjør at samvær vil bli utøvet.

1. oppholdstillatelse som flyktning, jf. § 28,
2. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd, eller
3. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. § 34.

1. søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året,
2. barnet oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd og har opphold i riket sammen med den andre av foreldrene som barnet bor fast sammen med, og
3. søkeren har samværsrett av et visst omfang og benytter denne.

1. søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året,
2. den andre av foreldrene oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd, og
3. den andre av foreldrene har samværsrett av et visst omfang og benytter denne.

1. samlivet er opphørt på grunn av referansepersonens død, med mindre særlige grunner taler imot det, eller
2. samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet eller av andre medlemmer av samme husstand, eller av svigerfamilie.

1. saken gjelder en søknad etter § 40, og referansepersonen var til intervju i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller
2. søkeren har rett til innreise uten visum.

1. oppholdstillatelsen gir rett til opphold i hele riket,
2. oppholdstillatelsen gir rett til å ta arbeid og til å drive ervervsvirksomhet i hele riket,
3. oppholdstillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser i riket så lenge den gjelder, og
4. oppholdstillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. § 62.

1. utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen
2. utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse
3. det ikke foreligger forhold som nevnt i § 66, er fastsatt krav til tilleggstid etter § 60 sjette ledd første punktum eller § 70 annet ledd første punktum som fortsatt løper
4. utlendingen har bestått muntlig prøve i norsk
5. utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår
6. utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene.

1. at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd
2. innholdet i vilkårene etter første ledd bokstav d, e og f og fjerde ledd og unntak fra disse vilkårene
3. bortfall av permanent oppholdstillatelse og hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge skal være for at et opphold i utlandet ikke regnes som sammenhengende etter åttende ledd.

1. når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller grenseloven, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90,
2. når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
3. når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:

   • § 323 (mindre tyveri)
   • § 326 (mindre underslag)
   • § 334 (mindre heleri)
   • § 339 (mindre hvitvasking)
   • § 362 (mindre dokumentfalsk)
   • § 373 (mindre bedrageri)
4. når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold,
5. når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd,
6. når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d, og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet,
7. når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller
8. når utlendingen har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov.

1. når utlendingen ikke har overholdt utreisefristen gitt i medhold av § 90 a, eller
2. når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist

   1. fordi det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 90 a første ledd bokstav a og § 106 d,
   2. fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs, eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. § 90 a første ledd bokstav b,
   3. fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden etter § 90 a første ledd bokstav c, eller
   4. fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser etter § 129 femte ledd.

1. når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
2. når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år,
3. når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:

   • § 168 (brudd på oppholds- og kontaktforbud)
   • § 182 første ledd (opptøyer)
   • § 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted)
   • § 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse)
   • § 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring)
   • § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven)
   • § 263 (trusler)
   • § 271 første ledd (kroppskrenkelse)
   • § 297 (seksuell handling uten samtykke)
   • § 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke)
   • § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år)
   • § 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep)
   • § 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)
   • § 380 (grovt uaktsomt skattesvik)
4. når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd,
5. når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller
6. når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff for alvorlig overtredelse av én eller flere bestemmelser i vegtrafikkloven, og utlendingen ble dømt til ubetinget fengselsstraff, den straffbare handlingen skapte særlig stor fare for andre trafikanter eller for allmennheten, eller utlendingen er straffet for flere lovovertredelser som kan føre til tap av retten til å føre motorvogn, eller for flere tilfeller av kjøring uten førerrett.

1. når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i to år eller mer. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
2. når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:

   • § 182 første ledd (opptøyer)
   • § 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted)
   • § 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse)
   • § 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring)
   • § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven)
   • § 263 (trusler)
   • § 297 (seksuell handling uten samtykke)
   • § 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke)
   • § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år)
   • § 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep)
   • § 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)
3. når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, eller
4. når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene.

1. utlendingen er utelukket fra beskyttelse etter § 31, eller
2. utlendingen med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunn.

