1.1 Formål

Formålet er beskrevet slik i Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven):

«Loven her angir vilkårene for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor etter avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom bedrifter og landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere.

Avtaler som nevnt må omfatte alle arbeidstakere i den enkelte bedrift som avtalen gjelder for, med unntak av arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år. Det kan i vedtekter etter § 19 gis en nærmere definisjon av «bedrift» og bestemmes at nærmere angitte grupper av arbeidstakere skal unntas fra, eller inkluderes i, virkeområdet for avtalefestet pensjon.»

1.2 Historikk

Se Generell del for hovednummer 62 vedrørende tidligere historikk om etablering av AFP-ordningene i henhold til lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven).

Stortinget har ved behandling av pensjonsreformen våren 2005 (Innst.S.nr.195 (2004-2005)) forutsatt at et nytt pensjonssystem fra 2010 skal ha en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år. Ved innføring av en fleksibel modell med mulighet for uttak av alderspensjon i folketrygden fra 62 år, vil regelverket i AFP tilpasses dette.

I vedtak av 23. april 2007 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i St.meld.nr.5 (2006-2007) til rammer for det videre arbeidet med en tilpasset AFP-ordning.

På bakgrunn av Stortingets vedtak inviterte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni 2007 åtte organisasjoner i arbeidslivet til å delta i et utvalg med oppgave å utforme nye regler for AFP i privat sektor. Målet var å legge et grunnlag for partenes drøfting i hovedtariffoppgjøret i 2008.

Utvalget la 6. februar 2008 fram sin rapport Grunnlag for utforming av framtidens AFP-ordning for privat sektor. Det ble i rapporten skissert ulike løsninger for en ny AFP. Utvalget tok ikke nærmere stilling til valg av modell.

LO og NHO inngikk 2. april 2008 i lønnsoppgjøret avtale om en ny AFP tilpasset reglene for ny alderspensjon. Avtalen innebar at ny AFP utformes som et nøytralt påslag til alderspensjonen fra folketrygden. YS og NHO inngikk likelydende avtale, mens avtalene i andre tariffområder i løpet av våren 2008 innebar at partene sluttet seg til LO/NHO-ordningen. Ny AFP er derfor etablert som én felles ordning for de tre tidligere AFP-ordningene i privat sektor, det vil si ordningene i LO/NHO-området, bank-/finansnæringen og Spekter-området (tidligere NAVO).

Forslaget om en gradvis innfasing av levealdersjusteringen ble fulgt opp i Ot.prp.nr.37 (2008-2009) om ny alderspensjon, jf. Innst.O.nr.67 (2008-2009) og endringslov 5. juni 2009 nr. 32. Det samme gjelder forslaget om medregning av den livsvarige delen av AFP-påslaget ved vurdering av vilkåret for å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år. Se folketrygdloven § 19-6 femte ledd og § 19-7 tredje ledd om gradvis innfasing av levealdersjustering, samt § 19-11 tredje ledd om medregning av AFP ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år.

For å sikre en trygg gjennomføring av pensjonsreformen, foreslo Regjeringen at iverksettelsen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden ble forskjøvet fra 2010 til 1. januar 2011, og at ny regulering av løpende pensjoner ble iverksatt fra 1. mai 2011. Dette er nærmere omtalt i St.prp.nr.1 (2008-2009) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Blant annet som følge av dette ble den skisserte innfasingen av ny AFP i avtalen fra 2008 justert.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmet 9. oktober 2009 Prp. 17 L (2009-2010) med forslag til ny lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor. Forslaget var i hovedsak en reframleggelse av Ot.prp.nr.111 (2008-2009), som ikke ble behandlet ved utløpet av stortingsperioden. Den nye AFP-tilskottsloven ble vedtatt av Stortinget i februar 2010, lov av 19. februar 2010 nr. 5.

2.1 Vilkårene

AFP med virkningstidspunkt fra 1. januar 2011 eller senere, tilstås som en ugradert livsvarig pensjonsytelse uten prøving mot arbeidsinntekt etter virkningstidspunktet. Ved uttak før fylte 70 år, må AFP tas ut sammen med fleksibel alderpensjon fra folketrygden.

2.2 Medlem i trygden

[Endret 11/23]

For å ta ut AFP, må man på uttakstidspunktet arbeide i en bedrift tilknyttet ordningen. I praksis innebærer dette at man vil måtte være medlem i trygden på uttakstidspunktet.

Når det gjelder eksport av AFP etter at pensjonen først er tatt ut, se punkt 2.5 og 2.6.

2.3 Pensjonen består av

AFP beregnes på bakgrunn av tidligere arbeidsinntekt, jf. §§ 6 og 7. Før 67 år består AFP normalt av to deler: en livsvarig del og et kronetillegg på 19 200 pr år (1600 kroner pr. måned). Kronetillegget innebærer at deler av den livsvarige AFP-utbetalingen framskyndes i tid. Fra 67 år består AFP kun av en livsvarig del.

I tillegg gis det et kompensasjonstillegg til AFP for årskullene 1944 til 1962, jf. §§ 9 til 11. Tillegget er i hovedsak uavhengig av tidligere arbeidsinntekt og beregnes på bakgrunn av et referansebeløp og justeres for uttaksalder med egne forholdstall.

Ved uttak før 70 år, er det et vilkår at det tas ut alderspensjon samtidig med AFP, eller at arbeidstakeren allerede har en løpende alderspensjon når AFP tas ut, jf. § 5 bokstav b. Dette kravet gjelder på uttakstidspunktet for AFP. Senere endringer i uttaksgraden for alderspensjonen, eller stans av alderspensjonen, påvirker ikke utbetalt AFP.

2.4 Framsettelse av AFP-krav

Krav om AFP via papirsøknad framsettes på egen blankett til Fellesordningen. Dersom arbeidstakeren er under 70 år og ikke allerede har alderspensjon, må det samtidig settes fram et krav om alderspensjon på blankett til Nav. I så fall skal arbeidstakeren markere på alderspensjonsblanketten at det er satt fram krav om AFP.

Dersom arbeidstakeren i stedet har søkt om AFP gjennom pensjonsportalen til Nav, skal Nav straks gi Fellesordningen melding om at arbeidstakeren søker AFP og videreformidle de opplysninger som Nav og Fellesordningen er enige om. Disse opplysningene vil automatisk bli sendt via grensesnitt til Fellesordningene. Løsningen i pensjonsportalen innebærer at det ikke vil være mulig å søke om AFP før 70 år uten at man samtidig søker om alderspensjon.

Nav skal opplyse til Fellesordningen om arbeidstakerens eventuelle uttak av sykepenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, attføringspenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger siste 3 år. Disse opplysningene vil automatisk bli sendt via grensesnitt til Fellesordningene.

Arbeidsgiver skal fylle ut, signere og sende sin del av søknaden om AFP direkte til Fellesordningen.

Dersom innsending av søknadsdokumentasjonen om AFP uteblir, blir forsinket eller er mangelfull, vil behandlingen av AFP-søknad ikke bli foretatt eller bli forsinket. Ved slik forsinkelse kan også behandlingen av alderspensjon i folketrygden kunne bli forsinket, såframt arbeidstakerens opptjening i folketrygden ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkår for uttak før 67 år uten medregning av AFP, se folketrygdloven § 19-11.

2.5 Utbetaling i utlandet

[Endret 11/23]

Pensjon etter kapittel 2 og kompensasjonstillegg etter kapittel 3, utbetales i utlandet uten begrensninger.

Dette henger sammen med at AFP etter kapittel 2 i sin helhet er egenopptjening og bygger på tilsvarende grunnlag som inntektspensjon etter folketrygdloven kapittel 20.

2.6 Helsetjenester ved flytting til utlandet

AFP vil normalt være tatt ut samtidig med alderspensjon. Personer som har tatt ut AFP og alderspensjon, følger reglene for alderspensjonister når det gjelder rett til helsetjenester i utlandet. AFP er ikke omfattet av EØS-avtalen. Det vil si at AFP ikke gir rettigheter etter EØS-avtalen ved flytting til et annet EØS-land, slik at verken europeisk helsetrygdkort eller annen EØS-blankett kan gis til personer som bare har AFP.

Europeisk helsetrygdkort (E 111) gjelder kun under midlertidig utenlandsopphold, og skal bare utstedes dersom en person med AFP privat samtidig har tatt ut alderspensjon.

Dersom pensjonisten flytter til et annet EØS-land vil de få rett til helsetjenester etter EØS-avtalen såfremt de har alderspensjon. En person som bor i utlandet og som mottar AFP og har satt alderspensjonen sin til 0 vil ikke ha rett til helsetjenester etter EØS-reglene.

I de tilfeller hvor AFP-pensjonister flytter til utlandet, har Nav veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det er viktig å formidle til AFP-pensjonister som ikke mottar alderspensjon og som flytter til utlandet at de kan ha rett til å tegne frivillig medlemskap i folketrygden, jf § 2-8 annet ledd. De må få vite at de som utenlandsbosatte AFP-pensjonister, uten frivillig medlemskap i folketrygden, selv må dekke utgifter til helsetjenester som de mottar på norsk sykehus under midlertidig opphold i Norge. Det skal søkes om slikt frivillig medlemskap i folketrygden til Nav Internasjonalt.

