Friluftsloven – fril

Lov om friluftslivet (friluftsloven)

§
68 paragrafer
📚
6 kapitler
📝
18 endringer
Miljøvern, natur og friluftsliv Allemannsretten Friluftsliv
I kraft: 01.07.1957
Departement: Klima- og miljødepartementet
Lovforarbeid: Kortittel tilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 51 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 674). – Jf. tidligere lov 25 juni 1937 nr. 16, midl. lov 4 juni 1954 nr. 3, lov 10 des. 1971 nr. 103 (strandområder). Jf. lover 17 juni 2005 nr. 85 (finnmarksloven), 5 juni 2009 nr. 35 (markaloven).
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF

Kapitel I. Om ferdsel m.v.

§ 1

(Lovens formål)

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 1 a

(Hva som forstås med innmark og utmark.)

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 2

(Ferdsel i utmark.)

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.
Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3

(Ferdsel i innmark.)

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.
Eier eller bruker kan – uansett inngjerding – forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.
Statsforvalteren kan for det enkelte fylke eller deler av det bestemme at det tidsrom da det etter første ledd skal være ubetinget forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30. april til 14. oktober.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3 a

(Ferdsel på vei eller sti i innmark)

Ferdsel i innmark som fører til utmark,
  1. til fots på vei eller sti,
  2. på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet,

er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.

Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd.
Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4

(Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy.)

Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen.
Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 5

(Almenhetens høstingsrett)

Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 7

(Landsetting og fortøyning av båt.)

Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 9

(Rasting og telting.)

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke.
I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter fra bebodd hus (hytte) i kystnære områder.
Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.
For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten.
Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 10

(Friluftsmøte m.v.)

Friluftsmøte, idrettsstevne (f.eks. skirenn eller orienteringsløp) og liknende sammenkomst som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, kan ikke holdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påreknes.
Løype for skirenn, terrengløp eller liknende må legges slik at skade på skogforynging og ungskog og skade på gjerde så vidt mulig unngås.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapitel II. Om ferdselsrettens utøving og innskrenkninger i ferdselsretten m.v.

§ 11

(Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.)

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.
Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 12

(Erstatning for skade og ulempe.)

For skade og ulempe som noen volder under ferdsel eller opphold på annen manns grunn, gjelder alminnelige erstatningsregler.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 13

(Ulovlige stengsler eller forbudsskilt)

Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett.
Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.
Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 14

(Avgift for adgang til friluftsområde)

Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 16

(Sperring av særlig utsatt område)

Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.
Sperring fastsettes for et bestemt tidsrom, ikke over 5 år om gangen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 18

(Krav om innløsning av særlig utsatt område)

Eier av grunn som nevnt i § 16 kan kreve at den kommune hvor eiendommen ligger, innløser det området som i særlig grad er utsatt for almenhetens ferdsel når det ikke blir truffet vedtak om sperring, eller sperring ikke er tilstrekkelig til å beskytte området.
Blir ikke saken ordnet i minnelighet, kan eieren kreve den avgjort ved skjønn etter reglene i skjønnsprosessloven kapittel 2, likevel slik at kommunen skal erstatte eierens skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forliksbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet avgjør om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 20

(Uttalelse om tvilsspørsmål)

Er det tvil eller uenighet om
  1. hvorvidt et grunnstykke skal reknes som innmark eller utmark etter denne lov, eller
  2. hvilken avstand raste- eller teltplass m.v. etter § 9 skal ha fra et bebodd hus eller hvorvidt det må reknes med at rasting eller telting m.v. etter § 9 tredje ledd kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, eller
  3. hvorvidt et stengsel, eller annen hindring, et skilt eller en kunngjøring er lovlig (jfr. § 13),

kan grunneieren, brukeren, eller et interessert friluftslag kreve uttalelse herom av kommunen.

🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapitel III. Om friluftslivsforvaltningen. Forholdet til forvaltningsloven.