1. er norske statsborgere og bosatt i Norge
2. er mellom 18 og 70 år på oppnevningstidspunktet
3. ikke er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene
4. fyller kravene til vandel i domstolloven § 72
5. har tilstrekkelige norskkunnskaper og
6. er personlig egnet til oppgaven.

1. ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter femte ledd
2. ikke har overholdt sin taushetsplikt
3. grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller
4. selv ber om det.

1. barnevernsmyndighetene
2. kommunene
3. Statens lånekasse for utdanning
4. arbeids- og velferdsforvaltningen
5. skattemyndighetene
6. politiet
7. folkeregistermyndigheten
8. fylkeskommunene
9. universiteter og offentlige høyskoler
10. frittstående skoler og private høyskoler
11. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1. navn og eventuelle alias
2. kjønn
3. DUF-nummer, D-nummer og fødselsnummer
4. fødselsdato og fødested
5. familie- og personrelasjoner
6. statsborgerskap
7. bosted i Norge
8. bosted i tidligere oppholdsland
9. reise- og identitetsdokumenter
10. oppholdsstatus
11. kontaktinformasjon
12. språk
13. nummer og utløpsdato på kort utstedt av utlendingsmyndighetene.

1. navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i asylmottak eller omsorgssenter
2. dato for når beboere har flyttet til eller fra mottaket eller omsorgssenteret
3. varigheten av eventuelle permisjoner fra mottaket eller omsorgssenteret
4. nytt bosted.

1. utlendingens opprinnelsesland,
2. et transittland i samsvar med fellesskapsavtaler eller bilaterale avtaler om tilbaketaking eller andre ordninger, eller
3. et annet tredjeland etter utlendingens ønske, og som vil ta imot vedkommende.

1. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 106 d
2. en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger
3. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden
4. utlendingen omfattes av § 32
5. utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen
6. utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, § 66 annet ledd, § 67 eller § 68
7. utlendingen er pågrepet ved indre Schengen-grense og bortvist, og besluttes overført i samsvar med prosedyren som fremgår av grenseforordningen artikkel 23a, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.

1. søknaden om opphold er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32
2. søkeren tidligere har fått avslag på søknad om beskyttelse i et annet land, eller
3. vilkårene for opphold etter §§ 28 eller 73 åpenbart ikke er oppfylt.

1. det treffes et vedtak som innebærer nektelse av innreise og opphold fordi utlendingen anses for å utgjøre en trussel mot offentlig orden, offentlig sikkerhet eller nasjonal sikkerhet
2. det treffes et vedtak om utvisning som pålegger en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, jf. § 90.

1. unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og annet ledd første punktum,
2. at det på nærmere vilkår skal kunne gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon, eller når det skal avholdes stornemndmøte i Utlendingsnemnda, samt regler til utfylling av bestemmelsene nevnt i bokstav a, herunder regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans og om erstatningskrav etter sjette ledd,
3. at politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt på nærmere vilkår skal kunne oppnevne prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter § 92 fjerde ledd,
4. kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, herunder om utlendingens rett til selv å velge prosessfullmektig, og
5. adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning av prosessfullmektig inn for tingretten.

1. det er gjennomført asylintervju av søkeren,
2. det er ikke tvil om søkerens identitet, og
3. det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil kunne iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder, eller at det vil bli fremmet tilbaketakelsesbegjæring overfor et annet land.

1. barnevernsmyndighetene
2. kommunene
3. Statens lånekasse for utdanning
4. arbeids- og velferdsforvaltningen
5. skattemyndighetene
6. politiet
7. folkeregistermyndigheten
8. fylkeskommunene
9. universiteter og offentlige høyskoler
10. frittstående skoler og private høyskoler
11. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1. navn og eventuelle alias
2. kjønn
3. DUF-nummer, D-nummer og fødselsnummer
4. fødselsdato og fødested
5. familie- og personrelasjoner
6. statsborgerskap
7. bosted i Norge
8. bosted i tidligere oppholdsland
9. reise- og identitetsdokumenter
10. oppholdsstatus
11. kontaktinformasjon
12. språk
13. nummer og utløpsdato på kort utstedt av utlendingsmyndighetene.

1. navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i asylmottak eller omsorgssenter
2. dato for når beboere har flyttet til eller fra mottaket eller omsorgssenteret
3. varigheten av eventuelle permisjoner fra mottaket eller omsorgssenteret
4. nytt bosted.

1. utlendingens opprinnelsesland,
2. et transittland i samsvar med fellesskapsavtaler eller bilaterale avtaler om tilbaketaking eller andre ordninger, eller
3. et annet tredjeland etter utlendingens ønske, og som vil ta imot vedkommende.

1. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 106 d
2. en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger
3. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden
4. utlendingen omfattes av § 32
5. utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen
6. utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, § 66 annet ledd, § 67 eller § 68
7. utlendingen er pågrepet ved indre Schengen-grense og bortvist, og besluttes overført i samsvar med prosedyren som fremgår av grenseforordningen artikkel 23a, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.

1. søknaden om opphold er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32
2. søkeren tidligere har fått avslag på søknad om beskyttelse i et annet land, eller
3. vilkårene for opphold etter §§ 28 eller 73 åpenbart ikke er oppfylt.

1. det treffes et vedtak som innebærer nektelse av innreise og opphold fordi utlendingen anses for å utgjøre en trussel mot offentlig orden, offentlig sikkerhet eller nasjonal sikkerhet
2. det treffes et vedtak om utvisning som pålegger en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, jf. § 90.

1. unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og annet ledd første punktum,
2. at det på nærmere vilkår skal kunne gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon, eller når det skal avholdes stornemndmøte i Utlendingsnemnda, samt regler til utfylling av bestemmelsene nevnt i bokstav a, herunder regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans og om erstatningskrav etter sjette ledd,
3. at politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt på nærmere vilkår skal kunne oppnevne prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter § 92 fjerde ledd,
4. kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, herunder om utlendingens rett til selv å velge prosessfullmektig, og
5. adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning av prosessfullmektig inn for tingretten.

1. det er gjennomført asylintervju av søkeren,
2. det er ikke tvil om søkerens identitet, og
3. det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil kunne iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder, eller at det vil bli fremmet tilbaketakelsesbegjæring overfor et annet land.

1. være til stede ved de samtaler myndighetene har med den mindreårige,
2. bistå den mindreårige ved undersøkelser om identitet, alder mv.,
3. bistå den mindreårige i forbindelse med oppsporing av foreldre eller andre omsorgspersoner, og
4. ha kontakt med den mindreåriges advokat og holde seg underrettet om fremdriften i saken.

1. den mindreårige fyller 18 år eller anses å være over 18 år i vedtak fra Utlendingsdirektoratet,
2. den mindreårige innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og det er oppnevnt verge etter vergemålslovens bestemmelser,
3. den mindreårige varig forlater landet,
4. den mindreåriges foreldre eller andre med foreldreansvar kommer til Norge, eller på annen måte blir i stand til å utøve foreldreansvaret, eller
5. vilkårene for oppnevnelsen for øvrig ikke lenger er til stede.

1. ikke kan dokumentere sin identitet, som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktig identitet, eller som ikke medvirker til å klarlegge sin identitet, jf. §§ 21 og 83,
2. søker om oppholdstillatelse etter loven,
3. søker om Schengen-visum, jf. § 10, visum av humanitære grunner, jf. § 11, eller nasjonalt visum, jf. § 12,
4. søker om grenseboerbevis etter avtale mellom Norge og Russland,
5. er blitt innvilget eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse etter loven, eller
6. er bortvist eller utvist, eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.

1. politiets oppgaver etter loven her eller grenseloven kapittel 3,
2. å finne en savnet person,
3. å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe,
4. å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest,
5. forebygging av brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder,
6. kvalitetskontroll av politiets registre, eller
7. politiets oppgaver etter passloven eller ID-kortloven.

1. forenkle visumsøknadsprosedyrene,
2. unngå omgåelse av kriteriene som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle søknaden,
3. forenkle bekjempelsen av forfalskning,
4. lette kontrollen ved medlemsstatenes yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område,
5. forenkle identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på medlemsstatens territorium,
6. lette anvendelsen av Dublin III-forordningen, jf. § 32 fjerde ledd, og
7. bidra til å avverge trusler mot den enkelte medlemsstats indre sikkerhet.