2.7 Honnørbillett

Personer som har utbetalt alderspensjon med eller uten AFP privat mellom 62 – 67 år omfattes ikke av honnørbillettordningen, som gjelder for reiser med offentlige transportmidler.

3.1 Forholdet til ytelser fra folketrygden

Avtalefestet pensjon samordnes ikke med korttidsytelser. Personer som har mottatt uførepensjon (hel eller gradert) etter 62 år, vil ikke kunne få AFP etter den nye loven. For personer født i 1948 eller tidligere, ses det bort fra mottak av uførepensjon før 2011.

3.2 Forholdet til annen lovgivning utenfor folketrygden

[Endret 11/23]

Avtalefestet pensjon må sees i sammenheng med samordningsloven. Se også tilpasningsreglene i sjømannspensjonstrygdloven og fiskerpensjonsloven.

§ 1 første ledd – Lovens formål

Lovens formål er å fastlegge vilkårene for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor. Arbeidstakere vil bare ha krav på tilskott til pensjon som er forankret i en avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom en bedrift og en landsomfattende organisasjon av arbeidstakere.

§ 1 andre ledd – Hvem omfattes av avtalen

Avtalen må omfatte alle arbeidstakere i de tilsluttede bedriftene, med unntak av arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år.

Det finnes unntak fra avtalene for arbeidstakere som på annet grunnlag er sikret like gode eller bedre ytelser (i annen pensjonskasse eller i forsikring), se § 1 i gammel tilskottslov. Andre tilpasninger i virkeområdet for avtalefestet pensjon, er nedfelt i vedtektene for ordningene. I vedtektene av 21. mai 2010 kapittel 3 gis det nærmere definisjoner av dette.

§ 4 første ledd – Ansettelsesforhold og

Bokstav a krever at den ansatte på uttakstidspunktet har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt minst tilsvarer grunnbeløpet, det vil si at månedsinntekten må tilsvare 1/12 av grunnbeløpet. Videre kreves det at vedkommende har hatt en pensjonsgivende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i året før uttaksåret. Dette er en videreføring av tidligere krav som gjaldt i AFP-ordningen i privat sektor fram til 1. januar 2011.

Bokstav b stiller som krav at arbeidstakeren på uttakstidspunktet må være reell arbeidstaker i en AFP-bedrift. «Reell arbeidstaker» er i vedtektene definert som at vedkommende må være i minst 20 prosent stilling, og at dette må være vedkommendes hovedbeskjeftigelse og hovedinntektskilde.

Bokstav c krever at arbeidstakeren må ha vært omfattet av en avtale som nevnt i § 1 i minst 7 av de siste 9 årene fram til fylte 62 år. Se imidlertid kommentaren til andre ledd. Det skal tas hensyn til samlet tid under slike avtaler i privat sektor. Det vil si at arbeid i de ulike tariffområdene blir likestilt i forhold til oppfyllelse av dette kravet, som blant annet vil redusere sannsynligheten for at arbeidstakere taper retten til AFP på grunn av overgang mellom ulike ordninger. Tap av rettigheter vil nå ikke forekomme i forbindelse med jobbskifter og virksomhetsoverdragelser når gammel og ny arbeidsgiver er tilsluttet en fellesordning, Fellesordningen for Avtalefestet pensjon.

I tillegg gir det rom for en periode som arbeidssøker eller som arbeidstaker i bedrifter uten den nødvendige tariffmessige tilknytningen, uten at en mister retten til AFP.

Dette reduserer på den ene siden kravene til yrkesaktivitet totalt, men øker på den andre siden kravet til yrkesaktivitet i bedrifter som er tilsluttet en AFP-avtale i forhold til AFP-ordningen som gjaldt før 1. januar 2011.

Krav om ansiennitetstid i AFP-ordningen vil sikre at arbeidsgiverne har bidratt til finansieringen i minst en tilsvarende periode.

§ 4 andre ledd – Overgangsordning

Til kravet i første ledd bokstav c vil det etableres en overgangsordning for arbeidstakere født i årene 1944 til og med 1954. Kravet skal være 3 år av de siste 5 årene for arbeidstakere født i årene 1944 til og med 1951. Deretter økes disse tallene med ett år for hvert årskull etter 1951-kullet. Etter dette blir 1955-kullet det første som helt ut må fylle kravet om 7 års arbeid i en bedrift som er omfattet av en AFP-avtale. Se tabell under. Vilkåret i første ledd bokstav c innebærer en innstramming av kravene til tariffmessig tilknytning, samtidig som den enkelte arbeidstaker vil ha små muligheter til å tilpasse seg de nye kravene. Opptrappingen av kravet vil sikre at man unngår urimelige rettighetstap i overgangsperioden.

Tabell – Innfasingen av kravet om tilknytning til AFP-bedrift

§ 4 tredje ledd – Vedtektene utfyller vilkårene

Kravene i § 4 første og andre ledd om å være arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av en avtale, er utfylt og presisert i vedtektene for AFP. Det vises til kapittel 3 i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon av 21. mai 2010, der det er gitt særskilte krav knyttet opp til ansettelses- og arbeidsforhold, ansiennitet, pensjonsgivende inntekt fra annen virksomhet enn foretak som er tilsluttet Fellesordningen og utbetalte pensjoner og trygdeytelser.

Bokstav a

[Overskrift lagt til 12/25]

Bokstav a fastsetter at nedre aldersgrense for å kunne ta ut avtalefestet pensjon ikke kan være lavere enn 62 år, det vil si at pensjonen tidligst kan utbetales med virkning fra måneden etter den måneden man fyller 62 år. Dette er samme aldersgrense som for AFP som gjaldt frem til 1. januar 2011, med den forskjell at statstilskottet da først ble innvilget fra fylte 64 år.

Bokstav b

[Overskrift lagt til og avsnittet endret 12/25]

Bokstav b slår fast at man ved uttak før fylte 70 år, må ta ut AFP sammen med alderspensjon fra folketrygden. Kravet om å ta ut alderspensjon innebærer dermed også at vilkåret for tidliguttak av minimum 20 prosent av alderspensjon fra folketrygden må være oppfylt for å ta ut AFP. AFP vil imidlertid ikke påvirkes av at man senere stanser alderspensjonen eller endrer uttaksgraden.

Det er også mulig å ta ut AFP fra et virkningstidspunkt da en fra før har begynt uttak av alderspensjon, men uttaksgraden er satt til 0 på det ønskede virkningstidspunktet for AFP. Dette forutsetter at vilkårene for uttak av minst 20 prosent alderspensjon fortsatt er oppfylt. Dette tolkningsresultatet bygger på forarbeidene i Ot.prp.nr.111 (2008-2009) punkt 4.1.2. Der fremkommer det ikke klart hva som er det bakenforliggende formålet med å kreve at alderspensjon må tas ut for å kunne ha rett til alderspensjon, men det fremkommer at kravet er ment å sikre at vilkårene for alderspensjon er oppfylt på uttakstidspunktet for AFP. Viser til proposisjonens punkt 4.1.2 Individuelle vilkår for uttak av AFP, fjerde avsnitt:

«Etter forslaget skal ny AFP kunne tas ut tidligst ved fylte 62 år. Uttaket må skje sammen med uttak av alderspensjon fra folketrygden, slik at det bare gis AFP dersom vilkårene for alderspensjon er oppfylt, inkludert kravet om at pensjonen må være av en slik størrelse at pensjonisten minst vil være sikret full garantipensjon ved fylte 67 år, se endringslov 5. juni 2009 nr. 32 §§ 19-11 og 20-15. Etter nevnte bestemmelser skal for øvrig den livsvarige delen av AFP tas med ved vurdering av om vilkårene for å tilstå alderspensjon er oppfylt. Årlig AFP øker ikke dersom uttaket utsettes til etter fylte 70 år. Dette innebærer at det alltid vil lønne seg å ta ut AFP senest ved 70 år. Det er derfor ikke rimelig å kreve samtidig uttak av alderspensjon dersom AFP tas ut ved fylte 70 år.»

Vilkåret i bokstav b vil derfor være oppfylt i tilfeller der uttaksgraden på alderspensjon er satt til 0, forutsatt at vilkårene for alderspensjon fortsatt er oppfylt.

Den livsvarige delen av AFP medregnes i vurderingen av om dette vilkåret er oppfylt, se nærmere Ot.prp.nr.37 (2008-2009).

Det er ingen binding mellom uttak av alderspensjon og uttak av AFP ved uttak etter fylte 70 år. Fra og med måneden etter fylte 70 år kan AFP dermed tas ut uavhengig av om det også tas ut alderspensjon fra folketrygden eller ikke. AFP påvirkes ikke av en reduksjon i alderspensjonen under langvarig institusjonsopphold.

