Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad NHO Transport takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035, med tilhørende endring av klimaloven. Foreningens uttalelse følger vedlagt. Hilsen Jofri Lunde NHO Transport Vedlegg Høringsinnspill endring av klimaloven_NHO Transport_24-12-12.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Avvikle klimaloven. Kutt i klimagassutslipp er et politisk mål, men hvor høyt det skal prioriteres i forhold til andre politiske mål i årene fremover bør alltid være opp til politisk ledelse. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Klimaloven bygger på feil grunnlag. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har mer enn 2,58 millioner km² med kalde havområder innenfor 200-milsgrensen (sjømil) som ikke er inkludert i klimaregnskapet. Kaldt hav a

Dato: 29.12.2024 Svartype: Med merknad Norges klimamål er basert på at vi har en klimakrise og at utslipp av CO2 er årsaken til dette og derfor må reduseres. Vi har ikke en klimakrise, og CO2 er ikke årsaken til klimakrisen eller til oppvarming av jordkloden. Dette er det solen som styrer. Det er godt dokumentert at det er sånn i forskning hos forskere som baserer seg på faktiske målinger. IPCC rapporten viser heller ikke kategorisk at vi har en klimakrise, men den er uansett basert på datamodel

Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Her er mitt høringssvar til regjeringen. Vennligst videresende til så mange som mulig. Fristen er innen i morgen, 31/12-2024 kl 23:59 Klimaloven bygger på feil grunnlag. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har

Dato: 16.12.2024 Svartype: Med merknad INNSPILL FRA LOFOTRÅDET OG LOFOTEN DE GRØNNE ØYENE TIL: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 I 2020 gikk Lofotens seks kommuner, gjennom Lofotrådet IPR, sammen med energiselskapet Lofotkraft og destinasjonsselskapet Destination Lofoten for å utvikle det privat-offentlige partnerskapet Lofoten De grønne øyene 2030 (DGØ). I 2022 vedtok partnerskapet og alle seks Lofotkommunene Veikartet for Lofoten DGØ, som er et helhetlig samfunnsutviklingsp

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Se vedlegg. Vedlegg Høring - forslag om endring av klimaloven Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill – Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget om endring av klimaloven . For å bidra til forutsigbare rammevilkår for kommuners bidrag inn i omstillingen til lavutslippssamfunnet, anbefaler kommunen at: Regjeringen setter et innenlandsk utslippsmål for 2035 som er i tråd med målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Strategi for departementenes arbeid med klima og omstilli

Dato: 29.12.2024 Svartype: Med merknad Vi er negative til en lov med fortsatt økte innstramninger i klimaloven til norsk husholdninger og næringsliv. Dette fordi det medfører en rekke negative følger for innbyggerne: Økonomiske Kostnader: Økte klimamål fører til høyere kostnader for både bedrifter og husholdninger. Ifølge SSBs analyser kan marginalkostnaden for utslippsreduksjoner bli betydelig høyere ved strengere mål, noe som kan redusere BNP og øke kostnadene for både privatøkonomi og offentl

Dato: 25.11.2024 Svartype: Med merknad Til: Klima- og miljødepartementet Analyse- og virkemiddelseksjonen P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Fra: Lavrentius Holding AS Arendal 25.11.2024. Kongshavnveien 29 4812 Kongshavn Angående: Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035, med referanse 24/3557. Hei, Vi har en fin løsning på dette. Istedenfor å bruke mye penger på å kjøpe klimakvoter som ikke minsker noe utslipp noe sted, så kan vi med våre nye energi

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til høring om forslag til nytt klimamål for Norge for 2035. Som transportetat skal Kystverket legge til rette for effektiv sjøtransport og fungerende havner, og at sektoren bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål. Miljødirektoratet har overordnet ansvar for kunnskapsgrunnlaget med hensyn til potensialet for utslippskutt på de forskjellige samfunnsområdene. Miljødirektoratet fremholder at med styrket virkemiddelbruk, kan utslippene i 2035 fra i

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Vedlagt ligger Kulturdirektoratets høringssvar på forslag om endring av klimaloven. Vedlegg Høringssvar - Forslag om endring av klimaloven Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2034.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Vedlegg ~ 24_02937-6 Høringssvar fra KS til forslag om endring av klimaloven_ Regjeringens forslag til _ 467781_2_0.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 03.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar på forslag til endring av klimaloven – Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 Jeg viser til regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035 og høringen om endring av klimaloven. Som privatperson vil jeg sterkt understreke nødvendigheten av å innføre kjernekraft som et avgjørende tiltak for å nå Norges klimamål i perioden 2031-2035. For å sikre at Norge når sine klimaforpliktelser og reduserer CO2-utslippene kraftig, er det helt nø