§ 22

(Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver)

De enkelte organer etter § 21 skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser.
Kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren skal arbeide for å fremme friluftsformål innen sitt område. Departementet kan i forskrift tildele fylkeskommunen ansvaret for nærmere bestemte oppgaver for å fremme og tilrettelegge for friluftslivet.
Kommunen og fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta almennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Statsforvalteren kan opptre, klage og i tilfelle på vegne av staten reise søksmål for å ivareta almennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 24

(Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage)

Når ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter denne lov.
For behandlingen av saker etter §§ 14, 18 første ledd, 35 første, annet og tredje ledd og 40 første, annet og tredje ledd gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningslovens kapittel IV, V og VI. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren. Fylkeskommunens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet.
Kommunen sørger for at vedtak etter §§ 2 annet ledd, 3 tredje ledd, 3 a annet ledd, 15 og 16 straks blir kunngjort i en eller flere aviser som er alminnelig lest på stedet, og om nødvendig ved oppslag på eiendommen eller på annen måte.
Kommunens vedtak etter §§ 2 annet ledd, 3 a annet ledd, 15 og 16 kan bringes inn for departementet av eieren eller brukeren av den grunn vedtaket gjelder, av statsforvalteren, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag. Statsforvalterens vedtak etter § 3 tredje ledd kan bringes inn for departementet av eieren eller brukeren av den grunn vedtaket gjelder, av den kommune hvor grunnen ligger, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapitel IV. (Opphevet ved lov 21 apr 1989 nr. 17.)

Kapitel V. Om tvangsinngrep, skjønn m.v.

§ 34

(Friluftsmark.)

Med Stortingets samtykke kan Kongen gjøre vedtak om at områder av statens grunn blir lagt ut til friluftsmark.
Kongen gir nærmere regler om almenhetens rett i område som staten har lagt ut som friluftsmark eller på annen måte båndlagt til fordel for friluftslivet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 35

(Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark)

Kommunen kan varde og merke opp ruter og turstier i utmark, og den kan på bestemte steder bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark.
Kommunen kan gi organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark.
Departementet kan gi regionale organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett som nevnt i første ledd for ruter og turstier som berører flere kommuner.
Rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark kan utøves uten forutgående skjønn. Tilsvarende gjelder rett til å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark dersom kommunen eller departementet i det enkelte tilfelle bestemmer det.
Volder utøvelsen av myndighet skade, kan eieren (eller brukeren) kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. I saker etter første og annet ledd skal kommunen, og i saker etter tredje ledd skal departementet, erstatte eierens (eller brukerens) skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet styres av jordskifteretten.
Ved merking av ruter skal eieren (eller brukeren) varsles i god tid før merkingen blir satt i verk. Motsetter han seg merking etter første eller annet ledd, avgjør kommunen om og i tilfelle på hvilken måte merking skal tillates. Tilsvarende avgjør departementet for merking etter tredje ledd.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Kapitel VI. Om reaksjoner ved overtredelse mv.

§ 40

(Stansing, fjerning av ulovlige byggverk, tvangsmulkt m.v.)

Blir noen bygning, inngjerding eller annet arbeid påbegynt i strid med forbud eller pålegg gitt i medhold av denne lov, kan kommunen kreve arbeidet stanset.
Helt eller delvis oppført byggverk, stengsel eller annen innretning, skilt eller kunngjøring som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av loven, kan friluftsorganene som nevnt i § 21 kreve fjernet på den skyldiges kostnad.
Kommunen eller departementet kan ilegge tvangsmulkt dersom ikke stengsler eller skilt til hinder for lovlig ferdsel, bading, opphold eller høsting fjernes etter pålegg fra friluftsorganene som nevnt i § 21. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg om fjerning og løper i så fall fra fristoverskridelsen for fjerning. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen.
Om nødvendig kan politiets hjelp kreves til gjennomføring av tiltak etter denne paragraf.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 41

(Lovens ikrafttreden og oppheving av andre lover.)

Denne lov trer i kraft 1. juli 1957.
Fra samme tid oppheves følgende lovbestemmelser:
  2. Lov av 25. juni 1937 om avståelse av strandstrekninger til ferdsel og badning m.v.
  3. Midlertidig lov av 4. juni 1954 om byggeforbud m.v. for strandstrekninger.
Forbud nedlagt etter midlertidig lov av 4. juni 1954 om byggeforbud m.v. for strandstrekninger skal – uansett tidsbegrensing – fortsatt stå ved makt i samsvar med reglene i loven her, likevel ikke utover 10 år reknet fra fylkesutvalgets vedtak om forbudet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Stortingsdokumenter og NOU-er som refererer til denne loven. Klikk for å se voteringer og originaldokumenter.