1. alfanumeriske data om søker og om visum som det er søkt om, innvilget, avslått, annullert, tilbakekalt eller forlenget,
2. fotografi,
3. fingeravtrykk,
4. referanse til tidligere søknader, og til andre som søker reiser i gruppe sammen med.

1. navn, kjønn, fødested og fødselsdato,
2. nasjonalitet,
3. reisedokument med dato for utstedelse og utløp og utstedende myndighet,
4. hovedreisemål, reisens varighet og formål,
5. dato for ankomst og avreise,
6. planlagt ankomststed eller transittrute,
7. oppholdssted,
8. fingeravtrykk,
9. visumtype og nummer på visumblanketten, og
10. identitet på person som har utstedt invitasjon og/eller som garanterer for visumsøkerens opphold.

1. foto og øvrige opplysninger i visumsøknaden, og
2. merknader som er nedtegnet i forbindelse med visum som er innvilget, avslått, annullert eller tilbakekalt.

1. behandling av opplysninger i VIS, herunder registrering, overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, søk, bruk, sikkerhet, innsyn, endring, retting og sletting,
2. unntak fra kravet om opptak av biometrisk personinformasjon, og
3. tilgang til bestemte opplysninger for bestemte formål.

1. ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig betydning for en sak om oppholdstillatelse,
2. har penger eller andre formuesgoder som kan brukes til å dekke utgifter i forbindelse med utreisen som utlendingen har plikt til å dekke, og det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke frivillig vil dekke utgiftene, eller
3. har reisedokument, billetter eller annet materiale som kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen, jf. § 106 d. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak.

1. utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet,
2. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak,
3. utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder,
4. det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73,
5. utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd,
6. utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer, eller
7. utlendingen har blitt stanset i forbindelse med innreise og har blitt eller mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse.

1. utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet,
2. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Pågripelse og internering kan også skje dersom det er vesentlig fare for at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at utlendingen skal overføres til et annet europeisk land i medhold av Dublin-samarbeidet, jf. § 32 fjerde ledd. Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første og annet punktum,
3. utlendingen ikke overholder meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav c, og utlendingen har en sak til behandling som ikke er endelig avgjort eller tidspunktet for utreisefristen ennå ikke er inntrådt,
4. det er truffet vedtak om utvisning og vedtaket er endelig eller det er ikke gitt utsatt iverksettelse i forbindelse med klage, jf. § 90 c. Det er et vilkår at utlendingen er utvist på grunn av ilagt straff og at det ut fra utlendingens personlige forhold er fare for at utlendingen vil begå nye straffbare handlinger,
5. utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument. Pågripelse og internering etter første punktum kan også skje under behandlingen av en sak,
6. utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse,
7. utlendingens søknad om beskyttelse mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse,
8. utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse, eller
9. utlendingen har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse, er mindreårig eller har med seg mindreårige barn som ikke fyller vilkårene for innreise.

1. en utlending som er utvist, og ikke er gitt utreisefrist i medhold av § 90 a, pågripes ved løslatelse fra soning av dom,
2. pågripelse skjer på grunn av fare for unndragelse og utlendingen allerede har oversittet en fastsatt utreisefrist, eller
3. pågripelse skjer etter at utlendingen har forklart seg for politiet i en alminnelig utlendingskontroll eller i en inn- eller utreisekontroll.

1. utlendingen har unndratt seg iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, herunder ikke overholdt en utreisefrist,
2. utlendingen uttrykkelig har motsatt seg en utreiseplikt, jf. § 90,
3. utlendingen er utvist fra riket,
4. utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon i riket,
5. utlendingen har vist manglende samarbeid ved identitetstvil,
6. utlendingen unngår eller vanskeliggjør forberedelsen til en utsendelse,
7. utlendingen har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter ved søknad om tillatelse,
8. utlendingen har unnlatt å gi melding om endring av bopel, jf. § 19 annet ledd,
9. utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. § 95 første og annet ledd,
10. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser,
11. utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd, eller
12. utlendingens søknad om oppholdstillatelse er avslått som åpenbart grunnløs, jf. § 90 a første ledd bokstav b.