Bokstav c

[Overskrift lagt til 12/25]

Bokstav c innebærer at AFP bare kan tas ut som en ugradert ytelse. Dette påslaget utbetales livsvarig etter at uttaket har startet. I motsetning til alderspensjonen fra folketrygden kan altså ikke AFP graderes. AFP som er tilstått med virkning fra 1. januar 2011 eller senere, avkortes ikke mot arbeidsinntekt. I denne sammenheng kan det nevnes at avkortingsreglene for AFP som er tatt ut før 2011, videreføres også etter 2011, se § 15.

Bokstav d

[Overskrift lagt til 12/25]

Bokstav d innebærer at pensjonen må beregnes i samsvar med bestemmelsene i §§ 6 og 7.

§ 6 første ledd – Hovedregler for grunnlaget

Grunnlaget for beregningen skal være summen av registrert pensjonsgivende inntekt i tidligere år, inkludert beløpet det beregnes opptjening av etter folketrygdlovens §§ 20-6, 20-7, 20-7a og 20-8 og poengtall godskrevet etter folketrygdlovens §§ 3-14, 3-16 og 3-19.

Til og med 2009 vil dette være pensjonsgivende inntekt., poengtall på grunnlag av omsorgsarbeid fra og med 1992 og poengtall godskrevet personer som har hatt uførepensjon. Når det gjelder omsorgsarbeid før 1992, se andre ledd.

Fra og med 2010 vil grunnlaget kunne omfatte opptjening som nevnt i folketrygdloven §§ 20-5 til 20-8, det vil si pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, mottak av uførepensjon og omsorgsarbeid.

Uførepoeng blir godskrevet som faktiske pensjonspoeng etter regler i folketrygdloven § 3-19, jf. § 3-14. Dersom hele eller deler av uførepensjonen er beregnet med yrkesskadefordel etter folketrygdloven § 3-30, vil de faktiske pensjonspoengene være godskrevet etter regler i forskrift gitt med hjemmel i folketrygdloven § 3-30 femte ledd. Uføre som får rett til AFP, vil normalt ha hatt gradert uførepensjon og arbeidsinntekt ved siden av, fordi personer som ikke er i arbeid, ikke vil oppfylle vilkårene for å få AFP.

Registrerte poengtall på grunnlag av omsorgsarbeid, omregnes til inntekt. Regler for denne omregningen er fastsatt i forskrift, se nedenfor.

Grunnlaget for de enkelte årene oppjusteres før de årlige grunnlagene summeres. Oppjusteringen er fastsatt i tredje og fjerde ledd.

Eksempel 1 – Grunnlag for bruker som kun har arbeidsinnekt

• En person født 1.1.1948 ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2015.
• Personen hadde en pensjonsgivende inntekt på 3 G alle år fra 1970 til 2014, og har ikke omsorgspoeng eller hatt uførepensjon.
• Vi antar at G reguleres med lønnsvekst i årene 2010 til 2014 og at denne er 89 000 kr pr. 1.5.2014.
• Vi framstiller beregningen av grunnlaget her på en forenklet måte ved å oppregulere alle inntekter med G til nivået pr. 1.2.2015.
• Vi tar kun med inntekter frem til brukerens 61. år (2009), slik at inntekter for 40 år skal meddregnes.

Grunnlaget blir da:

3 × G_1.5.2014× 40 år = 3 × 89 000 × 40 = 10 680 000

Personen har et grunnlag på 10 680 000 kr.

Eksempel 2 – Grunnlag for bruker med arbeidsinnekt og omsorgspoeng

Vi tar utgangspunkt i samme bruker som i regneeksempel 1, men her har brukeren utført omsorgsarbeid i 2004 og 2005 og fått godskrevet poeng for dette. (Brukeren hadde en arbeidsinntekt på 3 G også i disse to årene.)

• Omsorgsarbeid i 2004 og 2005 gir opptjening tilsvarende 4 G. Se også folketrygdlovens § 20-21 med tilhørende rundskriv. Denne opptjeningen kan ikke legges sammen med opptjeningen fra arbeidsinntekten. Da arbeidsinntekten var under 4 G i disse to årene vil brukeren få opptjening tilsvarende 4 G.
• Dette betyr at i beregningen av grunnlaget får brukeren godskrevet en inntekt på 3 G i 38 år og 4 G i 2 år.

Grunnlaget blir da:

3 × G_1.5.2014× 38 år + 4 × G_1.5.2014× 2 år = 3 × 89 000 × 38 + 4 × 89 000 × 2 = 10 858 000

Personen har et grunnlag på 10 858 000 kr.

Eksempel 3 – Grunnlag for bruker som har hatt uførepensjon

• En person født 1.1.1948 ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2015.
• Personen hadde en pensjonsgivende inntekt på 4 G alle årene fra 1970 til 2000 og 2005 til 2014.
• Personen hadde uførepensjon i de fire årene 2001-2004, og hadde ikke inntekt ved siden av. Personen fikk godskrevet 3,00 pensjonspoeng pr. år for disse årene.
• Vi framstiller beregningen av grunnlaget her på en forenklet måte ved å legge sammen perioden med arbeidsinntekt og perioden med opptjening fra uføre:

Grunnlag = Grunnlag fra pensjonsgivende inntekt + Grunnlag fra uføre

• Som vist i foregående regneeksempler framstilles beregningen av grunnlag fra inntekt på følgende måte (vi antar at G er lik 89 000 1.5.2014):

Grunnlag fra pensjonsgivende inntekt = 4 × G_1.5.2014× 36 år = 4 × 89 000 × 36 = 12 816 000

• For uføreperioder gjøres tilbakeregning til pensjonsgivende inntekt med utgangspunkt i poengtall.

Grunnlag fra uføre = G × (P + 1) × 4 år = 89 000 × (3,00 + 1) × 4 = 1 424 000

• Vi får da:

Grunnlag = 12 816 000 + 1 424 000 = 14 240 000

• Totalt grunnlag for personen blir 14 240 000 kr

Eksempel 4 – Grunnlag for bruker som har hatt gradert uførepensjon

• En person født 1.1.1948 ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2015.
• Personen hadde en pensjonsgivende inntekt på 4 G alle årene fra 1970 til 2000 og 2005 til 2014.
• Personen hadde 70 prosent gradert uførepensjon i de fire årene 2001- 2004, og hadde 1 G i inntekt ved siden av.
• Slik som i regneeksempel 3 framstilles beregningen av grunnlaget ved å legge sammen perioden med arbeidsinntekt og perioden med opptjening fra uføre:

Grunnlag = Grunnlag fra pensjonsgivende inntekt + Grunnlag fra uføre

• Grunnlaget for inntekt beregnes tilsvarende som i regneeksempel 3:

Grunnlag fra pensjonsgivende inntekt = 4 × G_1.5.2014× 36 år = 4 × 89 000 × 36 = 12 816 000

• For uføreperioden får personen årlig godskrevet 70 prosent av et framtidig poengtall på 3,00. I tillegg får personen opptjening fra pensjonsgivende inntekt i uføreperioden. Dette gir et poengtall på 2,80, jf. folketrygdloven § 3-14.

Grunnlag fra uføre = G × (P + 1) × 4 år = 89 000 × (2,80 + 1) × 4 = 1 352 800

• Vi får da:

Grunnlag = 12 816 000 + 1 352 800= 14 168 800

• Totalt grunnlag for personen blir 14 168 800 kr

§ 6 andre ledd – Tilbakevirkende omsorgsopptjening

[Endret 2/16]

Arbeidstakere født i 1948 eller senere kan få godskrevet opptjening for omsorg for barn i årene før ordningen med omsorgspoeng ble innført i 1992 (tilbakevirkende omsorgsopptjening), gitt at vilkårene i folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a da var oppfylt. Dette gjelder altså de årskullene som fullt ut er omfattet av AFP, det vil si de årskullene som ikke får AFP beregnet med innfasingen som er angitt i § 7 andre ledd.

Dette vil si at for de årene der vilkårene er oppfylt, medregnes minst en inntekt svarende til fire ganger gjennomsnittlig grunnbeløp fra og med fødselsåret for barnet og til og med det året barnet fylte 6 år (etter ordningen fra 1992 ble det til og med det året barnet fylte 6 år godskrevet et poengtall inntil 3,00, som tilsvarer en inntekt på fire ganger grunnbeløpet). Eksempelvis hvis en arbeidstaker hadde omsorg for barn født i 1972 vil denne få godskrevet omsorgsopptjening for årene 1972 til 1978. Omsorgsopptjeningen på 4 G reduseres mot opptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt eller mottak av uførepensjon. Med andre ord vil ikke omsorg gi uttelling i form av opptjening dersom pensjonsgivende inntekt er minst 4 G eller det er fastsatt et pensjonspoeng på minst 3,00 i periode som ufør.

Tilbakevirkningen tilsvarer ordningen i ny alderspensjon (alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20) for personer født i 1954 eller senere. Den tilbakevirkende omsorgsopptjeningen er der begrunnet med at pensjonen etter kapittel 20 beregnes ved en alleårsregel, det vil si at alle inntektsår påvirker pensjonen. Tilbakevirkende omsorgsopptjening i AFP for personer født i 1948 eller senere, bør derfor ses på bakgrunn av at AFP også beregnes med en alleårsregel.