Proposisjoner

Proposisjon Budsjett-innst. S. nr. 14 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1(1997-98) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98))
✓ 2
→

Svalbardbudsjettet for budsjetterminen 1998

1997-98 Behandlet Utenrikskomiteen 1 votering
Proposisjon Budsjett-innst. S. I (1997-98)
✓ 10
→

Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar1998-31. desember 1998

1997-98 Behandlet Finanskomiteen 2 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 7 (1996-97), Innst. O. nr. 59 (1996-97), beslutning. O. nr. 80 (1996-97)
✓ 4 ✗ 4
→

Lov om endringer i alkoholloven

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 8 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 8 (1996-97), Innst. O. nr. 46 (1996-97), beslutning. O. nr. 70-71 (1996-97)
✓ 4
→

Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 2 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 23 (1996-97), Innst. S. nr. 90 (1996-97)
✓ 4 ✗ 4
→

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 av 28. juni 1996 om endring av vedlegg XVIII til EØS-avtalen

1996-97 Behandlet Kommunalkomiteen 4 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 20 (1996-97) kap. 2530, Innst. S. nr. 51 (1996-97)
✓ 3 ✗ 2
→

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996

1996-97 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 5 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 13 (1996-97), Innst. S. nr. 67 (1996-97)
→

Endringer i statsbudsjettet for 1996 under enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 15 (1996-97) kap. 923, 946, 955 og romertall II, Innst. S. nr. 65 (1996-97)
→

Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1996 og andre saker under Nærings- og energidepartementet

1996-97 Behandlet Næringskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 87 (1995-96), Innst. S. nr. 73 (1996-97)
✓ 8
→

Delvis bompengefinansiering av rv 23 Oslofjordforbindelsen

1995-96 Behandlet Samferdselskomiteen 2 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 58 (1995-96), Innst. O. nr. 8 (1996-97), beslutning. O. nr. 31 (1996-97)
✓ 2 ✗ 1
→

Lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.v.

1995-96 Behandlet Kommunalkomiteen 3 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 21 (1996-97), Innst. S. nr. 46 (1996-97)
✓ 10 ✗ 24
→

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet

1996-97 Behandlet Energi- og miljøkomiteen 17 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 5 (1996-97), Innst. S. nr. 36 (1996-97)
→

Samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom de nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Helsingfors den 23. september 1996

1996-97 Behandlet Finanskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 5 (1996-97)
✓ 20 ✗ 25
→

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finans- og tolldepartementet

1996-97 Behandlet Kommunalkomiteen 9 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 2 (1996-97), Innst. O. nr. 10 (1996-97), beslutning. O. nr. 9-11 (1996-97)
✓ 16 ✗ 8
→

1. Lov om statens postselskap 2. Lov om statens jernbanetrafikkselskap 3. Lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.

1996-97 Behandlet Samferdselskomiteen 24 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 3 (1996-97)
✓ 16 ✗ 8
→

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Utenriksdepartementet m.v.

1996-97 Behandlet Utenrikskomiteen 12 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 1 (1996-97)
✓ 2 ✗ 8
→

A. Endring i Stortingets skattevedtak av 2. november 1995 om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntekstsåret 1996, B. Endringer i Stortingets vedtak av 2. november 1995 om fellesskatt til Skattefordelingsfondet for inntektsåret 1996, C. Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 (kap. 5501 og 5507), D. Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997, E. Fastsettelse av avgifter m.v. til folketrygden for 1997 (kap. 5799) og F. Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1997

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 5 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 77, innst. S. nr. 267 for 1995-96
→

Samtykke til ratifikasjon av konvensjon av 29.mars 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner

1995-96 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
2025
I kraft: 01. January 2025

Ikraftsetjing av lov 6. desember 2024 nr. 74 om endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter

Kunngjøring: forskrift/2024-12-06-2938
🔗 Se på Lovdata
2021
I kraft: 01. June 2021

Ikraftsetjing av lov 7. mai 2021 nr. 34 om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Kunngjøring: forskrift/2021-05-07-1416
🔗 Se på Lovdata
2020
I kraft: 19. June 2020

Lov om endringer i friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)

Kunngjøring: lov/2020-06-19-85
🔗 Se på Lovdata
2017
I kraft: 01. June 2017

Delt ikraftsetting av lov 11. mai 2017 nr. 26 om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet)

Kunngjøring: forskrift/2017-05-11-563
🔗 Se på Lovdata
2015
I kraft: 19. June 2015

Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Kunngjøring: lov/2015-06-19-65
🔗 Se på Lovdata
2013
I kraft: 01. July 2013

Lov om endringer i friluftsloven mv.