1. undersøke utlendingens person, rom og eiendeler, samt øvrige gjenstander, rom og areal på internatets område,
2. midlertidig frata og forvare utlendingens penger og andre gjenstander,
3. kontrollere og begrense utlendingens besøk, telefonsamtaler og postsendinger,
4. kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet, opphold i friluft, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, eller
5. visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets område.

Tiltak etter bokstav a, b og c kan også iverksettes overfor en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted. Telefonavlytting etter bokstav c kan ikke foretas uten at samtalepartnerne er varslet på forhånd. Tiltak etter bokstav e kan også iverksettes for å undersøke om vedkommende skjuler opplysninger om en utlendings identitet. Tiltak etter dette leddet kan ikke iverksettes overfor utlendingens prosessfullmektig eller representanter for offentlig myndighet.

1. bruke makt og godkjente maktmidler, jf. politiloven § 6 fjerde ledd,
2. plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller sikkerhetscelle, eller
3. utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet på internatet.

Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av iverksetting og opprettholdelse av tiltak etter dette leddet bokstav b og c.

1. Forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene:

   • § 8 første ledd
   • § 9 første og fjerde ledd
   • § 16 første ledd
   • § 19 første og annet ledd
   • § 20 tredje ledd
   • § 21 første ledd
   • § 27 første ledd, jf. fjerde ledd
   • § 55 første og annet ledd, med mindre overtredelsen rammes av tredje ledd bokstav f
   • § 83 første og annet ledd
   • § 90 a
   • § 93 første ledd annet punktum
   • § 100 b første ledd annet punktum
   • § 105 første ledd
   • § 126 første ledd
   • § 130 første ledd, jf. § 105
2. forsettlig eller uaktsomt overtrer en forskrift gitt i medhold av loven her, eller forbud, påbud eller vilkår som er gitt i medhold av en slik forskrift, når Kongen har fastsatt i forskriften at forholdet skal kunne straffes etter bestemmelsen her,
3. forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven.

1. forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven,
2. forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller bolig for en utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon,
3. ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her,
4. overlater til en annen pass, reisebevis for flyktninger, annet reisedokument eller liknende dokument som kan bli brukt som reisedokument, standardisert oppholdskort eller liknende kort, når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller til en annen stat,
5. forsettlig eller uaktsomt reiser inn i Norge i strid med et innreiseforbud etter § 71 annet ledd eller § 124 første ledd. Overtredelsen straffes likevel bare med bot, med mindre vedkommende er utvist på grunn av ilagt straff etter andre bestemmelser enn annet ledd, utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted eller returprosedyrer er anvendt uten at utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted,
6. er utvist som følge av ilagt fengselsstraff, forvaring eller særreaksjon etter andre bestemmelser enn annet ledd, og forsettlig eller uaktsomt overtrer kravet om oppholdstillatelse i utlendingsloven § 55 annet ledd ved ikke å forlate riket.

1. hjelper en utlending til ulovlig opphold i riket eller i et annet land som deltar i Schengensamarbeidet, eller
2. hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til et annet land. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe en utlending som omfattes av lovens § 28 til å reise inn i første trygge land.

1. i vinnings hensikt driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket eller til en annen stat, eller
2. i vinnings hensikt hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til en annen stat dersom handlingen medfører at personen som berøres av handlingen blir utsatt for livsfare.

1. vedkommende har hatt til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate riket, og
2. hjelpen har vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å få til en utsendelse.

1. ektefelle,
2. samboer, dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og denne tilknytningen kan dokumenteres,
3. slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle, og
4. slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle.

1. skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen, eller
2. skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.

1. er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende,
2. skal yte tjenester,
3. råder over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer og er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, eller
4. er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer.

1. er midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke,
2. dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter å ha hatt lønnet arbeid i mer enn ett år, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten,
3. dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt av mindre enn ett års varighet eller ufrivillig ha mistet sitt arbeid i løpet av de første tolv månedene, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten, eller
4. påbegynner en yrkesrettet utdanning. Med mindre vedkommende ufrivillig er arbeidsløs, bevares status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende etter første ledd bokstav a bare så lenge den yrkesrettede utdanningen har sammenheng med vedkommendes tidligere arbeid.