Nærmere regler om tilbakevirkende omsorgsopptjening er fastsatt i forskrift, se nedenfor.

§ 6 tredje ledd – Oppjustering av inntekter i år før 2010

Inntekten i de enkelte årene før 2010 skal oppjusteres til 2010 nivå ved hjelp av veksten i grunnbeløpet, det vil si forholdet mellom grunnbeløpet pr 1. januar 2010 (lik grunnbeløpet pr. 1. mai 2009) og gjennomsnittlig grunnbeløp i opptjeningsåret. Dette tilsvarer reglene for oppregulering av inntekter for år før 2010 gitt i folketrygdloven § 20-21 med tilhørende forskrift, som angir fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010 for pensjon etter kapittel 20.

For så vidt gjelder inntekten for 2009, se kommentar til forskrift nedenfor.

Ved oppjustering i 2010 og senere, gjelder reglene i fjerde ledd. Inntektene vil dermed bli justert opp pr. 1. mai hvert år med samme lønnsvekst som benyttes ved oppregulering av pensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20-18 første ledd.

§ 6 fjerde ledd – Oppjustering av inntekter i 2010 og senere

[Endret 11/23]

Inntekten i 2010 og senere år skal oppjusteres med lønnsveksten fra opptjeningsåret til og med det tidspunktet da siste regulering av folketrygdens pensjoner fant sted. Inntektene regnes med ved utløpet av det året de er ferdig liknet.

Ved oppregulering av pensjonsopptjeningen med lønnsveksten, skal det tas hensyn til at pensjonen tjenes opp over hele kalenderåret, og at grunnbeløpet og lønnsveksten fastsettes pr. 1. mai. Fra 2011 skal grunnbeløpet reguleres i samsvar med lønnsveksten, og oppreguleringen av pensjonsopptjeningen tilpasses dette. Opptjeningen for hvert år fra og med 2011 multipliseres med følgende faktor før den tilføres den øvrige opptjeningen:

((1 + w_t )× (1+ w_t+1))/ (4/12 + 8/12×(1 + w_t ))

wt er lønnsveksten i inntektsåret og wt+1 er lønnsveksten i ligningsåret. Se også nærmere om oppregulering med lønnsvekst i kommentarene til folketrygdloven § 20-18.

§ 6 femte ledd – Begrensning av grunnlaget

Femte ledd begrenser grunnlaget for det enkelte året og begrenser hvilke inntektsår som medregnes.

Det skal bare tas hensyn til inntekt mv. tilsvarende maksimalt 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i det enkelte året. Dette er den samme grensen for opptjening som alderspensjon i folketrygden kapittel 20.

Siste år som tas med i fastsettingen av grunnlaget for AFP, skal være det året arbeidstakeren fylte 61 år. Som for alderspensjon fra og med 2011, medregnes et inntektsår fra utløpet av det året inntekten blir liknet, dvs. at bare ferdiglignede inntekter medregnes i pensjonsberegningen. Dersom AFP tas ut det året man fyller 62 år, vil derfor den første utbetalingen av AFP baseres på inntekter til og med det 60. året. Inntekten for det 61. året legges da til senere. Reglene for dette er presisert i forskrift, se nedenfor. Dersom AFP tas ut det året man fyller 63 år eller senere, skal alle inntekter som skal inngå i grunnlaget være tatt med fra uttakstidspunktet.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av AFP-tilskottsloven, Kapittel 2 – fastsetting av grunnlag

Departementet har med hjemmel i AFP-tilskottsloven § 30 gitt en samleforskrift om AFP. Kapittel 2 i forskriften gjelder fastsetting av grunnlaget for AFP. Forskriften ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010 og vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Generell kommentar

[Endret 12/25]

Denne paragrafen gir regler om beregning av livsvarig AFP i privat sektor. Det er Nav som beregner pensjonen.

Årlig pensjon skal utgjøre en fastsatt prosent av grunnlaget etter § 6, det vil si en prosentdel av summen av arbeidstakerens pensjonsgivende inntekt til og med det året han eller hun fyller 61 år, se også § 6.

Beløpet levealdersjusteres og justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. For personer født før 1963 skal forholdstallene være de samme som forholdstallene etter folketrygdloven § 19-7. For personer født i 1963 eller senere fastsettes det ikke forholdstall for mottakere av alderspensjon fra folketrygden, men det fastsettes forholdstall for mottakere av AFP privat etter prinsippene i folketrygdloven § 19-7.

Paragrafen inneholder videre særregler om innfasingen av AFP for personer født i årene 1944 til 1947, regler om såkalt tonivå-uttak av AFP og om regulering av AFP under utbetaling.

I motsetning til alderspensjonen, kan AFP bare tas ut 100 prosent, og man kan ikke senere endre uttaksgrad eller gjøre en midlertidig stans av AFP. Et uttak av AFP påvirker imidlertid ikke muligheten til å benytte seg av fleksibiliteten i alderspensjonen. For eksempel vil AFP løpe videre uendret dersom uttaksgraden reduseres til 0 på alderspensjonen.

§ 7 første ledd – Beregning av den livsvarige delen av pensjonen

[Endret 12/25]

Pensjonen skal utgjøre 0,314 prosent av grunnlaget slik det framgår av § 6. Videre skal pensjonen justeres ved hjelp av forholdstall, som skal gjenspeile uttakstidspunkt og forventet levealder.

I likhet med fleksibel alderspensjon skal AFP være nøytral i forhold til uttakstidspunkt, det vil si at summen av utbetalt AFP blir den samme uansett alder ved uttaket. Det følger av tredje punktum at det er forholdstallene som er fastsatt i medhold av folketrygdloven § 19-7 som skal legges til grunn. Slike forholdstall for mottakere av alderspensjon fra folketrygden fastsettes imidlertid kun for årskull til og med 1962-kullet. I AFP-tilskottsloven § 7 første ledd fjerde punktum er det derfor gitt en egen bestemmelse om at forholdstall for personer født i 1963 eller senere skal fastsettes ut fra prinsippene som følger av folketrygdloven § 19-7. Forholdstallene skal fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det slås videre fast at man ved uttak av AFP etter fylte 70 år skal legge forholdstallet ved fylte 70 år til grunn. Dette innebærer at utsettelse av uttaket etter fylte 70 år ikke medfører økt årlig AFP, i motsetning til fleksibel alderspensjon, der utsatt uttak medfører pensjonsøkning fram til fylte 75 år.

Reglene og prinsippene for fastsetting av forholdstall er nærmere beskrevet i rundskrivet til folketrygdloven § 19-7 med tilhørende forskrift.

Eksempel 5 – Livsvarig del ved uttak fra og med 67 år og fram til 70 år

• Vi tar utgangspunkt i samme bruker som i regneeksempel 1, født 1.1.1948, som ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2015.
• Personen har et grunnlag på 10 680 000 kr.
• Vi finner AFP livsvarig del ved å multiplisere grunnlaget med 0,314 prosent og dividere med forholdstallet ved uttaksalder.
• NB: Denne beregningsmetoden gir riktig livsvarig del for de som tar ut AFP fra og med fylte 67 år til og med 70 år.

AFP livsvarig del = Grunnlag × 0,314 % / Forholdstall ved 67 år 1948-kullet

= 10 068 000 × 0,00314 / 1,025 = 32 717

AFP livsvarig del blir 32 717 kr. Merk at personen i tillegg til dette vil ha rett til et kompensasjonstillegg, som forklart i rundskriv til kapittel 3.

Eksempel 6 – Livsvarig del ved uttak fra og med 70 år

• Vi tar utgangspunkt i en bruker som, født 1.1.1948, som ønsker å gå av ved 74 år 1.2.2022
• Vi kan tenke oss at dette er samme personen som i regneeksempel 1 som venter til 2022 med å gå av, men grunnet lønnvekst på 4 prosent pr. år i sju år har grunnlaget økt til 10 680 000 kr × 1,04​⁷ = 14 054 151 kr
• Vi finner AFP livsvarig del ved å multiplisere grunnlaget med 0,314 prosent og dividere med forholdstallet ved 70 år.
• NB: Denne beregningsmetoden gir riktig livsvarig del for de som tar ut AFP fra og med fylte 70 år.

AFP livsvarig del = Grunnlag × 0,314 % / Forholdstall ved 70 år 1948-kullet

= 14 054 151 × 0,00314 / 0,856 = 51 554

AFP livsvarig blir 51 554 kr. Merk at personen i tillegg til dette vil ha rett til et kompensasjonstillegg, som forklart i rundskriv til kapittel 3.

§ 7 andre ledd – Innfasing av AFP for årskullene 1944 til 1947

Reglene om innfasing av AFP gjelder for årskullene 1944 til 1947. Pensjonen skal for disse årskullene utgjøre henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent av fullt pensjonsbeløp etter første ledd.