Dato: 18.12.2024 Svartype: Med merknad SKOGENS NETTO CO2-OPPTAK SOM NØKKELFAKTOR I KLIMAPOLITIKKEN Klimarealistenes høringssvar til høringsnotat om kommende justering av Norges utslippsmål Prof. emer. Dr. philos. Olav Martin Kvalheim Sammendrag I høringsnotat, utsendt av Klima- og miljødepartementet (KMD), ber regjeringen om innspill til målsetting for kutt i CO2-utslipp i 2035 innenfor et spenn på 55 – 80% i forhold til referanseåret 1990. Regjeringen ønsker også råd om utformingen av målet. Re

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar om ny klimalov fra Klimapartnere Vestland Høringsuttalelse: Klimapartnere Vestland er et partnerskap som jobber for å omstille næringslivet i Vestland i tråd med fylkets ambisjon om netto nullutslipp innen 2030. Partnerskapet består i dag av over 80 virksomheter fra privat næringsliv, akademia og offentlig sektor. Overordnet vil Klimapartnere Vestland kommentere bruken av begrepet lavutslippssamfunnet i 2050 fremfor begrepet nullutslippssamfunn.

Dato: 17.12.2024 Svartype: Med merknad Vedlegg 23_04246-4 Høringssvar - forslag om endring av klimaloven_ Regjeringens forslag til Norges ny 1558114_18_1.PDF Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 29.12.2024 Svartype: Med merknad Klimamålene er negative for norsk økonomi, og vil ikke påvirke klimaet i verden overhodet. Det er kun dyr symbolpolitikk og bør avvikles helt og holdent. Utslippsreduksjon bør komme som et resultat av innovasjon, ikke tvang. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 12.12.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 17.12.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Her er mitt høringssvar til regjeringen. Vennligst videresende til så mange som mulig. Fristen er innen i morgen, 31/12-2024 kl 23:59 Klimaloven bygger på feil grunnlag. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har

Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Til: Det kongelige klima- og miljødepartement: Departementet har 1. oktober 2024 bedt om høringsinnspill til oppdatering av klimaloven – med høringsfrist 1. januar 2025. Undertegnede foreslår å oppheve klimaloven og at den norske stat fratrer Parisavtalen. Undertegnede foreslår også prinsipalt å avvikle klimamålene, subsidiært å redusere dem. Departementet viser til EU-rapport som visstnok skal underbygge at ikke å gjennomføre klimatiltak vil være dyrere en

Dato: 12.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag om endring av Klimaloven fra Industri- og Næringspartiet Norge har allerede nådd EUs mål, og vi ser derfor ingen grunn til å innføre flere tiltak for å redusere CO2-utslipp. Vi reagerer også på at ikke skogen er tatt med i Norges CO2-regnskap, som det gjøres i andre europeiske land. INP sitt politiske program INP sitt politiske program understreker viktigheten av å opprettholde en sterk og konkurransedyktig industri og næringsliv, sa

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Viser til Øystein Sjølies uttalelse og bifaller denne. vh, håvard skutle Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Klimaloven bygger på feil grunnlag. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har mer enn 2,58 millioner km² med kalde havområder innenfor 200-milsgrensen (sjømil) som ikke er inkludert i klimaregnskapet. Kaldt hav a

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Helsedirektoratet Vi viser til Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 - regjeringen.no. Helsedirektoratet har mottatt høringen fra Helse- og omsorgsdepartementet for eventuelle innspill . WHO har pekt på klimaendringer som den største helsetrusselen i dette århundret.[1] Helsedirektoratet støtter at klimamålene følges opp med tilsvarende virkemidler for gjennomføring nasjonalt og glob

Dato: 04.12.2024 Svartype: Med merknad Takk for muligheten til å komme med innspill! Jeg ønsker å understreke viktigheten av at regjeringen tar sine egne departementer og utvalg på alvor. Miljødirektoratet har anbefalt kutt på 80 % for 2035, hvorav minst 60 % bør tas innenfor Norges grenser. Miljødirektoratet har også utarbeidet rapporten "Klimatiltak i Norge - kunnskapsgrunnlag 2024", som viser hvordan kutt kan gjennomføres. Jeg støtter de foreslåtte målene og tiltakene fra Miljødirektoratet. I