1. ekteskapet på separasjonstidspunktet hadde vart i tre år og herunder ett år i riket,
2. foreldreansvaret til barn av EØS-borgeren ved avtale eller dom er overført til ektefellen som ikke er EØS-borger,
3. det foreligger en særlig vanskelig situasjon, for eksempel at ektefellen som ikke er EØS-borger, eller eventuelle barn har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet, eller
4. ektefellen som ikke er EØS-borger, ved avtale eller dom utøver samvær med barn i riket.

1. ved opphør av sin yrkesaktivitet går over på førtidspensjon eller har nådd den alderen som er fastsatt i lovgivningen for rett til alderspensjon, og har hatt sammenhengende opphold i riket i mer enn tre år og arbeid i riket i minst de tolv forutgående månedene,
2. har oppholdt seg sammenhengende i riket i mer enn to år og blir varig arbeidsufør, eller
3. etter å ha arbeidet og oppholdt seg i riket i tre sammenhengende år, arbeider i et annet EØS-land, men fortsatt oppholder seg i riket og vender tilbake til bostedet daglig eller minst en gang i uken.

1. avdøde hadde hatt opphold i riket i to sammenhengende år før dødsfallet, eller
2. dødsfallet var forårsaket av en arbeidsulykke eller yrkessykdom.

1. bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller bevis for at utlendingen utøver selvstendig næringsvirksomhet eller bekreftelse på avtale om tjenesteytelse, jf. § 112 første ledd bokstav a og b,
2. sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav c,
3. bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav d.

1. dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for oppholdsretten,
2. registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller gjenforenes med, og
3. dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.

1. gyldig pass,
2. dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for oppholdsretten,
3. registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller gjenforenes med,
4. dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.

1. gyldig pass og
2. dokumentasjon på at utlendingen skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen, eller skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.

1. de ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller visum når dette er nødvendig,
2. de reiser inn eller oppholder seg i riket uten rett til innreise, oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113, 114, 115 eller 116, og de heller ikke har rett til innreise eller oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser, eller
3. det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning.

1. har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116 med mindre tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det,
2. er EØS-borger som har oppholdt seg de siste ti år i riket, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, eller
3. er EØS-borger som er mindreårig, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet. Dette gjelder likevel ikke overfor mindreårige hvis utvisning av den mindreårige er nødvendig for å ivareta hensynet til barnets beste.

1. utlendingen har søkt oppholdstillatelse etter § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter § 73, og
2. saken kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser.

1. departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet,
2. avgjørelsen gjelder bruk av tvangsmidler eller andre beslutninger som etter loven skal treffes av politiet, eller
3. annet følger av paragrafen her.

1. når underliggende organer skal forelegge saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, for departementet,
2. innhenting av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet,
3. betydningen av uttalelser fra andre organer enn Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet,
4. vedtaksmyndighet i saker om bortvisning.

1. søknaden om opphold er avvist i medhold av § 32,
2. søkeren tidligere har fått avslag på søknad om asyl i annet land, eller
3. vilkårene for opphold etter § 28 eller for vern mot utsendelse etter § 73 åpenbart ikke er oppfylt.

1. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og
2. ikke har innrettet seg etter et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, eller tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.

1. det fremlegges opplysninger om vesentlige faktiske forhold som var ukjent eller ikke var inntruffet da saken ble avgjort, og utlendingen bringer saken inn for domstolen så snart som mulig etter at opplysningene blir kjent, eller
2. en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol, eller andre lignende forhold, tilsier at vedtak kan ha vært basert på uriktig anvendelse av folkeretten.

1. utlendingen har søkt oppholdstillatelse etter § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter § 73, og
2. saken kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser.

1. departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet,
2. avgjørelsen gjelder bruk av tvangsmidler eller andre beslutninger som etter loven skal treffes av politiet, eller
3. annet følger av paragrafen her.