Kunngjøring: lov/2013-06-14-48
🔗 Se på Lovdata
I kraft: 01. July 2013

Ikraftsetting av lov 14. juni 2013 nr. 51 om endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven

Kunngjøring: forskrift/2013-06-14-674
🔗 Se på Lovdata
2012
I kraft: 01. July 2012

Ikraftsetting av lov 22. juni 2012 nr. 56 om endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven

Kunngjøring: forskrift/2012-06-22-587
🔗 Se på Lovdata
I kraft: 01. January 2012

Ikraftsetting av lov 16. september 2011 nr. 41 om endringer i friluftsloven og straffeloven

Kunngjøring: forskrift/2011-09-16-949
🔗 Se på Lovdata
2005
I kraft: 17. June 2005

Lov om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet).

Kunngjøring: lov/2005-06-17-84
🔗 Se på Lovdata
Ukjent
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om retting av feil m.m. i lovverket.

Kunngjøring: lov/2003-06-20-45
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet).

Kunngjøring: lov/2004-06-25-53
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Kunngjøring: lov/2021-05-07-34
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven

Kunngjøring: lov/2012-06-22-56
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i friluftsloven og straffeloven

Kunngjøring: lov/2011-09-16-41
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven

Kunngjøring: lov/2013-06-14-51
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter

Kunngjøring: lov/2024-12-06-74
🔗 Se på Lovdata
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet)

Kunngjøring: lov/2017-05-11-26
🔗 Se på Lovdata

Stortingsvoteringer knyttet til denne loven. Se hvordan partiene stemte.

Forkastet 17.06.2025
✓ 5 ✗ 98
→

Forslag nr. 2 på vegne av R.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 66
Forkastet 17.06.2025
✓ 7 ✗ 96
→

Forslag nr. 1 på vegne av V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 66
Vedtatt 17.06.2025
✓ 90 ✗ 13
→

A II § 14-82.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 66
Vedtatt 17.06.2025
✓ 0 ✗ 0
→

Resten av stor bokstav A, samt stor bokstav B, C, D og E.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996
Vedtatt 17.06.2025
✓ 0 ✗ 0
→

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996
Forkastet 16.06.2025
✓ 14 ✗ 88
→

Forslag nr. 6 på vegne av FrP og MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 2 ✗ 99
→

Forslag nr. 30 på vegne av KrF.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Forkastet 16.06.2025
✓ 2 ✗ 100
→

Forslag nr. 24 - 29 på vegne av MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 5 ✗ 96
→

Forslag nr. 12 - 23 på vegne av R.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Forkastet 16.06.2025
✓ 5 ✗ 97
→

Forslag nr. 5 på vegne av R.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 7 ✗ 94
→

Forslag nr. 10 på vegne av V og MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Forkastet 16.06.2025
✓ 7 ✗ 95
→

Forslag nr. 11 på vegne av SV.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 12 ✗ 90
→

Forslag nr. 8 og 9 på vegne av FrP.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 29 ✗ 73
→

Forslag nr. 38 på vegne av FrP.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 14 ✗ 88
→

Forslag nr. 7 på vegne av FrP og MDG.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 27 ✗ 75
→

Forslag nr. 2 - 4 på vegne av H og V.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Forkastet 16.06.2025
✓ 15 ✗ 87
→

Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Vedtatt 16.06.2025
✓ 59 ✗ 42
→

Forslag nr. 32 og 35 - 37 på vegne av A og Sp.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68
Vedtatt 16.06.2025
✓ 63 ✗ 39
→

Forslag nr. 31 og 33 på vegne av A og Sp.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 67
Vedtatt 16.06.2025
✓ 78 ✗ 23
→

Forslag nr. 34 på vegne av A og Sp.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Miljøverndepartementet Fraværende: 68