Dato: 11.12.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 16.12.2024 Svartype: Med merknad Vedlagte høringssvar ble vedtatt av Harstad kommunestyre i møte 21. november 2024. Vedlegg Høringsinnspill fra Harstad kommunestyre..pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Hafslund til "Forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035" Hafslunds syn oppsummert I 2025 skal alle land melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2030. Hafslund mener Norges mål bør være å redusere utslippene av klimagasser med minst 80 prosent i 2035, og at minst tre fjerdedeler av dette bør kuttes nasjonalt for å sikre omstilling, i tråd med Miljødirektoratets anbefal

Dato: 17.12.2024 Svartype: Med merknad I politisk sak 126/2024 vedk.høyring til framlegg om endringar i klimalova, vedtok kommunestyret i Gulen slik uttale: Gulen kommune er samd i at ein nytter fleksibilitet gjennom kjøp av internasjonale kvotar for å oppfylle klimamåla. Samstundes oppmodar kommunen om at det må vere ein balanse i tiltaka som òg tek omsyn til utvikling i distriktskommunane og lokalt sjølvstyre. Tiltaka må sikre lokal samfunnsutvikling, økonomi og energibehov, som tek vare på na

Dato: 18.12.2024 Svartype: Med merknad Forslag om endring av klimaloven: regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Høringssvar fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom Sammendrag Vi viser til høringsnotat om innspill til nytt nasjonalt klimamål. Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom foreslår følgende mål for 2035: Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med 75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Målet skal oppnås gjennom nasjonale klimatiltak. Utslippsreduk

Dato: 12.12.2024 Svartype: Med merknad Grong kommune støtter endring av Klimaloven og går inn for at utslippsmålene for 2035 forsterkes i forhold til dagens mål. En forsterking av målene for utslippsreduksjon er vesentlig for å overholde internasjonale forpliktelser. Grong kommune ønsker samtidig å legge vekt på følgende: 1. Nasjonale støtteordninger som Miljødirektoratets klimasatsordning er avgjørende for å utløse kommunale tiltak, og må videreføres og styrkes. 2. Klimatiltak i landbruket må s

Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Her er mitt høringssvar til regjeringen. Vennligst videresende til så mange som mulig. Fristen er innen i morgen, 31/12-2024 kl 23:59 Klimaloven bygger på feil grunnlag. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har

Dato: 29.12.2024 Svartype: Med merknad Klimaloven bør avvikles. Prosent kutt, og annet fokus på slikt må bestemmes politisk gjennom eventuelle årlige vedtak, og ikke fastlåses i lovs form. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Bærende prinsipp Enhver lov må ha et dobbelt formål: Den må både fortelle hva som vil skje dersom loven ikke brytes (følges) og dersom den brytes (ikke følges). Dette handler om den intenderte effekten av en lov. Enhver lov har et dobbelt kybernetisk (reguleringsteknisk) formål. Det skal forhindre tenkte konsekvenser av gitte handlinger ved at disse blir forhindret fra å skje (kybernetisk sett en «feed forward»-funksjon) og straffe gitte handlinger når de s

Dato: 18.12.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev av 1. oktober 2024. Færder kommune har mottatt og vurdert regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035, samt tilhørende høringsnotat. Vi takker for muligheten til å gi en høringsuttalelse. Her følger våre merknader til høringen: I. Tidlig innsats er viktigst Færder kommune vil påpeke at klimagassutslipp akkumuleres over tid. Det er den totale mengden utslipp som avgjør omfanget av klimaendringene, ikke om vi oppnår et bestemt niv

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Siden 1990 Norge økt sitt utslipp av CO2. Samtidig har vi klart å redusere utslippet av de andre klimagassene. Samlet har Norge redusert klimagassutslippet sitt med 9-10 prosent siden 1990. Dette er ekstremt lavt sammenliknet med andre land . Storbritannia har et av verdens strengeste klimamål, hvor de først satt et mål på 78 prosent reduksjon innen 2025. Dette har de nå økt med ytterligere 3 prosent, som gir et mål på 81 prosent reduksjon sammenliknet med

Dato: 23.12.2024 Svartype: Med merknad Framtiden i våre henders innspill til Norges klimamål 2035 Framtiden i våre hender takker for muligheten for å komme med innspill til Norges nye klimamål for 2035, som vil komme som en endring til Klimaloven. Som Norges største miljøorganisasjon med over 48 000 medlemmer erfarer vi at de vi representerer etterlyser et økt tempo i klimaomstillingen, og ser på Norges innmelding av klimamål til Nationally Determined Contributions under Parisavtalen som en muli