1. når underliggende organer skal forelegge saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, for departementet,
2. innhenting av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet,
3. betydningen av uttalelser fra andre organer enn Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet,
4. vedtaksmyndighet i saker om bortvisning.

1. søknaden om opphold er avvist i medhold av § 32,
2. søkeren tidligere har fått avslag på søknad om asyl i annet land, eller
3. vilkårene for opphold etter § 28 eller for vern mot utsendelse etter § 73 åpenbart ikke er oppfylt.

1. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og
2. ikke har innrettet seg etter et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, eller tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.

1. det fremlegges opplysninger om vesentlige faktiske forhold som var ukjent eller ikke var inntruffet da saken ble avgjort, og utlendingen bringer saken inn for domstolen så snart som mulig etter at opplysningene blir kjent, eller
2. en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol, eller andre lignende forhold, tilsier at vedtak kan ha vært basert på uriktig anvendelse av folkeretten.

1. landegrense mellom nordisk stat og ikke-nordisk stat,
2. flyplass i nordisk stat som har regelmessig flyforbindelse med ikke-nordisk stat,
3. havn i nordisk stat som har regelmessig båt- eller fergeforbindelse med ikke-nordisk stat,
4. havn og flyplass i nordisk stat som har ikke-regelmessig anløp av skip eller luftfartøy fra ikke-nordisk stat eller fra hvilken skip eller luftfartøy avgår til ikke-nordisk stat.

1. utlendinger som er viseringspliktige i noen av de kontraherende stater såfremt denne krever kontrollkort,
2. utlendinger som av en kontraherende stat i forbindelse med beslutning om utvisning har meddelt forbud mot å vende tilbake dit uten særskilt tillatelse.

1. som ikke har gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som av vedkommende myndigheter i de kontraherende stater er godtatt som pass,
2. som mangler nødvendig innreise- eller arbeidstillatelse i innreisestaten eller i den eller de øvrige nordiske stater som utlendingen har til hensikt å besøke,
3. som må antas ikke å ha tilstrekkelige midler til å oppholde seg i den eller de kontraherende stater hvor han akter å oppholde seg, samt for sin hjemreise,
4. som må antas ikke å ville ernære seg på ærlig måte,
5. som tidligere er dømt til frihetsstraff og som kan antas å ville komme til å begå straffbar handling i nordisk stat, eller som på grunn av sin tidligere virksomhet eller av andre grunner kan fryktes å ville drive sabotasje, spionasje eller ulovlig etterretningsvirksomhet i noen av de kontraherende stater,
6. som er oppført i noen av de kontraherende staters fortegnelser over utviste utlendinger.

1. «tredjelandsborger» enhver person som ikke er unionsborger i henhold til artikkel 20 nr. 1 i TEUV, og som ikke er borger av en stat som deltar i denne forordning i henhold til en avtale med Den europeiske union,
2. «søknad om internasjonal beskyttelse» en søknad om internasjonal beskyttelse som definert i artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2011/95/EU,
3. «søker» en tredjelandsborger som har inngitt en søknad om internasjonal beskyttelse som ennå ikke er endelig avgjort,
4. «behandling av en søknad om internasjonal beskyttelse» enhver behandling av eller ethvert vedtak eller enhver dom avsagt i forbindelse med en søknad om internasjonal beskyttelse i samsvar med direktiv 2013/32/EU og direktiv 2011/95/EU av de kompetente myndigheter i samsvar med nasjonal rett, med unntak av prosedyrene for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig etter denne forordning,
5. «tilbaketrekking av en søknad om internasjonal beskyttelse» de handlinger hvorved søkeren uttrykkelig eller stilltiende avslutter prosedyrene som ble innledet med inngivelsen av vedkommendes søknad om internasjonal beskyttelse, i samsvar med direktiv 2013/32/EU,
6. «person med rett til internasjonal beskyttelse» en tredjelandsborger eller statsløs som har fått innvilget internasjonal beskyttelse som definert i artikkel 2 bokstav a) i direktiv 2011/95/EU,
7. «familiemedlemmer», forutsatt at familien allerede eksisterte i hjemlandet, følgende medlemmer av søkerens familie som oppholder seg på medlemsstatenes territorium:

