Folketrygdloven – ftrl

1. nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012
2. EFTA-konvensjonen av 4. januar 1960 artikkel 21 og tillegg 2 til vedlegg K med endringer vedtatt 21. juni 2001, 13. juli 2004, 27. november 2007 og 12. november 2015
3. artikkel 29 til 34 i avtale om ordninger mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland som følge av Det forente kongerikes uttreden fra Den europeiske union, EØS-avtalen og andre avtaler som gjelder mellom Det forente kongerike og EØS/EFTA-statene i kraft av Det forente kongerikes medlemskap i Den europeiske union av 28. januar 2020
4. EØS-avtalen vedlegg VI kapittel III (avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om trygdekoordinering for britiske borgere).
5. konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland av 30. juni 2023.

1. har eller har hatt felles barn, eller
2. tidligere har vært gift med hverandre.

• om virksomheten har et visst omfang,
• om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten,
• om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere,
• om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.),
• om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten,
• om vedkommende bruker egne driftsmidler.

1. norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste,
2. norsk statsborger og arbeidstaker hos en person som nevnt i bokstav a,
3. i Forsvarets tjeneste i utlandet, herunder militært tilsatte som deltar i internasjonale operasjoner,
4. utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltaker eller som ekspert for tjenestegjøring i et utviklingsland,
5. i tjeneste som forhåndsutskrevet av den norske stat til NATOs sivile krigstidsorganer,
6. norsk statsborger og arbeidstaker på et norskregistrert skip, se likevel § 2-12,
7. norsk statsborger og arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap, eller
8. norsk statsborger og studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning.

1. er arbeidstaker på et norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, unntatt når vedkommende er arbeidstaker hos en utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord
2. arbeider på et norsk fiskefartøy, eller
3. er arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap.

• om søkeren tidligere har vært medlem i trygden,
• om søkeren er medlem i en utenlandsk trygdeordning,
• om ektefellen er medlem i trygden,
• hvor lenge søkeren har oppholdt seg i Norge,
• hvor lenge søkeren skal oppholde seg i Norge,
• hvor sterk tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet.

1. gi full trygdedekning etter loven, eller
2. omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, og ytelser ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14.

1. gi full trygdedekning etter loven, eller
2. omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9 og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter kapittel 14.

1. er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge,
2. studerer ved universitet eller høgskole i utlandet,
3. har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet, eller
4. mottar pensjon i utlandet etter denne loven og har minst 30 års medlemskap i trygden etter fylte 16 år. Pensjonisten må ha minst 10 års medlemskap umiddelbart før søknaden om opptak. Tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes med dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap.

1. stønad etter kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd), § 14-17 (engangsstønad ved fødsel og adopsjon),
2. stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger), 11 A (tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 17 (gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier), 17 A (gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller
3. alle ytelsene etter bokstavene a og b.

1. mottar sykepenger eller foreldrepenger eller er under behandling i sykehus
2. er godtatt som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten eller norsk mønstringsmyndighet, eller
3. er ansatt i ny tjeneste som nevnt i § 2-5 uten å ha begynt i tjenesten.

1. som får uføretrygd eller alderspensjon,
2. som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19, eller
3. som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

1. framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7
2. framtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

1. Dersom avdøde var under 67 år, fastsettes trygdetiden etter § 3-5 tillagt framtidig trygdetid regnet fra tidspunktet for dødsfallet til og med det året vedkommende ville ha fylt 66 år. Reglene i § 12-12 tredje og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen av framtidig trygdetid.
2. Dersom avdøde har uføretrygd, benyttes den trygdetiden som er lagt til grunn ved beregning av uføretrygden. Dersom avdødes trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd, skal den fastsettes på nytt dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
3. Dersom avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3-5 tredje ledd.

1. For poengår før 1992 skal 45 prosent av grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Resultatet multipliseres med antall poengår før 1992 og deles med 40.
2. For poengår etter 1991 skal 42 prosent av grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Resultatet multipliseres med antall poengår etter 1991 og deles med 40.

1. For dem som er født i et av årene 1898–1917, skal 40 poengår i § 3-8 som krav for full tilleggspensjon erstattes med 20 poengår. Det vil si at resultatet av multiplikasjonen med antall poengår i § 3-8 tredje ledd bokstavene a og b skal deles med 20, ikke med 40.
2. For dem som er født i et av årene 1918–1936, skal 40 poengår i § 3-8 som krav for full tilleggspensjon erstattes med 20 poengår pluss 1 poengår for hvert år vedkommende er født senere enn 1917. Det vil si at resultatet av multiplikasjonen med antall poengår i § 3-8 tredje ledd bokstavene a og b skal deles med 20+1 for dem som er født i 1918, med 20+2 for dem som er født i 1919, osv.