Andelene kan også ses i sammenheng med at de eldste årskullene ville kunne hatt AFP etter gammel ordning i en kortere periode enn de yngre, fordi de har kortere tid igjen til fylte 67 år. For eksempel ville en arbeidstaker født i juni 1944 maksimalt kunne hatt AFP som gjaldt frem til 2010 i seks måneder (januar til juni) i 2011. Dette gjør det også naturlig å gradere påslaget.

Nivået på AFP-påslaget for årskullene 1944 til 1947 er satt til henholdsvis 10 pst. (1944-kullet), 20 pst. (1945-kullet), 40 pst. (1946-kullet) og 60 pst. (1947-kullet) av fullt nivå.

Tilsvarende gradering av kompensasjonstillegget er foretatt gjennom fastsettelsen av referansebeløpene for de ulike årskullene, se § 10 andre ledd.

Eksempel 7 – Livsvarig del for bruker om tar ut pensjon ved 67 år og som omfattes av innfasingsreglene

• En person født 1.1.1946 ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2013
• Personen har et grunnlag på 15 000 000 kr
• Vi finner AFP livsvarig del ved å multiplisere 40 prosent av grunnlaget med 0,314 prosent og dividere med forholdstallet ved uttaksalder.

AFP livsvarig del = 40 % × Grunnlag × 0,314 % / Forholdstall ved 67 år 1946-kullet

= 40 % × 15 000 000 × 0,00314 / 1,015 = 18 562

AFP livsvarig blir 18 562 kr. Merk at personen i tillegg til dette vil ha rett til et kompensasjonstillegg, som forklart i rundskriv til kapittel 3.

§ 7 tredje ledd – Tonivå-uttak

[Endret 12/25]

Dersom AFP tas ut før 67 år, skal AFP utbetales med et høyere beløp før fylte 67 år enn etter denne alderen. Dette kalles tonivå-uttak.

Det vil si at det gis et fast kronetillegg pr. måned ved uttak av AFP før fylte 67 år. Siste måneden tillegget utbetales, er den måneden vedkommende fyller 67 år. I forskrift forskrift 30. november 2010 nr. 1496 om vilkår for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor – ny ordning (AFP-tilskottsforskriften) § 3-1 se nedenfor, er kronetillegget fastsatt til 1600 kroner pr. måned. Kronetillegget varierer verken med årskull eller uttaksalder mellom 62 og 67 år.

Kronetillegget vil imidlertid føre til en varig reduksjon av den livsvarige delen av pensjonen, slik at prinsippet om nøytralt uttak ivaretas. Dette gjøres ved at den livsvarige delen av pensjonen fratrekkes et justeringsbeløp. På liknende måte som forholdstallene, varierer justeringsbeløpene med årskull og uttaksalder. Justeringsbeløpene er beregnet slik at den samlede utbetalingen (forventede nåverdien) av pensjon i perioden som pensjonist ikke påvirkes av kronetillegget, se også kommentar til forskrift nedenfor.

Dersom den livsvarige delen av pensjonen etter første og andre ledd er mindre enn justeringsbeløpet, skal kronetillegget ikke tilstås og det gjøres ikke noe fratrekk i den livsvarige ytelsen. I dette tilfellet vil altså hele AFP bli utbetalt som en livsvarig ytelse.

For årskullene 1944 til 1947 gjøres fratrekket for tonivå-uttaket etter at det er justert for den gradvise innfasingen nevnt i andre ledd.

Eksempel 8 – AFP livsvarig del ved uttak før 67 år for bruker som får kronetillegg

• Vi tar utgangspunkt en bruker, født 1.1.1948, og som ønsker å gå av ved 63 år 1.2.2011.
• Personen har et grunnlag på 9 000 000 kr
• Vi finner AFP livsvarig del ved å multiplisere grunnlaget med 0,314 prosent, dividere med forholdstallet ved uttaksalder, og til slutt trekke fra justeringsbeløpet.

AFP livsvarig del = 9 000 000 × 0,00314 / 1,257 – 3 827 = 18 655

• AFP livsvarig del blir 18 655 kr.
• Brukeren har i tillegg rett til et kronetillegg på 19 200, som utbetales til og med den måneden bruker fyller 67 år.
• Merk at personen i tillegg vil ha rett til et kompensasjonstillegg, som forklart i rundskriv til kapittel 3.

Eksempel 9 – AFP livsvarig del ved uttak før 67 år for bruker som ikke får kronetillegg

• Vi tar utgangspunkt en bruker, født 1.1.1948, som ønsker å gå av ved 63 år 1.2.2011.
• Personen har lav pensjonsopptjening og et grunnlag på 1 500 000 kr.
• Dersom vi hadde beregnet livsvarige del på samme måte som i regneeksempel 7 hadde vi fått:

AFP livsvarig del = 1 500 000 × 0,00314 / 1,257- 3 827 = -80

• Som vi ser ville dette gitt en negativ livsvarig del. Bruker vil derfor ikke få kronetillegg, og vi beregner i stedet AFP livsvarig del på samme måte som personer som tar ut ved 67 år:

AFP livsvarig del = 1 500 000 × 0,00314 / 1,257 = 3 747

• AFP livsvarig del blir 3 747 kr.
• Merk at personen i tillegg vil ha rett til et kompensasjonstillegg, som forklart i rundskriv til kapittel 3.

Eksempel 10 – Livsvarig del for bruker om tar ut pensjon før 67 år og som omfattes av innfasingsreglene

• En person født 1.1.1946 ønsker å gå av ved 65 år 1.2.2011
• Personen har et grunnlag på 15 923 567 kr
• Vi finner AFP livsvarig del ved å multiplisere 40 prosent av grunnlaget med 0,314 prosent, dividere med forholdstallet ved uttaksalder, og til slutt trekke fra justeringsbeløpet.

AFP livsvarig del = 0,4 × 15 923 567 × 0,00314 / 1,132 – 2 199 = 15 469

• AFP livsvarig del blir 15 469 kr.
• Personen vil også få utbetalt et kronetillegg på 19 200 kr pr. år fram til og med fylte 67 år.
• Merk at personen i tillegg til dette påslaget vil ha rett til et kompensasjonstillegg, som forklart i rundskriv til kapittel 3.

§ 7 fjerde ledd – Regulering av AFP pr 1. mai hvert år

[Endret 11/23]

AFP livsvarig del under utbetaling reguleres pr. 1. mai hvert år i samsvar med lønnsveksten som omtales i § 20-18 første ledd, og deretter et fratrekk på 0,75 prosent. Det faste kronetillegget etter AFP-tilskottsloven § 7 tredje ledd reguleres ikke.

Ved uttak av AFP i månedene juni til april justeres fratrekket i forhold til uttakstidspunktet. Ved uttak i juni måned det ene året skal det ved reguleringen pr. 1. mai i det påfølgende året bare gjøres 11/12 av fullt fratrekk, siden AFP bare har vært under utbetaling 11 av de siste 12 månedene. Denne spesialregelen om første regulering etter uttak gir tilsvarende virkning som den justerte reguleringen av alderspensjon ved første reguleringstidspunkt etter endring i uttaksgrad, se folketrygdloven § 19-14 sjuende ledd og § 20-18 sjuende ledd.

Eksempel 11 – Regulering av AFP livsvarig del under utbetaling, uttak ikke i løpet av siste tolv måneder

• AFP livsvarig del (AFP_LV) under utbetaling reguleres med lønnsvekst (w) og fratrekkes deretter en faktor på 0,75 prosent.
• Merk at dette gjelder kun når AFP har vært til utbetaling siste tolv måneder.
• Dersom AFP har vært til utbetaling gjennom hele året blir reguleringen som følger:

AFP_LVetter regulering = AFP_LVfør regulering × (1 + w) × (1- 0,0075)

• En bruker har 40 000 i AFP livsvarig del som har vært til utbetaling fra 1.5.2015. Regulering foretas 1.5.2016, og lønnveksten er 4 prosent. Vi ønsker å vise hvordan AFP reguleres:

AFP_LVetter regulering = 40 000 × (1 + 0,04) × (1- 0,0075) = 41 288

• AFP livsvarig del blir 41 288 kr etter regulering.

Eksempel 12 – Regulering av AFP livsvarig del under utbetaling, uttak i løpet av siste tolv måneder

• Dersom det har vært foretatt uttak av AFP i løpet av siste tolv måneder, skal man ved regulering 1. mai regulere med lønnsvekst, og deretter trekke fra en faktor på 0,75 prosent, men i motsetning til det som er tilfellet i regneeksempel 11, skal man nå justere denne faktoren for antall måneder AFP har vært til utbetaling.
• En bruker har 40 000 i AFP livsvarig del som har vært til utbetaling fra 1.1.2016. Regulering foretas 1.5.2016, og lønnveksten er 4 prosent. Brukeren har hatt AFP i fire av de tolv siste måneder og vi ønsker å vise hvordan AFP reguleres:

AFP_LVetter regulering = AFP_LVfør regulering × (1 + w) × (1- 0,0075 × 4/12)

AFP_LVetter regulering = AFP_LVfør regulering × (1 + w) × (1- 0,0075 × 4/12) = 41 496

• AFP livsvarig del blir 41 496 kr etter regulering.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av AFP-tilskottsloven, kapittel 3 – kronetillegg og justeringsbeløp

Departementet har med hjemmel i AFP-tilskottsloven § 30 gitt en samleforskrift om AFP. Kapittel 3 i forskriften gjelder fastsetting av kronetillegg og justeringsbeløp. Forskriften ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010 og er nærmere omtalt nedenfor.