   • søkerens ektefelle eller ugifte partner i et stabilt forhold når den berørte medlemsstats lovgivning eller sedvane behandler ugifte par på tilsvarende måte som ektepar i henhold til statens utlendingslov,
   • mindreårige barn av par nevnt i første strekpunkt eller av søkeren, forutsatt at de er ugifte og uten hensyn til om de er født i eller utenfor ekteskap eller etter nasjonal rett er adoptert,
   • dersom søkeren er en ugift mindreårig, faren, moren eller en annen voksen som er ansvarlig for søkeren i henhold til lovgivning eller sedvane i medlemsstaten der den voksne oppholder seg,
   • dersom personen med rett til internasjonal beskyttelse er en ugift mindreårig, faren, moren eller en annen voksen som er ansvarlig for ham eller henne i henhold til lovgivning eller sedvane i medlemsstaten der personen med rett til internasjonal beskyttelse oppholder seg,
8. «slektning» søkerens voksne tante eller onkel eller besteforelder som oppholder seg på territoriet til en medlemsstat, uten hensyn til om søkeren er født i eller utenfor ekteskap eller etter nasjonal rett er adoptert,
9. «mindreårig» en tredjelandsborger eller statsløs som er under 18 år,
10. «enslig mindreårig» en mindreårig som ankommer medlemsstatenes territorium uten følge av en voksen person som er ansvarlig for ham eller henne i henhold til den berørte medlemsstats lovgivning eller sedvane, og så lenge han eller hun ikke faktisk tas hånd om av en slik person; uttrykket omfatter mindreårige som blir alene etter innreise på medlemsstatenes territorium,
11. «representant» en person eller organisasjon som de kompetente myndigheter har utpekt til å bistå og representere en enslig mindreårig i forbindelse med prosedyrene fastsatt i denne forordning, med henblikk på å sikre barnets beste og utøve rettslige handleevne på vegne av den mindreårige når det er nødvendig. Når en organisasjon blir utpekt som representant, skal denne utpeke en person som er ansvarlig for å utføre organisasjonens plikter med hensyn til den mindreårige, i samsvar med denne forordning,
12. «oppholdsdokument» enhver tillatelse utstedt av en medlemsstats myndigheter som gir en tredjelandsborger eller statsløs rett til å oppholde seg på dens territorium, herunder dokumenter som bekrefter retten til opphold på territoriet i henhold til midlertidige beskyttelsesordninger eller til det ikke lenger er noe til hinder for at et vedtak om uttransportering kan iverksettes, med unntak av visum og tillatelser til å oppholde seg i landet som er utstedt i løpet av det tidsrom som kreves for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig i henhold til denne forordning, eller under behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse eller en søknad om oppholdstillatelse,
13. «visum» tillatelse eller vedtak i en medlemsstat som kreves ved transitt eller innreise med henblikk på et planlagt opphold i vedkommende medlemsstat eller i flere medlemsstater. Typen visum bestemmes i samsvar med følgende definisjoner:

    • med «visum for langtidsopphold» menes en tillatelse eller et vedtak i en medlemsstat som kreves i henhold til nasjonal lovgivning eller unionsretten ved innreise med henblikk på et planlagt opphold i vedkommende medlemsstat av mer enn tre måneders varighet,
    • med «visum for korttidsopphold» menes en tillatelse eller et vedtak i en medlemsstat som kreves ved transitt gjennom eller et planlagt opphold i vedkommende medlemsstat eller i flere medlemsstater av en varighet på høyst tre måneder i en seksmånedersperiode som begynner på datoen for første gangs innreise på medlemsstatenes territorium,
    • med «lufthavntransittvisum» menes et visum som er gyldig for transitt gjennom de internasjonale transittområdene på en eller flere lufthavner i medlemsstatene,
14. «fare for unndragelse» tilstedeværelsen i en konkret sak av forhold som basert på objektive kriterier fastlagt ved lov, gir grunn til å tro at en søker eller en tredjelandsborger eller statsløs som er gjenstand for en prosedyre for overføring, kan komme til å unndra seg.