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Innspillet er lastet opp som vedlegg da det ikke kunne lastes opp i skjemaet i sin helhet. Vedlegg ForUMs-innspill-til-Norges-nye-NDC (1).pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til «forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035» I høringsnotatet sies det: «Regjeringen foreslår at det nye målet som meldes inn til FN som en del av vår forpliktelse under Parisavtalen, også lovfestes i klimaloven. Klimalovens formål er å fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050, og videre fremme åpenhet og offentlig debatt om status

Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Norges utslippsmål for 2035 bør være ambisiøst nok til at det passer som en stasjon på veien til netto null utslipp i 2050. Parisavtalen krever at Norge som rikt land presenterer et mål som dekker hele økonomien. Imidlertid er om lag halvparten av den norske økonomien dekket av EUs kvotehandelssystem (ETS) Den store utfordringen for Norge har, siden Kyoto-protokollen ble fremforhandlet i 1997, vært å redusere innenlandske utslipp. Men en annen utfordring ha

Dato: 12.12.2024 Svartype: Med merknad Norge har allerede nådd EU's klima mål. Norge må ta skogen med inn i C/O 2 regnskapet. Regjering og storting må nå ta hensyn til folk som bor i dette landet og ikke tro at lille Norge skal redde verden. Vi skal selvsagt gjøre vårt, men hårete klimamål som rikinger i Europa regner seg ut til mens de sitter i sine små privatfly på vei til Sveits eller Dubai er kun oppkonstruert for å beskytte de rikeste og legge alt ansvar på den vanlige mannen i gata som må

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Forslag til innspill til oppdatering av klimaloven. Ønsker primært å avvikle klimaloven i sin helhet. Sekundært, dersom loven skal beholdes bør ambisjonsnivået svekkes, ikke styrkes, og vil herved henvise til Øystein Sjølie sin høringsuttalelse og bifaller innholdet hans i sin helhet. Eivind Endresen Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer"

Dato: 20.12.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen

Dato: 14.10.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Der er vesentlige svakheter ved de norske utredningene som ligger til grunn for oppdatering av Klimamålene, for eksempel Klimautvalgets utredning NOU 2023: 25 ´Omstilling til lavutslipp´. Flere av manglene er klart identifisert i enkelte av høringsuttalelsene til NOU 2023: 25. Deriblant at utredningen ikke tilfredsstiller kravene i Utredningsinstruksen. At det er en alvorlig mangel ser man klart av det Regjeringen selv skriver om utredningsinstruksen (https

Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Klima- og miljødepartementet Oslo, 31.12.2024 Høringsinnspill fra Cloudberry Clean Energy ASA Cloudberry Clean Energy ASA (Cloudberry) setter pris på muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag om Norges nye klimamål for 2035. Cloudberry er et nordisk fornybarselskap som utvikler, eier og drifter vannkraft-, vindkraft- og solkraftverk i Norge, Sverige og Danmark, og er på hovedlisten til Oslo Børs. Vi er dedikert til å drive overgangen til en bære

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra CICERO NDC I henhold til Parisavtalen skal landenes oppdaterte NDCer legge til grunn høyest mulige ambisjon, og Annex 1-land skal lede vei ifølge sentrale prinsipper i FNs klimakonvensjon. Det hviler derfor et spesielt ansvar på et velstående land som har bygd mye av formuen på petroleumsvirksomhet. Norges oppdaterte klimamål bør være i tråd med nøkkelfunn fra 6. rapportsyklus fra FNs klimapanel, som fremhever betydningen av raske, dype

Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill fra Changemaker til endring av klimaloven og Norges nye klimamål til FN Changemaker setter pris på å få komme med innspill til regjeringens forslag om å lovfeste Norges klimamål for 2035. Målet vil være et viktig steg for å styrke norsk klimapolitikk og bidra til at vi oppfyller våre forpliktelser under Parisavtalen. Norges klimamål bør ikke bare reflektere våre ambisjoner, men også vårt ansvar som en rik oljenasjon med betydelige historiske

Dato: 31.12.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Buskerud fylkeskommune understreker viktigheten av at våre innspill sees i lys av vår rolle som samfunnsutvikler, og fylkeskommunens spesifikke tjenester og ansvar. Høringssvaret fra Buskerud fylkeskommune er overordnet og går ikke i detalj på hvordan våre tjenester og oppgaver berøres. Buskerud fylkeskommune understreker viktigheten av at Norges nye klimamål for 2035 er i tråd med Parisavtalen. Kommunene og fylkeskommunene vil være aktive samarbeidspartner