1. faktiske pensjonspoeng som er opptjent ved pensjonsgivende inntekt, se §§ 3-13 og 3-14,
2. framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, og som gis for hvert år fra og med året for dødsfallet til og med året da den avdøde ville ha fylt 66 år,
3. godskrevne pensjonspoeng som gis for hvert år vedkommende har mottatt uføretrygd, se § 3-17,
4. godskrevne pensjonspoeng som gis for enkelte år vedkommende har utført omsorgsarbeid, se § 3-16.

1. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
2. overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, og § 17 A-1 bokstavene b, c og d.
3. barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, jf. skatteloven § 2-14.
4. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5.
5. støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
6. uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.

1. Medlemmet har minst halve året hatt den daglige omsorgen for et barn som ikke har fylt seks år innen årets utgang. For barnets fødselsår godskrives tre og et halvt pensjonspoeng selv om omsorgen har vart mindre enn et halvt år. Pensjonspoengene godskrives den som mottar barnetrygd for barnet etter barnetrygdloven, dersom ikke noe annet er bestemt i forskrift.
2. Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må utgjøre minst 22 timer pr. uke. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal det godskrives pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene.

1. Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-11, skal det fastsettes pensjonspoeng på grunnlag av en antatt inntekt. Den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden, men slik at det medregnes pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår. Antatt inntekt omgjøres til pensjonspoeng slik det framgår av § 3-13.
2. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal pensjonspoengene tilsvare de framtidige pensjonspoengene som var fastsatt for den tidligere uførepensjonen.

1. Grunnpensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 års trygdetid, se § 3-2.
2. Tilleggspensjonen reduseres ikke selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår, se § 3-8.
3. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-13. Dette poengtallet legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjonen (§ 3-8) dersom sluttpoengtallet (§ 3-11) er mindre.

1. sluttpoengtall 1,60 når medlemmet er født i et av årene 1923 og 1924,
2. sluttpoengtall 2,00 når medlemmet er født i året 1925,
3. sluttpoengtall 3,00 når medlemmet er født i et av årene 1926 – 1930, og
4. sluttpoengtall 3,30 når medlemmet er født i et av årene 1931 – 1940.

1. pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3-8 til 3-16
2. 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.

1. i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller
2. i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.

1. å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
2. å ta arbeid hvor som helst i Norge,
3. å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid, og
4. å delta på arbeidsmarkedstiltak.

1. har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn,
2. har sluttet uten rimelig grunn,
3. er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, eller
4. handler som beskrevet i § 4-20 første ledd bokstav a til c.

1. 18 uker første gang forhold som nevnt i første ledd inntreffer,
2. 26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd eller § 4-20 har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.

1. delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden per uke er blitt redusert,
2. delvis arbeidsløs fordi vedkommende ikke har fått full sysselsetting,
3. delvis permittert.

1. å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane,
2. å motta tilbud om arbeid hvor som helst i Norge,
3. å motta tilbud om arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid,
4. å delta på arbeidsmarkedstiltak,
5. å møte til konferanse med Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til slik konferanse.

1. 18 uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd inntreffer,
2. 26 uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav a til d eller andre ledd, eller § 4-10 første ledd, har inntruffet to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene.

1. fire uker første gang et forhold som nevnt i første ledd bokstav e inntreffer,
2. åtte uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav e har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder,
3. tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd bokstav e har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.

1. sykepenger etter lovens kapittel 8,
2. pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger etter lovens kapittel 9,
3. uføretrygd etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås,
4. foreldrepenger eller svangerskapspenger etter lovens kapittel 14.

1. pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning som ikke er utformet etter prinsippene om nøytralt og fleksibelt uttak, som tidligpensjon fra stillinger med lavere aldersgrense enn den alminnelige, og alderspensjon eller tidsbegrenset avtalefestet pensjon mellom fylte 65 og 67 år,
2. redusert uførepensjon fra offentlig pensjonsordning, når denne er gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste avsluttede kalenderår før dagpenger tilstås,
3. vartpenger etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,
4. ventelønn etter lov 4 mars 1983 om statens tjenestemenn m.m., § 13,
5. etterlønn,
6. garantilott fra Garantikassen for fiskere.

1. i Norge
2. på Svalbard, på Jan Mayen eller i norske biland
3. i utlandet, og forsørgeren er medlem etter bestemmelsene i § 2-5, eller
4. i utlandet, og forsørgeren er medlem etter bestemmelsene i § 2-8 med rett til utvidet stønad etter bestemmelser gitt i medhold av § 5-24 sjuende ledd andre punktum.