Generell kommentar

Denne paragrafen omhandler forholdet til uføretrygd fra folketrygden og til avtalefestet pensjon i offentlig sektor og tilsvarende lov- eller avtalefestede ordninger. Den gjelder tilsvarende for uførepensjon før 31.12.14, fra folketrygden. Det er Nav som behandler forholdet til uføretrygd etter første, andre og tredje ledd.

Fellesordningen for AFP behandler forholdet til offentlig AFP etter fjerde ledd.

For øvrig vurderer Fellesordningen også spørsmål om forholdet til andre trygdeytelser jf. § 3-3 i vedtektene for Fellesordningen for AFP.

Det er viktig å se § 8 første til tredje ledd i sammenheng, som en helhet. Leddene utfyller hverandre på en slik måte at hvert enkelt ledd ikke kan forstås isolert.

Forholdet mellom uføretrygd og AFP i privat sektor er også omtalt i rundskrivet til Generell del for folketrygdloven kapittel 12, punkt 4.1.8.

§ 8 Første ledd første punktum – AFP ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd

AFP ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd fra folketrygden. «Mottak» av uføretrygd vil si å ha fått utbetalt uføretrygd. «Etter fylte 62 år» vil si etter den måneden man fyller 62 år. Selv om man for eksempel skulle fylle 62 år tidlig i en måned, kan man få utbetalt uføretrygd for hele denne måneden og samtidig oppfylle vilkåret om at uføretrygd ikke skal være utbetalt etter fylte 62 år.

Se likevel unntak fra dette i § 8 første ledd andre punktum og i andre ledd andre punktum.

Årsaken til at uføretrygd ikke kan tas ut sammen med AFP er at AFP i kombinasjon med alderspensjon dekker samme pensjonsbehov som uføretrygd. Dersom en person som har løpende utbetaling av uføretrygd ønsker å motta AFP og søker om dette, må vedkommende aktivt si ifra seg uføretrygden slik at han eller hun ikke får noe utbetalt etter den måneden personen fyller 62 år. En person må altså for eksempel velge mellom å motta en kombinasjon av gradert uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden, eller alderspensjon og AFP i privat sektor. Dette valget er bare relevant for personer som mottar gradert uføretrygd og jobber ved siden av, siden rett til AFP forutsetter at personen er i arbeid på uttakstidspunktet for AFP, og har en inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet. Personer som mottar full uføretrygd frem til ønsket uttakstidspunkt for AFP vil dermed ikke kunne få rett til AFP selv om de skulle si ifra seg uføretrygden.

Se for øvrig kommentaren i rundskrivet til tredje ledd om vilkåret om at en person også må frasi segretten til uføretrygd for å kunne ta ut AFP, selv om det ikke har blitt utbetalt uføretrygd etter fylte 62 år.

§ 8 Første ledd andre punktum – Spesialregel for personer født i årene 1944 til og med 1948

Personer født i årene 1944 til og med 1948 fylte 62 år i årene fra 2006 til 2010, og de nåværende reglene for AFP i privat sektor gjelder for uttak med virkningstidspunkt fra 1. januar 2011 eller senere. De hadde derfor ikke mulighet til å ta stilling til om de ville si fra seg uførepensjonen til fordel for ny AFP i privat sektor da de fylte 62 år. For denne gruppen ses det bort ifra uførepensjon mottatt før 1. januar 2011. De måtte derfor si fra seg uførepensjon før 1. januar 2011 for å kunne ta ut AFP etter de nye reglene.

§ 8 Andre ledd første punktum – Tidsrom der uføretrygden ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden

Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å gjenoppta uføretrygden etter reglene i folketrygdloven § 12-10 tredje ledd («hvilende rett»), regnes ikke som tidsrom med mottak av uføretrygd som nevnt i første ledd.

I visse tilfeller har en person en såkalt hvilende rett til uføretrygd mens vedkommende forsøker seg i arbeidslivet. «Hvilende» rett innebærer at vedkommende kan få tilbake uføretrygden uten full søknadsprosedyre dersom arbeidsforsøket slår feil. Det vil si at tidsrom med hvilende rett i henhold til folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, helt uten utbetaling av uføretrygd, ikke skal regnes som tidsrom med mottak av uføretrygd ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd.

Denne bestemmelsen må også ses i sammenheng med tredje ledd. Det er ikke er tilstrekkelig i seg selv å ikke ha fått utbetalt uføretrygd etter fylte 62 år. Senest ved uttak av AFP må man også ha sagt ifra seg selve retten til uføretrygd med virkning fra fylte 62 år.

§ 8 Andre ledd andre punktum – Etterbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år

Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år skal ikke regnes som mottak av uføretrygd som nevnt i første ledd.

Det følger av Prop. 10 L (2014-2015) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.) punkt 6.3, at tidsrom hvor uføretrygd først er utbetalt, men så blir tilbakebetalt i sin helhet i forbindelse med etteroppgjøret av uføretrygden, likestilles med at det ikke er utbetalt uføretrygd i dette tidsrommet. Det er likevel ikke mulig frivillig å tilbakebetale uføretrygd som er utbetalt for tidsrom etter fylte 62 år og som man har hatt reell rett til, for dermed å kunne oppfylle vilkårene i § 8.

§ 8 Tredje ledd – Personer som har hatt rett til, men ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år

En person som har rett til uføretrygd, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, må si ifra seg retten til uføretrygd senest ved uttak av AFP og med virkning fra fylte 62 år, for å kunne få rett til AFP. Som i første ledd vil «fra fylte 62 år. si .fra og med måneden etter fylte 62 år».

Ifølge lovteksten må AFP-søkeren si ifra seg uføretrygden «senest ved uttak av pensjonen».

Det er selve handlingen «å si ifra seg retten til uføretrygd med virkning fra fylte 62 år» som må være gjort senest ved uttak av pensjonen. Dette innebærer at det i disse tilfellene er mulig å si ifra seg retten til en uføretrygd som ikke har vært utbetalt med virkning tilbake i tid.

At søkeren må si ifra seg retten til uføretrygd med virkning fra fylte 62 år forhindrer at vedkommende senere får etterbetalt uføretrygd for perioder etter fylte 62 år i forbindelse med etteroppgjøret for uføretrygden.

§ 8 Fjerde ledd – Statlig eller kommunal avtalefestet pensjon eller tilsvarende

Fjerde ledd behandles av Fellesordningen for AFP.

Bestemmelsene i første ledd første punktum gjelder tilsvarende for personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet pensjon etter fylte 62 år. Det samme gjelder pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger som angitt i vedtektene etter § 19.

Generell kommentar

Referansebeløp brukes i forbindelse med fastsetting av kompensasjonstillegget til den enkelte arbeidstaker. Paragrafen omhandler størrelse på referansebeløpene i 2010 og senere regulering av disse.

§ 10 første ledd – Referansebeløp for årskullene 1948 til 1962

Kompensasjonstillegget fastsettes med utgangspunkt i et referansebeløp for 2010. For arbeidstakere født i 1948 settes referansebeløpet i 2010 til 10 000 kroner. Deretter stiger referansebeløpet med 400 kroner pr årskull til og med årskullet født i 1953, der referansebeløpet utgjør 12 000 kroner. For årskullene 1954 til 1962 reduseres referansebeløpet for hvert årskull med 10 prosent av referansebeløpet for 1953-kullet (det vil si 1200 kroner for hvert årskull). For arbeidstakere født i 1962 utgjør referansebeløpet dermed 1200 kroner.

Beløp i ovenstående tabell gjelder år 2010 og vil senere bli regulert.

§ 10 andre ledd – Referansebeløp for årskullene 1944 til 1947

For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 skal referansebeløp for 2010 henholdsvis utgjøre 840, 1 760, 3 680 og 5 760 kroner. Disse beløpene framkommer ved å redusere referansebeløpet for 1948-kullet med 400 kroner pr. årskull. Dette gir fulle referansebeløp for de aktuelle årskullene på henholdsvis 8 400, 8 800, 9 200 og 9 600 kroner. Referansebeløpet settes deretter til henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent av de fulle referansebeløpene, det vil si de samme innfasingsandelene som er angitt i § 7 andre ledd.

Beløp i ovenstående tabell gjelder år 2010 og vil senere bli regulert.

§ 10 tredje ledd – Regulering av referansebeløpet

Referansebeløpene reguleres 1. mai hvert år, første gang 1. mai 2011, i samsvar med lønnsveksten fra foregående år. Reguleringsfaktoren for pensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20-18 første ledd legges til grunn. Referansebeløpene reguleres dermed på samme måte som pensjon under opptjening og grunnbeløpet.