Dato: 12.12.2024 Svartype: Uten merknad Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"

Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Bærende prinsipp Enhver lov må ha et dobbelt formål: Den må både fortelle hva som vil skje dersom loven ikke brytes (følges) og dersom den brytes (ikke følges). Dette handler om den intenderte effekten av en lov. Enhver lov har et dobbelt kybernetisk (reguleringsteknisk) formål. Det skal forhindre tenkte konsekvenser av gitte handlinger ved at disse blir forhindret fra å skje (kybernetisk sett en «feed forward»-funksjon) og straffe gitte handlinger når de s

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Overordnet kommentar. Høringsukastet er uklart og upresist formulert. En del setninger er vanskelige å forstå og dermed også vanskelige å svare på, f.eks. innledningen i punkt. 3.2.3. Vi holder på at Klimautvalget 2050 har kommet med veldig mange gode innspill som regjeringen bør følge opp.Vår anbefaling er derfor: Følg rådene som er framsatt i Rapporten fra Klimautvalget 2050! Kvotekjøp som klimatiltak. I Hurdalserklæringen lovet regjeringen at Norge skal

Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Bergen bystyre behandlet saken i møtet 17.12.2024 sak 502/24 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 slik den fremkommer av byrådets forslag. Under følger Bergen kommunes høringsuttalelse i tråd med det ovennevnte: Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer, og Norges klimamål må reflektere dette. Bergen er en foregangskommune i k

Dato: 21.11.2024 Svartype: Med merknad Asker kommunes høringsinnspill til forslag om endring av klimaloven og regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 Asker kommune viser til høring av forslag om endring av klimaloven og regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035, og gir følgende innspill til forslaget. Høringsinnspillet ble vedtatt i Formannskapet 19.11.2024. Norge bør sette mål om 80 prosent utslippsreduksjon innen 2035, hvorav 60 prosent oppnås gjennom innenlands utsli

Dato: 23.12.2024 Svartype: Med merknad Spekter sitt høringssvar på forslag om endring av klimaloven Spekters medlemsvirksomheter står for viktige bidrag i den grønne omstillingen av Norge. For at deres bidrag skal lykkes er det avgjørende at de har rammebetingelser som støtter deres grønne omstillingsarbeid. Det viktigste for Spekter er derfor klare nasjonale klimamål med tilhørende politikk, som gir forutsigbare rammer for virksomhetenes langsiktige omstilling. Det bør vedtas et ambisiøst, men

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Jeg bifaller Øystein Sjølie sitt høringssvar og vil avvikle klimaloven. Kutt i klimagassutslipp er et politisk mål, men hvor høyt det skal prioriteres i forhold til andre politiske mål i årene fremover bør alltid være opp til politisk ledelse. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-q

Dato: 23.12.2024 Svartype: Med merknad Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Amnesty International Norge takker for muligheten til å gi innspill på regjeringens forslag om endringer i klimaloven, herunder fastsettelse av Norges klimamål for 2035. Amnesty International Norge har tidligere påpekt at sammenhengen mellom klima og menneskerettigheter i liten grad er belyst i Norges styringsdokumenter i klimapolitikken. Klimapolitikken må utf

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Jeg mener at hele Klimaloven bør skrotes. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har mer enn 2,58 millioner km² med kalde havområder innenfor 200-milsgrensen (sjømil) som ikke er inkludert i klimaregnskapet. Kaldt

Dato: 31.12.2024 Svartype: Med merknad Klimaloven bygger på feil grunnlag. Norge har allerede langt oversteget EUs målsetninger, og jeg ser derfor ikke behovet for kostbare tiltak for å redusere CO2-utslipp. Med CO2-opptak i skog samt det enorme havet rundt Norge har vi et faktisk negativt CO2-regnskap, hvor naturen absorberer mer CO2 enn vi slipper ut: Norge har mer enn 2,58 millioner km² med kalde havområder innenfor 200-milsgrensen (sjømil) som ikke er inkludert i klimaregnskapet. Kaldt hav a

Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Innspill til Norges nye klimamål for 2035 Akademikerne viser til brev datert 1. oktober og takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet med Norges nye klimamål for 2035 Nivå på klimakrav Det nye klimamålet for 2035 bør være ambisiøst, realistisk og i størst mulig grad tverrpolitisk omforent for å sikre forutsigbarhet og utløse omstilling i næringslivet. Akademikerne støtter målsetningene som Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen og klimaloven.