1. legehjelp
2. psykologhjelp
3. viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr
4. reiseutgifter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 nr. 4
5. radiologisk undersøkelse og behandling
6. laboratorieprøver
7. helsehjelp som utføres poliklinisk
8. tannlege- og tannpleierhjelp
9. fysioterapi
10. opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak
11. behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

1. prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og
2. radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenavdelinger eller røntgeninstitutter

som omfattes av avtale mellom virksomheten og regionalt helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Avtalte volumbegrensninger har ikke virkning for et medlems rett til refusjon fra trygden.

1. viktige legemidler
2. spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell.

1. bruken av legemidlet i sykehus innleder eller er alternativ til en medisinsk behandling utenom sykehus med samme eller terapeutisk sammenlignbart legemiddel, og
2. det er fastsatt at trygden dekker utgiftene til legemidlet eller det sammenlignbare legemidlet etter § 5-14 når det anvendes utenom sykehus.

1. Utgiftene dekkes etter særskilte satser.
2. Utgiftene til ambulansetransport dekkes fullt ut.
3. Utgiftene til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget.

1. hvilke helsetjenester og varer det ytes stønad til
2. hvem som har rett til stønad
3. vilkår for stønad, herunder forhåndsgodkjenning og krav til tjenesteyteren
4. beregning av stønaden
5. dekning av reise- og oppholdsutgifter
6. krav til dokumentasjon og oversettelse av dokumenter
7. forholdet til andre regler om stønad til helsehjelp mottatt i annet land.

1. til drift av tekniske hjelpemidler
2. til transport, herunder drift av medlemmets bil
3. til hold av førerhund
4. – – –
5. – – –
6. på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen
7. som følge av slitasje på klær og sengetøy
8. til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift

• hvor mye medlemmets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt,
• hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er,
• hvor stort behov medlemmet har for stimulering, opplæring og trening,
• hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.

1. Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.
2. Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.

1. når vedkommende er innlagt i en godkjent helseinstitusjon,
2. når vedkommende er under behandling og legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider,
3. når vedkommende deltar på et arbeidsrettet tiltak,
4. når vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte får tilskott til opplæringstiltak etter § 10-7 tredje ledd,
5. når vedkommende er til nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet,
6. når vedkommende myndighet har nedlagt forbud mot at han eller hun arbeider på grunn av smittefare,
7. når vedkommende er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd,
8. når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet,
9. når vedkommende er donor eller er under vurdering som donor,
10. når vedkommende er arbeidsufør som følge av behandling i forbindelse med sterilisering.

1. pasienten er kjent for legen,
2. pasientens diagnose er kjent for legen,
3. legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse og
4. legen anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.

1. dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon,
2. dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, eller
3. dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.

1. en person som er medlem etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8,
2. et medlem som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller som får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.

1. etter utløpet av arbeidsgiverperioden, se § 8-19,
2. når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
3. under streik eller lockout, etter bestemmelsene i § 8-31,
4. under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær, se § 8-4 andre ledd bokstav e,
5. når arbeidstakeren er donor, se § 8-4 andre ledd bokstav i.

1. bedriftspermittering
2. permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2, 12-3, 12-4, 12-5, 12-9 og 12-10.
3. permisjon etter skipsarbeidsloven §§ 7-2 til 7-5, 7-8 og 7-9, eller
4. militærtjeneste.

1. dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring,
2. dersom arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

1. De tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør legges til grunn.
2. I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.
3. I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.

1. sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag
2. sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag, eller
3. sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag.

1. ved utgangen av det halvår da Arbeids- og velferdsetaten mottok oppsigelse,
2. ved utgangen av det halvår som det er betalt premie for, hvis premien for neste halvår ikke blir betalt innen to uker etter skriftlig varsel,
3. fra den dag den selvstendige næringsvirksomheten opphører,
4. fra den dag retten til sykepenger faller bort etter § 8-12.

1. Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten, se §§ 8-28 til 8-30.
2. Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten, se § 8-35.

1. Det kan ytes sykepenger til et medlem som er arbeidsufør som arbeidstaker på skip, selv om vedkommende ikke ellers er arbeidsufør.
2. Bestemmelsen om opptjeningstid for rett til sykepenger i § 8-2 gjelder ikke.

1. Sykepenger ytes fra og med dagen etter dimittering.
2. Sykepengegrunnlaget fastsettes etter arbeids- og inntektsforholdene før vedkommende begynte i tjenesten. Dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager, skal sykepengegrunnlaget minst svare til en årsinntekt på to ganger grunnbeløpet.

1. fremdeles er ute av inntektsgivende arbeid, eller
2. er i arbeid uten å fylle vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid.