Dette er den samme faktoren som benyttes for regulering av grunnbeløpet etter folketrygdloven § 1-4 andre ledd og restpensjonen etter folketrygdloven § 19-14 første ledd andre punktum.

Generell kommentar

Paragrafen omhandler fastsetting av kompensasjonstillegget etter § 9. Fastsettingen gjøres av Nav. Hovedregelen er at kompensasjonstillegget beregnes ved at referansebeløpet etter § 10 divideres med særskilte forholdstall.

§ 11 første ledd – Fastsetting på uttakstidspunktet

Kompensasjonstillegget til den enkelte arbeidstaker skal tilsvare referansebeløpet etter § 10, dividert med særskilte forholdstall. Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved fylte 70 år til grunn, tilsvarende som for AFP, se § 7 første ledd. Dette innebærer at årlig kompensasjonstillegg ikke vil øke dersom uttaket utsettes til etter 70 år.

I utgangspunktet innebærer dette at kompensasjonstillegget utgjør et kronebeløp som er uavhengig av opptjening. For at kompensasjonstillegget skal framtre som et tillegg til den opptjente pensjonen og ikke som hovedytelsen, er det fastsatt begrensningsregler. Begrensingsregelen innebærer at kompensasjonstillegget ikke skal overstige halvparten av den livsvarige delen av pensjonen etter § 7 på uttakstidspunktet. Dersom AFP tas ut ved 67 år eller senere vil hele AFP være en livsvarig ytelse, og kompensasjonstillegget sammenliknes med halvparten av denne. Ved uttak av AFP før fylte 67 år, vil maksimalt kompensasjonstillegg utgjøre halvparten av den livsvarige delen av AFP etter § 7 tredje ledd som framkommer etter at justeringsbeløpet er fratrukket. I de tilfellene opptjeningen er såpass lav at det ikke blir tilstått kronetillegg, vil hele AFP også her bli utbetalt som en livsvarig ytelse.

Eksempel 1 – AFP for bruker med rett til fullt kompensasjonstillegg

• Vi tar utgangspunkt i en bruker, født 1.1.1948, som ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2015.
• Personen har et grunnlag på 10 680 000 kr (se rundskriv til kapittel 2, § 6).
• Vi beregner først AFP livsvarig del:

AFP livsvarig del = 10 680 000 × 0,00314 / 1,025 = 32 717

• Kompensasjonstillegget beregnes ved å dele referansebeløpet på et særskilt forholdstall for kompensasjonstillegg.
• Referansebeløpet for brukeren var 1.1.2011 på 10 000 kr. Vi antar at det har vært lønnsvekst på 4 prosent frem til uttakstidpunket, og referansebeløpet har blitt regulert 4 ganger og er pr. 1.2.2015:

10 000 × 1,04​⁴ = 11 699 kr

• Forholdstallet for kompensasjonstillegget for gitt uttaksalder og årskull er 0,820.
• Kompensasjonstillegget blir da:

11 699 / 0,820 = 14 267 kr

• Vi ser at kompensasjonstillegget ikke overstiger 50 prosent av AFP livsvarig del, så samlet AFP blir:

32 717 + 14 267 = 46 984 kr

• Samlet AFP for brukeren blir 46 984 kr.

Eksempel 2 – AFP for bruker uten rett til fullt kompensasjonstillegg

• Vi tar utgangspunkt i samme bruker som i regneeksempel 1, født 1.1.1948, som ønsker å gå av ved 67 år 1.2.2015.
• Personen har et grunnlag på 6 000 000 kr.
• Vi beregner først AFP livsvarig del:

AFP livsvarig del = 6 000 000 × 0,00314 / 1,025 = 18 380

• Vi så i eksempel 1 at kompensasjonstillegget, beregnet ved å dele referansebeløpet på et forholdstall for kompensasjonstillegg, ble 14 267 kr.
• Kompensasjonstillegget skal imidlertid ikke overstige halvparten av AFP livsvarig del, og i dette tilfellet må derfor kompensasjonstillegget reduseres:

AFP kompensasjonstillegg = 18 380 / 2 = 9 190 kr

• Kompensasjonstillegget blir altså 9 190 kr.
• AFP livsvarig del og kompensasjonstillegget utgjør her samlet AFP:

18 380 + 9190 = 27 571

• Samlet AFP for brukeren blir 27 571 kr.

§ 11 andre ledd – Regulering etter uttak

Ved uttak av avtalefestet pensjon i månedene juni til april, dvs. mellom reguleringstidspunktene, ytes kompensasjonstillegget på grunnlag av referansebeløpet ved siste reguleringstidspunkt. Ved første reguleringstidspunkt etter uttaket økes kompensasjonstillegget med en forholdsmessig andel av lønnsveksten fra forrige reguleringstidspunkt ut fra når i den nevnte perioden pensjonen ble tatt ut.

Bortsett fra denne justeringen, skal kompensasjonstillegg under utbetaling ikke reguleres.

Eksempel 3 – Regulering av kompensasjonstillegg etter førstegangsuttak av AFP

• Kompensasjonstillegg under utbetaling reguleres som hovedregel ikke, med unntak ved første regulering etter uttak. Da vil kompensasjonstillegget reguleres med lønnsveksten for de månedene det ikke har vært til utbetaling.
• Vi tar utgangspunkt i regneeksempel 1, der kompensasjonstillegget ved uttak 1.2.2015 var 14 267 kr.
• Første regulering er 1.5.2015, og det har i løpet av siste tolv måneder vært ni måneder hvor AFP ikke har vært til utbetaling.
• Ved reguleringen oppjusteres kompensasjonstillegget på følgende måte, forutsatt en lønnsvekst på 4 prosent:

14 267 × (1 + 0,04 × 9/12) = 14 695

• Kompensasjonstillegget etter regulering er 14 695 kr.

§ 11 tredje ledd – Fastsetting av særskilte forholdstall

Forholdstallene etter første ledd fastsettes det året et årskull fyller 61 år og skal være felles for kvinner og menn. Forholdstallene skal fastsettes under hensyn til tidspunktet for uttaket av AFP og forventet levealder, dvs. under ivaretakelse av prinsippet om nøytralt uttak av ytelser, jf .folketrygdlovens § 19-7. Forholdstallene vil imidlertid avvike noe fra forholdstallene i folketrygden, blant annet ved at de skal normeres til 1 for hvert årskull ved fylte 62 år.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av AFP-tilskottsloven – Kapittel 4, fastsetting av forholdstall for kompensasjonstillegget

Departementet har med hjemmel i AFP-tilskottsloven § 30 gitt en samleforskrift om AFP. Kapittel 4 i forskriften gjelder beregning og fastsetting av de særskilte forholdstallene for kompensasjonstillegget. Forskriften ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010 og er nærmere omtalt nedenfor.

§ 17 første ledd – Fellesordningens avgjørelsesmyndighet

[Endret 12/25]

Saker som gjelder de individuelle avtalemessige vilkårene for pensjon, skal behandles av Fellesordningen for avtalefestet pensjon (Fellesordningen), jf. § 17. Dette er for det første spørsmålet om den aktuelle gruppen arbeidstakere eller den aktuelle bedriften har den nødvendige tilknytningen til avtalen om AFP, se § 1. Videre omfattes de individuelle kravene til arbeidstakeren slik de framgår av § 4 med de supplerende kravene i vedtektene, og også spørsmålet om vedkommende har mottatt avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller fra tilsvarende ordning, se § 8 fjerde ledd.

Avgjørelser truffet av organet kan påklages til et administrativt klageorgan, som kan være organets styre eller et organ som utpekes av styret. Klagefrist og nærmere regler om klagebehandling er gitt i vedtektene.

AFP er en privat pensjonsordning. Dette innebærer at de enkeltvedtakene som organet treffer, ikke er en utøvelse av offentlig myndighet som faller inn under forvaltningsloven § 2 bokstav b, jf. definisjonen av vedtak i forvaltningsloven § 2 bokstav a. Etter forvaltningsloven § 1 første og tredje punktum vil derfor ikke forvaltningsloven gjelde for partenes organer etter AFP-tilskottsloven § 18. Forholdet til forvaltningsloven framgår også av Ot.prp.nr.111 (2008-2009) og § 7-2 i vedtektene.

Forvaltningsloven vil likevel gjelde for Navs del av saksbehandlingen, se forvaltningsloven § 1 første og andre punktum.

§ 17 andre ledd – Navs avgjørelsesmyndighet

[Endret 12/25 – kun overskrift]

De øvrige spørsmålene om rett til AFP avgjøres av Nav, slik ordningen er også etter gamle regler. For AFP etter nye regler, vil dette vedtaket dreie seg om beregning av pensjonen, samt påse at det samtidig tilstås alderspensjon og avgjøre hvorvidt vilkårene for dette er oppfylt. Videre skal Nav påse at vilkårene i § 8 første og andre ledd om forholdet til uførepensjon er oppfylt. Da beregningen av AFP er nært knyttet opp mot datagrunnlaget for beregning av inntektspensjonen i folketrygden, er det hensiktsmessig at Nav har ansvaret for beregning av ytelsen. For AFP etter gamle regler vil Nav også ha ansvaret for oppfølging av bestemmelsene om forholdet til arbeidsinntekt og ytelser fra folketrygden.