1. da medlemmet utfører militærtjeneste,
2. da en arbeidstaker på skip i utenriksfart avspaserer opparbeidet fritid,
3. da medlemmet har lovbestemt ferie,
4. da medlemmet har lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 dersom vedkommende har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen.

1. Vilkåret i §§ 8-2, 8-18, 8-36 og 8-39 om opptjeningstid gjelder ikke.
2. Sykepenger ytes minst ut fra det sykepengegrunnlaget vedkommende hadde på skadetidspunktet.
3. Ved arbeidsuførhet som skyldes yrkesskade medlemmet er påført som militærperson, ytes det også ved tilbakefall sykepenger etter bestemmelsene i § 8-46.
4. Sykepenger utbetales under opphold utenfor Norge uten hensyn til bestemmelsene i § 8-9.
5. Sykepenger fra trygden ytes i opptil 248, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.

1. en person som er medlem etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8,
2. et medlem som har omsorgen for et barn som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller der barnet får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.

1. på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
2. fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
3. fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
4. fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

1. har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller
2. har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.

1. hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler,
2. høreapparat,
3. grunnmønster til søm av klær,
4. førerhund,
5. lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte,
6. tolkehjelp for hørselshemmede,
7. tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde,
8. motorkjøretøy eller annet transportmiddel,
9. anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler, brystproteser, ansiktsdefektproteser, øyeproteser og parykker.

1. får aktiv behandling, eller
2. deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller
3. får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.

1. han eller hun var medlem i trygden da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, se § 11-5, og etter fylte 16 år har perioder med medlemskap som minst tilsvarer perioder uten medlemskap, eller
2. han eller hun etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.

1. har behov for aktiv behandling, eller
2. har behov for arbeidsrettet tiltak, eller
3. etter å ha prøvd tiltakene etter bokstav a eller b fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

1. Medlemmet har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger og har blitt arbeidsufør som følge av en annen sykdom innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene opphørte.
2. Medlemmet har tidligere mottatt arbeidsavklaringspenger og har blitt arbeidsufør som følge av samme sykdom innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene opphørte.
3. Medlemmet har tidligere mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de tre siste årene, se § 8-12, og har igjen blitt arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade mens han eller hun er i arbeid.
4. Medlemmet har tidligere mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de tre siste årene, se § 8-12, og er fortsatt arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
5. Medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger og har blitt arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, se § 8-2 andre ledd, innen seks måneder etter at foreldrepengene opphørte.

1. Vilkåret i § 11-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.
2. Arbeidsavklaringspenger gis ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent.

1. Medlemmet har fravær ut over én dag per meldeperiode som ikke skyldes sykdom eller sterke velferdsgrunner.
2. Medlemmet unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, se § 11-10 andre ledd.
3. Medlemmet er kommet i fullt arbeid.
4. Medlemmet oppholder seg i utlandet ut over fire uker per kalenderår, se § 11-3 tredje ledd.
5. Medlemmet er i utlandet uten at Arbeids- og velferdsetaten har godkjent oppholdet, se § 11-3 tredje ledd.
6. Medlemmet avtjener lovbestemt tjenesteplikt (verneplikt).
7. Medlemmet er i fengsel, varetekt eller gjennomfører straff i frihet.
8. Medlemmet får fulle sykepenger eller full uføretrygd fra folketrygden.

1. medlemmets sak om arbeidsavklaringspenger har vært opphørt, eller
2. medlemmets arbeidsevne er ferdig avklart, eller
3. medlemmet har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker, se § 11-17.

1. utgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
2. utgifter til hjemreiser under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
3. nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med et arbeidsrettet tiltak eller i forbindelse med arbeid etter at tiltaket er gjennomført,
4. nødvendige utgifter til barnetilsyn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak,
5. nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak.

1. vedkommende ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i trygden, eller
2. vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år.

1. beregnet av grunnlaget etter § 12-11 første ledd minst vil svare til halvparten av høy sats etter § 12-13 andre ledd tredje punktum, eller
2. beregnet på grunnlag av perioder med medlemskap minst vil svare til halvparten av minsteytelsen etter § 12-13 andre ledd.

Framtidig trygdetid skal ikke regnes med, se § 12-12 femte ledd.

1. 3,3 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene.
2. 3,5 ganger grunnbeløpet for enslige,
3. 4,5 ganger grunnbeløpet for medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør.

1. vedkommende er medlem i trygden etter § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd, og
2. barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller barnet er medlem i trygden etter § 2-5 andre ledd.

1. Vilkåret i § 12-2 om minst fem års forutgående medlemskap gjelder ikke.
2. Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
3. Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.