Også Navs avgjørelse skal kunne påklages til overordnet organ, i dette tilfellet etter reglene i folketrygdlovens § 21-12, og deretter til Trygderetten etter de vanlige reglene i loven om anke til Trygderetten.

Trygderetten skal ikke behandle saker som gjelder de individuelle avtalemessige vilkårene om arbeid i avtalebundet bedrift mv. Tvister på dette området behandles av avtalepartenes organer som angitt i paragrafens første ledd.

Reglene er i samsvar med gammel ordning. Årsaken til at regler om klage og anke i AFP-saker er fastsatt i AFP-tilskottsloven, er at AFP-avgjørelsene ikke er avgjørelser etter folketrygdloven, det vil si at de ikke omfattes av folketrygdloven § 21-12 første ledd første punktum.

§ 17 tredje ledd – Administrative oppgaver

[Endret 12/25]

Nav viderefører administrative oppgaver knyttet til avtalefestet pensjon for så vidt gjelder utbetaling av pensjoner, utarbeidelse av statistikk og liknende. Nav skal videre utbetale eventuelle tillegg til AFP som vil kunne følge av avtaler mellom partene.

§ 17 fjerde ledd – Søksmål ved domstolene

Saker om AFP må behandles fullt ut etter klage- eller ankeordningene før avgjørelsen kan bringes inn for domstolen, jf. prinsippet i trygdesaker.

Dette er ikke regulert i den gamle tilskottsloven, men er i tråd med etablert praksis.

§ 17 femte ledd – Utgifter

Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid med AFP dekkes av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.

Dette tilsvarer den gamle tilskottsloven.

§ 21 første ledd – Felles finansiering

AFP (kapittel 2 i loven) skal ha en felles finansiering. Arbeidsgivere fra de berørte avtaleområdene skal foreta sine innbetalinger til en felles kasse etter en felles premiesats, som skal fastsettes av styret for AFP (se § 18) som en prosentandel av lønnsutgiftene i bedriften. Lønnsutbetalinger til arbeidstakere for kalenderår etter det året de fylte 61 skal det ikke betales premie av, idet disse utbetalingene ikke fører til opptjening av AFP. Som det går fram av § 6 femte ledd, skal AFP bare beregnes på grunnlag av inntekt til og med det året man fyller 61 år. Det skal videre bare betales premie av den del av årslønnen som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Det kan i vedtekter bestemmes at annen godtgjørelse skal likestilles med lønn ved premieberegningen. Det er i vedtektene bestemt at premien fastsettes på grunnlag av inntekt i post 111-A i lønns- og trekkoppgavene.

§ 21 andre ledd – Fastsetting av premie

Premien fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og dessuten gir grunnlag for å bygge opp et pensjonsfond som kan bidra til å dekke framtidige pensjonsforpliktelser ved eventuelt opphør av avtalene om AFP. Det vil være aktuelt å utbetale AFP i svært lang tid etter et eventuelt opphør av avtalene.

Se også nærmere Vedtektenes § 2-14.

§ 21 tredje ledd – Fondsmidlene

Styret for AFP avgjør plasseringen av fondsmidlene.

§ 23 første ledd – Utgiftsfordeling mellom arbeidsgiverne og staten

[Endret 12/25]

Statstilskottet til pensjonistene, skal utgjøre 1/3 av pensjonsutgiftene ved livsvarig AFP i privat sektor.

§ 23 andre ledd – Kompensasjonstillegget

Kompensasjonstillegget etter kapittel 3 dekkes fullt ut av staten.

§ 27 første ledd – Hjemmel for tilbakekreving

Det er gitt regler om at folketrygdlovens § 22-15 om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling gis tilsvarende anvendelse ved feilutbetalt avtalefestet pensjon. Dette innebærer at en feilutbetaling som hovedregel kan kreves tilbake dersom mottakeren eller en representant for mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Feilutbetalinger vil kunne innkreves ved trekk i framtidige pensjonsutbetalinger, og vedtak om tilbakekreving av feilaktig utbetalt pensjon er for øvrig tvangsgrunnlag for utlegg. Det innebærer at tvangsinndriving kan skje direkte for namsmannen uten å gå veien om søksmål. Folketrygdlovens § 22-15 omfatter enhver utbetaling som Nav har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, også utbetalinger av AFP.

Avgjørelser om AFP bygger blant annet på opplysninger fra arbeidstakerens arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiveren gir feilaktige opplysninger, eller eventuelt unnlater å rette feilaktige opplysninger som arbeidstakeren har gitt, kan dette føre til at AFP blir tilstått på feilaktig grunnlag. Av folketrygdloven § 22-15 andre ledd framgår det at krav som ikke kan dekkes hos mottakeren, i stedet kan rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren og som har utvist forsett eller uaktsomhet. Tolkningen av om arbeidsgiveren i disse tilfellene kan sies å opptre på vegne av arbeidstakeren kan være noe usikker. For å klargjøre at krav kan rettes mot en uaktsom arbeidsgiver, er det presisert at arbeidsgiver i denne sammenhengen anses å opptre på vegne av arbeidstakeren.

§ 27 andre ledd – For mye utbetalt AFP

[Omarbeidet 12/25]

Ifølge bestemmelsen kan feilutbetalt AFP trekkes i avtalefestet pensjon og i alderspensjon fra folketrygden. I Ot.prp.nr.111 (2008–2009), merknad til § 27 (s. 42) skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet at dette også følger av at folketrygdloven § 22-15 gjelder ved tilbakekreving av AFP (jf. henvisning i AFP-tilskottsloven § 27 første ledd, første punktum). Departementets begrunnelse for at det likevel var behov for å presisere dette i § 27 andre ledd, er at det ellers ville kunnet oppstå tvil om feilutbetalt AFP kan trekkes i alderspensjon, siden alderspensjon og AFP er regulert i ulike lover.

At feiltubetalt AFP kan trekkes i «avtalefestet pensjon» må forstås som at feilutbetaling i det minste må kunne trekkes i utbetalinger av AFP i privat sektor. Det er ikke klart om departementet også har ment at feilutbetalt AFP i privat sektor også skal kunne trekkes i andre typer avtalefestet pensjon. Hvis dette skulle bli en aktuell problemstilling, må det vurderes nærmere.

§ 29 første ledd – Ansatte i de organene som er nevnt i § 18

Det presiseres at de ansatte i de organer som er nevnt i § 18 har taushetsplikt etter de samme regler som i Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 første ledd, det vil si en svært omfattende taushetsplikt.

§ 29 andre ledd – Utveksling av opplysninger

Organenes taushetsplikt og taushetsplikten som påhviler Nav skal ikke være til hinder for at det utveksles opplysninger mellom disse instansene i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter AFP-tilskottsloven. Organene kan herunder gis tilgang til opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, hvilket vil være nødvendig i forbindelse med fastsetting av premien fra arbeidsgiverne.

§ 31 første ledd – Ikrafttredelse

Loven trådte i kraft 19. februar 2010. Bestemmelsene i kapitlene 2 til 4 om pensjoner får imidlertid etter sin egen ordlyd bare anvendelse fra 1. januar 2011.

§ 31 andre ledd – Fastsettelse av forholdstall

Forholdstall som angitt i § 7 første ledd og § 11 første ledd for årskullene 1944 til 1949 ble fastsatt i 2010, og er knyttet til folketrygdlovens § 19-7, som trer i kraft 1. januar 2011.

§ 31 tredje ledd – Oppheving av tidligere lov

[Endret 11/23]

Lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon er opphevet fra 1. januar 2011. AFP som var innvilget etter denne loven før 1. januar 2011 ble behandlet etter det nå opphevede kapittel 4 i dagens AFP-tilskottslov..

§ 31 fjerde til sjette ledd – Ikrafttredelse av endringer i andre lover

Endringene i lov av 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) ble iverksatt med umiddelbar virkning. Se § 32 nr. 4.

Endringene i skatteloven §§ 5-15 og 17-1 er gitt med virkning fra og med inntektsåret 2010. Se § 32 nr. 3.

Endringene i folketrygdloven § 3-19 og skatteloven § 2-30 har virkningsdato 1. januar 2011. Se § 32 nr. 2 og 3.

1. Til Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

2. Til Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

3. Til Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

4. Til Lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

I folketrygdloven § 19-9 var det en bestemmelse om at tilleggspensjonen mellom 67 og 70 år til tidligere AFP-mottakere skulle beregnes på grunnlag av samme egenopptjente pensjonspoeng som AFP. Bestemmelsen flyttes til § 19-18 gjennom endringsloven til folketrygdloven (ny alderspensjon). Se nærmere rundskriv til § 19-18.